Jonas Gahr Støre sier nei til olje i Lofoten – ja til trøffeltang

Oljen i Lofoten glapp for Jonas Gahr Støre. Nå snakker han bare om det vi skal leve av i stedet. Siviløkonom advarer mot satsing på «glansbilder».

Jonas Gahr Støre var heldig med været da han var med på tangsanking på yttersiden av Lofoten sammen med Angelita Eriksen og Tamara Singer. De to gründerne sanker tang også i vintersesongen.

– Det smaker jo trøffel!

Jonas Gahr Støre ligger i svart tørrdrakt utenfor en hvit strand på yttersiden av Lofoten og tygger ivrig. Han har nettopp puttet i seg en brun, våt dott han har plukket opp fra sjøen.

Plutselig gliser han og jubler begeistret:

– Trøffel. Utrolig!

Ap-lederen er på årets aller første valgkamptur, og har gode grunner for å starte nettopp i Lofoten: Også her har partiet blødd kraftig – spesielt til Sp – og har et solid gap å fylle 9. september.

I tillegg har Lofoten i årevis stått midt i det seige og symboltunge slaget om eventuell oljeleting her, på Senja og i Vesterålen. Et slag oljemotstanderne, i hvert fall inntil videre, nylig vant på Aps landsmøte.

– Men husk, vi vedtok ikke å verne og lage et naturreservat, men det motsatte. Nå skal vi løfte frem alle de andre næringsmulighetene landsdelen har, sier Støre, tilbake på tørt land etter en kjapp opptreden som tang-sanker.

Selv ønsket han å åpne for konsekvensutredning, men mener den langvarige usikkerheten sto i veien for nye satsinger.

– Jeg skjønte at kampen var over. Det er på tide å gå i gang med diskusjonen om hvordan vi etablerer nye næringer.

Les også

Støre ut mot tidligere regjeringspartner

Gourmet-tang

Han står bokstavelig talt midt oppe i en av dem.

For å gjøre et langt gründereventyr kort: Angelita Eriksen flyttet hjem etter mange år som fysioterapeut i Oslo og begynte å interessere seg for tang og tare.

Hun fikk med seg sin halvt japanske venninne Tamara Singer, som kunne bruke sin japanske mamma som tangekspertise.

De prøvde seg frem. Og leverer i dag en serie eksklusive tangprodukter toppet av trøffel-tangen med en kilopris på 8000 kroner.

– Michelinrestaurantene Maaemo og Fagn står på kundelisten. Vi eksporterer til Danmark og Sverige og jobber med USA, fastslår Eriksen, mens hun bukserer en kurv full av dryppende, brun tang i retning bilen og «tangeriet» i Napp, sjøboden der råvarene blir tørket og malt.

Gründerne Angelita Eriksen og Tamara Singer har bare holdt på med tang i halvannet år, men omsetter allerede for en drøy million kroner. Her sjekker Jonas Gahr Støre og ordfører i Flakstad, Hans Fredrik Sørdal lageret.

– Hva mener du om at oljeletingen er begravet?

Hun tenker litt.

– Jeg er kjempeglad for at vi nå kan konsentrere oss om alt det andre vi kan utnytte i havet. Men vi kan jo ikke bare slutte med én ting og begynne med en annen. Vi har et velferdssystem som skal finansieres.

Ap-lederen nikker som om han skulle hatt et partimedlem foran seg. Midt oppi innovasjonen benytter han enhver anledning til å presisere at norsk oljealder på ingen måte er over.

Tang, i form av dryss, salt og smaksforsterkere, er en del av alle disse rettene. Også såper og ansiktsskrubb er en del av produktserien.

Advarer mot glansbilder

Det blir altså ingen konsekvensutredning av oljeleting utenfor Lofoten. Men ifølge Erlend Bullvåg, dekan på Handelshøyskolen i Bodø, har Lofoten allerede i dag mange arbeidsplasser knyttet til oljenæringen.

Og han advarer mot å basere fremtidige arbeidsplasser på «glansbilder».

