Borettslag som satser på solceller, straffes med avgift på egen strøm

Investerer borettslaget ditt i solcellepanel? Da må du betale avgift til staten og nettselskapene for å bruke din egen strøm.

Nesten 1 million husstander som bor i leilighet i Norge, kan bli straffet økonomisk om de velger å bli mer klimavennlig.

– Borettslag og sameier må betale elavgift og nettleie på solstrøm de produserer og bruker selv. Småhus og næringsbygg er fritatt.

Det forklarer administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er sammenslutningen for boligbyggelag i Norge.

Finansdepartementet skriver i en e-post at de ser på saken.

Den litt tekniske forklaringen på forskjellsbehandlingen er slik: Borettslag og sameier produserer strøm under én fellesmåler. Men de forbruker strøm over hver enkelt beboers strømmåler. Det fører til at hver husstand må betale fulle avgifter og nettleie, selv om strømmen kommer fra deres egne solceller.

– Dermed blir det lite lønnsomt å produsere og bruke egen solstrøm. Nettleie og elavgift er kanskje det viktigste hinderet som myndighetene setter opp, ifølge NBBL-direktøren.

Han mener fritak fra nettleie for borettslag og sameier burde vært løst for lenge siden.

700 millioner i året.

Det kan bli snakk om store summer. Dersom man kledde alle borettslagstak i Norge med solceller, blir det en melkeku for staten og nettselskapene.

Med dagens system ville staten og nettselskapene ta inn totalt 700 millioner i året på at beboerne brukte egenprodusert strøm. 430 millioner i nettleie og 270 millioner i elavgift. Det viser NBBLs beregninger.

Dette er avgifter som de som setter opp et solpanel på en enebolig eller et næringsbygg altså ikke trenger å betale.

– Det er som om du har en egen brønn, men må likevel betale avgift til det kommunale vannverket. Noe ingen med egen brønn må gjøre, sier Fredriksen.

Strøm til 725.000 elbiler

Norske borettslag og sameier utgjør over 900.000 boliger. De har 12,3 millioner kvadratmeter tak. Mange av disse kan benyttes til solanlegg. Det betyr solanlegg på områder som tilsvarer 1800 fotballbaner.

– Vi kan produsere strøm som tilsvarer årlig forbruk til mellom 520.000 og 725.000 elbiler, forklarer Fredriksen.

Trenger mer strøm

– Norge er trolig det landet i verden som bruker mest strøm til å varme opp boliger. Vi burde være mer opptatt av slike tiltak. Det kan frigjøre strøm til andre formål, sier Fredriksen.

Det er kjent at både energiøkonomisering og investering i for eksempel solenergi, har vært vanskelig å få til å borettsslag.

Bakgrunnen er at dette er investeringer som borettshaverne eller sameierne må dekke. Det slår ut på felleskostnadene.

Derfor er det ofte tunge beslutninger å få igjennom på årsmøter.

– Det blir ikke lettere å få til dette når myndighetene legger hindringer i veien, sier han.

Disse avgiftene kommer i tillegg til at Enova i år kuttet i ordninger for borettslag. Enova er statens verktøy for en mer miljøvennlig bruk og produksjon av energi. Bakgrunnen er at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener at «mange energieffektiviseringstiltak er lønnsomme uten støtte.»

Finansdepartementet utreder

Statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet erkjenner problemet som er spesielt for borettslagene når det gjelder avgifter og investering i solceller.

I en e-post skriver han : «Skattedirektoratet sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat har utredet mulighetene til å utforme fritaket på en bedre måte og innenfor rammen av EØS-avtalen.»

«Finansdepartementet ser nå på forslag til endringer sammen med Olje- og energidepartementet. Vi ser frem til å komme tilbake til denne saken så snart som mulig,» skriver han.

Nye nettariffer

På bordet i Olje- og energidepartementet ligger det også et forslag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om nye nettariffer. Der har de ligget en stund.

OEDs informasjonsavdeling skriver til Aftenposten at de ikke vet når de vil fastsette de nye tariffene.

NVE ønsker å øke den faste delen av nettleien. Fredriksen sier at NVEs forslag vil bidra til å true lønnsomheten til lokal energiproduksjon i borettslag.

Han mener at en vesentlig høyere fastavgift generelt vil øke nettleien for borettslaget. Dermed blir det mindre lønnsomt for borettslag å produsere egen ren energi.

Når den faste delen av nettleien øker på bekostning av den delen som varierer etter strømforbruk, blir det også mindre lønnsomt å spare strøm.

Men hvordan den fremtidige nettleien blir, skal olje- og energiminister Tina Bru avgjøre.