Michael Tetzschner: – Dette er et oppgjør med en uansvarlig arbeidsform
En enstemmig kontrollkomité ber Stortingets presidentskap å følge loven.
Høyres medlem og nestleder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Michael Tetzschner, har vært den førende kraft i det som mer og mer fremstår som et oppgjør med Stortingets administrative ledelses arbeidsform, innbefattet presidentskapet.
Stortingets kontrollkomité har behandlet Riksrevisjonens rapport om byggeskandalen Prinsens gate 26.
Rapporten inneholder en betydelig uenighet mellom Riksrevisjonen og presidentskapet om en rekke forhold rundt prosjektet og årsakene til overskridelsene.
På alle punkter har kontrollkomiteen gitt Riksrevisjonen medhold.
Presidentskapet brøt loven
I et fem punkts vedtak, som Stortinget kommer til å slutte seg til tirsdag, slås det fast at presidentskapet brøt loven da det i strid med anbudsreglene utvidet prosjektet med å pusse opp Prinsens gate 26. Et prosjekt som er blitt 700 millioner kroner dyrere.
– Dette er et oppgjør med en uansvarlig arbeidsform, sier Michael Tetzschner til Aftenposten om de fem punktene som komiteen enstemmig har sluttet seg til.
Han utdyper det slik:
– Presidentskapet oppfatter seg som et besluttende organ. Dette startet som et oppussingsprosjekt til 70 millioner kroner. Vi slår fast at Stortinget skal få saken før den i realiteten er avgjort. Det er Stortinget som skal få si om de vil ha et prosjekt som dette eller ikke. Og det skal skje på et solid grunnlag.
I innstillingen fra kontrollkomiteen ligger det enstemmige forslaget til vedtak.
De fem punktene savner trolig sidestykke i Stortingets historie. Da komitéleder Martin Kolberg presenterte dem sa han blant annet:
– Presidentskapet holdt ikke komiteen informert løpende på en slik måte at Stortinget ikke visste hva man har vedtatt.
Kolberg la til at komiteen har presisert at alle vedtak skal følge loven.
Slikt strammer Stortinget opp presidentskapet:
1. Presidentskapets plikt til å påse at konstitusjonelle regler overholdes, innebærer også å legge til rette for at Stortinget kan ta reelle avgjørelser på et forsvarlig grunnlag. Det innebærer at alle opplysninger som er nødvendige for behandlingen av saker, skal legges frem, og at uriktige eller villedende opplysninger ikke skal legges frem for Stortinget. Saker som presidentskapet legger frem for Stortinget, skal underbygges på en slik måte at Stortinget kan foreta en forsvarlig og selvstendig behandling av dem. Stortinget skal ha informasjon som gjør det i stand til å foreta en forsvarlig vurdering av innhold og virkning av de vedtakene som fattes. Stortinget legger til grunn at Presidentskapet skal gi korrekt og rettidig informasjon til Stortinget i plenum og underretter om forhold av betydning.
2. Presidentskapet forutsettes for fremtiden å forholde seg til Stortinget som bevilgende og besluttende organ etter Grunnloven.
3. Stortinget innskjerper at hovedinstruks for økonomiforvaltning i Stortinget og hovedinstruks for virksomhetsstyring i Stortingets administrasjon tilsier at anskaffelser og økonomiforvaltning skal skje i samsvar med gjeldende lover og regelverk.
4. Stortinget konstaterer at anskaffelsesregelverket omfatter lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrift. Stortinget viser til Riksrevisjonens funn og beklager at avtalen om prosjektering inngått etter anbud ble utvidet i strid med lov om offentlige anskaffelser.
5. Presidentskapet pålegges å rapportere til Stortinget om den videre utvikling i økonomi og fremdrift i byggeprosjektene hver for seg og samlet, samt å synliggjøre de tilleggskostnadene Riksrevisjonen mener skulle vært tilordnet prosjektregnskapet.
Les også: Dette er de ni punktene Riksrevisjonen kritiserer Stortingets administrasjon for.
Thomessen: Tar kritikken på alvor
– Vi skal ta kritikken på største alvor. Og presidentskapet vil håndtere dette slik at vi finner gode, omforente løsninger å gå videre med, sier stortingspresident Olemic Thomessen til Aftenposten.
– Vi har allerede igangsatt et arbeid når det gjelder anbefalingene Riksrevisjonen har kommet med. I tillegg vil vi gå inn i komiteens merknader og forslag til vedtak, og håndtere dette videre på en god måte, sier han
– Hvordan opplever du personlig å få så sterk kritikk, også fra partifeller?
– Det er aldri noe hyggelig å få den type kritikk. Den retter seg mot flere presidentskap, vi har vært her siden 2013, og er et klart signal om at vi må ta dette på alvor.
Høyre ikke mistillit
– Ville ikke en naturlig følge av en slik kritikk bety mistillit også fra Høyres side?
– Nei, presidentskapet er et organ som skal ivareta visse funksjoner i Stortinget og representere oss utad. Det er ikke et besluttende organ, men et internt organ som skal hjelpe oss med visse spørsmål. Det velges hvert år ved begynnelsen av sesjonen, så det er ikke naturlig å bruke mistillit, sier Tetzschner.
Slik fikk Riksrevisjonen saken: Stortinget som ba Riksrevisjonen om å undersøke kostnadsoverskridelsene.
I komiteens innstilling kritiseres ikke Stortingets administrasjon ved direktør Ida Børresen direkte. Komiteen bruker begrepet «Stortingets administrative ledelse» som dermed er presidentskapet. Men flere enkeltrepresentanter har kritisert Børresen, som overfor Aftenposten gir beskjed om at hun ikke vil kommentere saken.
Svekker saken overfor Multiconsult
Stortingets presidentskap har i denne saken pekt på rådgivningsfirmaet Multiconsult som ansvarlig for overskridelsene. Multiconsult har hatt ansvar for prosjekteringen og har avvist dette.
– Men vil ikke en slik kritikk svekke Stortingets mulighet til å vinne frem med et eventuelt erstatningssøksmål mot Multiconsult?
– Nei, Riksrevisjonens funn står på egne ben. Den har slått fast uansett hvordan en eventuell rettstvist med Multiconsult ender, så er det her i huset det har sviktet, slår Tetzschner fast.
