Trygdeskandalen: Nav-ofre saksøker staten og krever oppreisning

– Det går på rettssikkerhet og ansvaret til staten overfor hver enkelt nordmann når den gjør feil. Nå opplever vi bare ansvarsfraskrivelse og trenering, sier Rune Halseth og Marianne Evensen.

Det er organisasjonen NAV-Oppryddingen, Rune Halseth, Marianne Evensen og en person til som saksøker staten.

De tre er piloter i en sak som kan få betydning for tusenvis av andre Nav-brukere. De ble feilaktig dømt for trygdesvindel. Halseth sonet blant drapsmenn og hardbarkede kriminelle. Evensen, som er kreftsyk, sonet 61 døgn i fengsel.

Staten nekter Nav-ofrene oppreisning med begrunnelsen at det ikke er hjemmel i norsk rett for dette. Nå har ofrene stevnet Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Nav og Justis- og beredskapsdepartementet. Kravene er:

• Oppreisningserstatning «fastsatt etter rettens skjønn»
• Forsinkelsesrente
• Innsyn i hemmelig rapport

Halv rente

Nav betaler bare halv rente på beløp de skylder brukerne. Når vanlige folk må betale forsinkelsesrente til det offentlige for sent innbetalt strøm, studielån eller lignende, er renten dobbelt så høy.

Nav-ofrene krever 37 millioner kroner for 7.500 saker som er meldt inn så langt, ifølge stevningen.

De krever også innsyn i en intern rapport i AID fra 2014 som kan vise at departementet forsto at Navs praksis var lovstridig lenge før skandalen ble offentlig.

– Rapporten vil kunne vise at rettsbruddene mot saksøkerne har pågått med
bevissthet om ulovlighet over mye lengre tid enn først fra 2019, uten at det ble gjort noe fra statens side med dette, skriver advokat Bjørn Kvernberg i advokatfirmaet Elden.

Regjeringen sier dokumentet er «organinternt» og unntatt fra innsyn.

– Alle steiner skal snus

Snart tre år etter skandalen ble kjent og regjeringen lovet at «hver stein skal snus», tør ingen spå om og når punktum kan settes.

– Nok er nok, sier Rune Halseth, leder i av Nav-Oppryddingen.

– Det er ikke antydning til å ta ansvar for den katastrofen Nav-skandalen faktisk er. Alle brukere må følge seg trygge på at det forvaltningen gjør er riktig, sier Evensen.

Deres sak kan skape presedens for de 7.500 sakene som er meldt inn. Men de tror det dreier seg om mange tusen flere personer.

– Vi får inn nye saker hele tiden. Og den fortsetter bare å ese ut. Det er rett og slett en skandale, sier de.

Ønsker millioner i oppreisning

Trygdeskandalen reiser en rekke nye juridiske spørsmål som det ikke finnes rettspraksis for. Blant annet åpner ulike lover for oppreisning for ulike forhold. Statens sivilrettsforvaltning tilkjente i vår Marianne Evensen 100.000 kroner i erstatning.

Hun mener summen er for lav. Hun krever et høyere beløp og ønsker å anke vedtaket. Men staten nekter henne fri rettshjelp fordi saken ikke har «prinsipiell interesse».

– Hvor stor oppreisning synes dere er rimelig?

– Vi tror ikke det er smart å gå ut med en sum. Men det bør være noen ekstra nuller bak, sier Evensen.

AID mener at det ikke foreligger ikke noe rettslig grunnlag for krav på oppreisning etter «ulovfestede erstatningsrettslige prinsipper».

– Ettersom departementet ikke deler vurderingen av at det her foreligger rettslig grunnlag for oppreisning, kan departementet heller ikke se behov for å gå nærmere inn på hvilket skyldkrav som ville vært krevd, skriver AID.

I strid med EØS-avtalen

Trygdeskandalen ble kjent i oktober 2019. Daværende arbeidsminister Anniken Hauglie erkjente at Nav siden 2012 hadde truffet tusenvis av ugyldige vedtak.

Mange ble nektet ytelser eller fikk krav om tilbakebetaling av ytelser. Begrunnelsen var at de hadde oppholdt seg utenfor Norge i andre land innenfor EØS som Danmark eller Sverige. Det er i strid med EØS-avtalen som Norge inngikk i 1994.

Advokat Bjørn Kvernberg beskriver saken slik:

« ... mange tusen norske borgere var utsatt for uberettiget forfølgelse i annet EØS/EU land, tilbakekall av trygd, vedvarende stigmatisert gjennom stempel som trygdebedrager, og for mange både anmeldt av Nav til politiet og senere straffedømt og sonet nedverdigende fengselsopphold i en stat som
selverklært omtaler seg som «velferdsstat».

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) svarer i en e-post:

«Det vil ikke være riktig å uttale meg nå om innholdet i søksmålet som er rettet til staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet med flere. Vi vil komme med et tilsvar til stevningen i henhold til frist fra Oslo tingrett.»

SVs Grete Wold sier det er bra at de krever oppreisning for urettferdigheten de har blitt og fortsatt blir utsatt for.

– Det burde ikke være Nav-ofrene som rydder opp etter skandalen. Det burde regjeringen gjøre selv. Det er deres ansvar. Før Solberg-regjeringen, og nå Støre-regjeringen, sier hun.

Wold mener det er en «ny skandale at ofrene for Nav-skandalen ikke har fått tilstrekkelig erstatning og oppreising».

– Det er opplagt at de, i tillegg til å få tilbakebetalt penger de skulle hatt, burde fått erstatning for «tort og svie», sier hun.