– At vi kan leve av veksten i reiselivet alene er en helt urealistisk myte. Lofoten må ha et bredt næringsliv, og i tillegg til nye næringer ha plass til petroleumsnæringen, sier han, og mener det er høyst uklart hvor store de nye gründernæringene à la tang og tare kan bli.

– Det finnes ikke noen rask vei til å utvikle nye industrier. Det tok 40 år å etablere oppdrettsnæringen.

Samtidig er også han optimist på Lofotens vegne, ikke minst på grunn av kreative folk som kommer utenfra, starter med nye ting og slår seg ned.

– Det er kanskje det viktigste som skjer. Mye viktigere enn olje og gass.

Torske-sæd til Korea

Og selv om mange snakker mye og varmt om både tang, alger, kreative næringer, bølgekraft og opplevelsesturisme, det er fiskeri og havbruk som øker mest i Nordland fylke – og det er ikke akkurat nytt.

Men den gedigne hvite bygningen Jonas Gahr Støre blitt vist inn i noen mil vest for «tangeriet», er banebrytende i sitt slag.

Johan-Martin Langaas Berntsen kom hjem og overtok familiens fiskemottak i Flakstad i 2015. Siden har han investert 45 millioner og kan vise til Norges første landbaserte fryseanlegg med Co₂ som kjølemedium.

– Det tar bare fire timer å få kjernetemperaturen i fisken under ti grader, forklarer 35-åringen.

– Helt essensielt for kvaliteten på fisken.

Johan-Martin Langaas Berntsen er 35 år og har investert 45 millioner i et hypermoderne fryseanlegg for fisk   og er svært glad for at også oljeplanene i Lofoten er lagt på is. Jonas Gahr Støre sliter litt med å klargjøre skrei for tørking.

Han sender en million tonn fisk fra Lofoten til verden årlig, ikke minst er delikatessen isselje – torskens sæd – en salgsvinner i Korea. Omsetningen i fjor var på 51 millioner og han sysselsetter 19 årsverk i vintersesongen. Denne vårdagen får Ap-lederen prøve seg med skjærekniven.

Sjefen er glad for at «vikaren» sørget for å parkere oljeeventyret utenfor kysten.

– Jeg er ikke mot oljeboring. Men oljen kan ligge der til vi kanskje virkelig trenger den. Skulle det skje en oljekatastrofe, aner vi ikke konsekvensene. Da legges anlegget her brakk, sier eieren.

Leve av hårklipp

Instituttleder ved Handelshøyskolen i Tromsø, professor Nina Prebensen, ser enorme potensialer for oljefri-vekst i kystområder som Lofoten.

Hun mener at vi i vår oljerikdom har drevet en slags «u-lands-politikk» og solgt ubearbeidede produkter for billig.

– Poenget er at vi må bearbeide ressursene på en ny og annen måte, sier hun, og bruker opplevelsesturisme som et eksempel.

– Vi «pakker» reiselivsproduktet på en annen måte, kan ta bedre betalt – og opplever en enorm vekst vi bare har sett begynnelsen på, sier hun og fortsetter:

– Vi har alltid sagt at vi ikke kan leve av å klippe hverandre, men det kan vi faktisk, så lenge det vi tilbyr er attraktivt.

Hun har enorm tro på nye råstoffer som tang, alger og kråkeboller og minner om at alger faktisk kan brukes til CO₂-fangst.

– Bare fantasien og kunnskapene setter grenser.

Nytt kapittel i nord

Og Ap-lederen. Han som skal vinne flest mulig kommuner til høsten – og kanskje hele landet om to år?

Ap-lederen møtte flere representanter for den sterkt voksende reiselivsnæringen i Lofoten. De kom med klare meldinger blant annet om behovet for bedre samferdselsløsninger for de stadig flere besøkende.

Han har tilbrakt et knapt døgn i Lofoten. Snakket med partifeller og reiselivsfolk. Sykehjemsansatte og gründere. Blitt vilt begeistret for tang med trøffelsmak og folk som flytter hjem for å satse.

Er han styrket i troen på at det var riktig å la oljen få ligge helt i fred?

– Det jeg har sett sier noe om de enorme ressursene som finnes her, både i folk og natur. Jeg tenker at det nå åpner seg et nytt kapittel for satsing i nord.