Politikk

Politikerne snakker om tidlig innsats. Denne erfarne læreren mener det handler om én ting: – Det er enkel matematikk

Mer enn 60.000 barn har i disse dager sin aller første skoledag. Politikerne kappes om å få bukt med at hver fjerde elev slutter før de har fullført videregående. Resept: Tidlig innsats for de yngste elevene.

Hans Hübert har vært kontaktlærer ved Huseby skole i snart 20 år, blant annet for Vladislav Rymsha (8) og Selma Eriksen Haugen (8). Hüberts mor var lærer i 39 år ved Huseby skole. Bestefaren hans og oldefaren hans var også lærere.
  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist
  • Olga Stokke
    Journalist

Spent, nysgjerrig og motivert møter over 60.000 smårollinger til første skoledag disse augustdagene. I starten skal de bli kjent med nye venner og rutiner. Men så blir det fort alvor.

Vil årets førsteklassinger mestre skolehverdagen og fullføre videregående skole? Faktum er at hver fjerde elev ikke fullfører videregående i løpet av fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I årets valgkamp er «tidlig innsats» politikernes mantra for å sikre at barn kommer i mål med 13 års grunnopplæring.

  • Flere og flere elever går ut av 10. klasse uten karakter i mer enn halvparten av fagene.

Erfaren lærer: Maks 20 barn i klassen

Hans Hübert (56) er en erfaren lærer:

– Tidlig innsats. For meg handler det om å se barnet som en helhet, å snakke til hjertet ikke bare hjernen. Derfor bør det være en øvre grense på 20 elever pr. klasse, sier Hübert.

Leste du denne? Andelen unge uføre er doblet på ti år. – Jeg må bare få en lærlingeplass eller hjelp.

På Huseby skole i Oslo hvor Hübert underviser er det allerede assistenter i fire av fem førsteklasser. Han sier han gleder seg til å møte sine 28 annenklassinger etter ferien. Da han i 1998 startet å undervise ved skolen, hadde han 11 elever i klassen.

– For oss som står midt oppe i det, sier det seg selv at man får brukt mer tid på hver enkelt, med færre elever i klassen. Det er enkel matematikk.

Hübert mener at hvis en klasse overskrider 20 elever, bør det utløse et krav om to voksne. På hans skole er det assistenter i fire av fem førsteklasser.

Skolebesøk før skolestart

Politikerne satser på skole denne valgkampen, og de har selvfølgelig vært på skolebesøk – før skolestart.

St. Sunniva skole, 10. august: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg, samt tre statsråder, synger «hode, skulder, kne og tå» med barna før de legger frem Høyres skolepakke med 11 tiltak.

Partiet vil innføre en plikt til å gi intensivopplæring til elever som blir hengende etter. 3000 lærere skal bli «lærerspesialister» og gi tidlig innsats slik at de yngste knekker lese-, skrive- og regnekoden.

Statsminister Erna Solberg, og ikke mindre enn tre Høyre-statsråder, møtte opp på St. Sunnvia skole for å presentere Høyers tidlig innsats-pakke.

Nordpolen skole, 16. august: Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre (Ap) snakker om det som kanskje gjør mest inntrykk i løpet av valgkampen – møter med de unge som står utenfor arbeidsliv og utdanning.

«Norge har ikke råd til at 15.000 elever hvert år forlater skolen uten fagbrev eller studiekompetanse», står det i presseskrivet.

Aps 18 punkter inneholder blant annet 3000 nye lærere og en norm for lærertetthet, i første omgang på 1.–4. trinn.

Jonas Gahr Støre og Trond Giske holdt pressekonferanse om Aps skolepolitikk på Nordpolen skole i Oslo onsdag.

Lærer Hans Hübert om valgløftene

Lærer Hans Hübert har fått med seg noen valgkamper. Da han sammen med Aftenposten går gjennom skoleløftene til Høyre og Ap, kommer han med utbrudd og kommentarer:

Hans Hübert har vært kontaktlærer ved Huseby skole i snart 20 år. – Det politikerne har fanget opp, er at spesialundervisningen vris over på de aller minste. Det er bra, sier han.
  • 3000 flere lærere (Ap): – Fint det, men hvor skal de ta dem fra? Lærertettheten varierer dessuten mellom skolene, også i samme by.
  • Garantert hjelp fra første dag med lærerspesialister og intensivundervisning for elever som sliter (Ap og Høyre): – Ja, det er ikke så dumt. På Huseby med 750 elever har vi i år fått én lærerspesialist, det er positivt og et skritt i riktig retning, men det ideelle hadde selvsagt vært å ansette enda flere.
  • Nedre grense for skolekvalitet (Høyre): – Hva betyr det? Høres ut som hoteller som får stjerner i Michelin-guiden.
  • Gjøre AKS (SFO) mer skoleorientert (Ap): – Det er jeg enig i, i dag blir det vel mye oppbevaring med fargelegging.
  • Sikre 20 minutter matpause (Høyre): – Det har vi allerede.
  • Lovfeste samarbeidsplikt mellom barnehage og skole (Høyre): – Det er viktig, men det finnes en ordning.
  • Plikt til å drive oppsøkende virksomhet, «banke på dører», for å få minoritetsbarn inn i barnehager (Høyre): – Man kan jo begynne med å fjerne kontantstøtten.
  • Alle barn bør bli lest for minst en time i uken: – Skal de ha oppsøkende virksomhet for å sjekke det også? Men alle unger fortjener å bli lest for.
Hans Hübert utfordret førsteklassingene sine til lesekonkurranse i sommerferien: Han skulle lese mer enn hele klassen tilsammen. Til nå har han lest 7000 sider. Hvem som vant, blir klart denne uken.

Ingen enkle løsninger

– Så vidt jeg vet er det ingen norske undersøkelser som har sett grundig på om tiltak tidlig i skoleløpet virker inn på frafallet i videregående, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Hun mener dette er komplekse problemstillinger, uten enkle løsninger.

– Tospråklige elever med mindre norsk-erfaring vil ha stor gevinst av tidlig innsats, og er kanskje den «enkleste» gruppen å hjelpe, sier hun.

Elever som faller innenfor spesialundervisningen, må ofte vente for lenge på utredning hos PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste). For dem er det viktig med tidlig innsats før vanskene vokser.

For elever i «gråsonen» som ikke trenger spesialundervisning, men mer intensiv opplæring, vil som regel tidlig innsats ikke være nok, ifølge professoren.

Har forsket på intensiv ekstraopplæring

– For mange av elevene er det vedvarende innsats som gjelder. Det er fint å sette i gang tidlig, men hvis man gjør en innsats i barnehagealder eller de første par skoleårene, så betyr ikke det at de ikke trenger mer innsats.

Professoren og kolleger har forsket på intensiv ekstraopplæring både i barnehagen og skolen. Den siste studien er ennå ikke publisert, men her er 30 prosent av 1.-klassingene, de som kunne profittere på litt ekstra hjelp i matematikk, tatt ut og gitt ekstra undervisning tre ganger i uken i 20 uker.

– Vi ser at vi klarer å løfte elevene rett etter tiltaket, men hvis man tar tiltaket bort, faller mange av elevene som strever med læring, tilbake i det gamle sporet.

Partienes topp tre skoleløfter

– En vulgær jakt på det fordervede barnet

Intensjonen med tidlig innsats er god, men det hjelper ikke når status er at vi fortsatt leter etter riktig medisin mot frafall, mener Stine Vik.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer og fullførte i år en større analyse av internasjonale studier på tidlig innsats.

– Slik det drives i dag, er det en vulgær jakt på det fordervede barnet. Det har gått hals over hode her i Norge i jakten på å identifisere vansker hos barn.

Pedagogen har nøkkelen

Vik mener at tidlig innsats handler mer om å oppfylle et politisk mål enn å hjelpe barna som har behov for hjelp. Men hun er enig i at innsatsen må starte tidlig.

– Jeg tror det er viktig å starte i grunnskolen fordi det er en arena alle barna kommer inn i. Men før politikerne har konkrete ideer om hva tidlig innsats skal være, er det bortkastede penger.

– Hva er ditt råd til politikerne?

– Jeg tror at pedagogen sitter med nøkkelen. Det må være en del av pedagogens handlingsrom.

– Det finnes ingen garantier for læring

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, er ikke veldig begeistret, hverken for Høyres plikt til tidlig innsats eller Arbeiderpartiets lese-, skrive- og regnegaranti.

– Det finnes ingen garantier for læring. For oss er det ganske lett å fylle begrepet tidlig innsats med konkret innhold. Det handler om en minstenorm for lærertetthet både i skole og barnehage.

Stefen Handal sier det er utenkelig å få til tidlig innsats uten nok og kvalifiserte fagfolk. I tillegg mener han at den skolefaglige kompetansen i kommunene er svekket de siste årene, og at særlig små skoler i små kommuner sliter når de har lite kompetanse rundt seg de kan spille på.

– Har ikke sett store effekter av ekstra lærerinnsats

– Det er gode grunner til å tro at gevinsten av å satse på unge elever kan være stor, fordi det er mye som tyder på at problemet med frafall starter tidlig, sier Lars Johannes Kirkebøen, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han har forsket på blant annet skoleresultater, frafall og effekter av tiltak i skolen. Han er enig i at mer konkrete tiltak må til.

– Vi har ikke sett store effekter av ekstra lærerinnsats, særlig ikke i norsk forskning, sier Kirkebøen.

Han mener det er viktig at politikerne erkjenner at tiltak for tidlig innsats fortsatt er i en utprøvingsfase.

– Hvem lærte deg å lese?

Hans Hübert har vært kontaktlærer ved Huseby skole i snart 20 år. Han var den første læreren for Vladislav Rymsha (8) og Salma Eriksen Haugen (8).

I skolegården på Huseby skole kommer flere barn stormende mot oss.

– Hans! Hans!

En glad gutt kaster seg om halsen på sin gamle lærer fra første klasse. Vladislav Rymsha (8) svarer bekreftende på at han kan lese og skrive.

– Hvem lærte deg det?

– Han der, sier gutten og peker med et stort smil på læreren.

Så kommer Salma Eriksen Haugen (8) stormende, hun gir gamlelæreren en klem og setter seg på fanget hans.

– Hvem lærte deg å lese og skrive?

– Det var Hans! Jenta stråler mot læreren og klemmer armene rundt ham.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Skole og utdanning
  3. Utdanningsforbundet
  4. Spesialpedagogikk
  5. Trond Giske
  6. Erna Solberg
  7. Jonas Gahr Støre