Politikk

Regjeringen vil ikke hente norske IS-krigere hjem. Samtidig etterlyser PST dem gjennom Interpol.

PST har siktet og etterlyst 13 IS-krigere med norsk statsborgerskap. – Regjeringen gir signaler om at politiet ikke skal gjøre noe for å bringe dem til ansvar i Norge, sier SVs Petter Eide.

Regjeringen vil ikke hente hjem norske IS-krigere. Samtidig har PST etterlyst 13 IS-krigere gjennom Interpol. Foto: AP/NTB Scanpix

  • Thomas Spence

– Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut fremmedkrigere, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i februar. IS-krigere som på egen hånd kommer til Norge må regne med straffeforfølgelse.

Men samtidig som regjeringen sier nei til å hente hjem norske IS-krigere, har PST siktet og etterlyst 13 norske IS-krigere og ett Al-Qaida-medlem.

– Hvis en ettersøkt norsk statsborger pågripes i Syria, Irak eller Europa, vil norsk politi reise ned og hente dem hjem. Hva skal politiet gjøre når de får beskjed om å hente en ettersøkt norsk IS-terrorist, og regjeringen sier at vi ikke skal løfte en finger? spør Petter Eide.

SV-representanten er tidligere generalsekretær i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International Norge.

– Vil ikke automatisk hente hjem etterlyst IS-kriger

– Dersom mistenkte krigsforbrytere med norsk statsborgerskap ikke frivillig kommer til Norge, vil dette kunne bety at de går fri. Dette svekker et av rettsstatens grunnleggende prinsipper om at mistenkte kriminelle skal straffeforfølges, fortsetter Eide.

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier at påtalemyndigheten ved Riksadvokaten er uavhengig av politisk ledelse i påtalespørsmål og ikke kan instrueres.

– Det er ikke sånn at en etterlysning gjennom Interpol automatisk innebærer at norsk politi vil hente hjem en arrestert IS-kriger. Det er for det første betinget av treff, for det andre at begjæring oversendes fra norske myndigheter til landet vedkommende ble påtruffet og for det tredje at begjæringen etterkommes av anmodede stat, skriver Kallmyr i en e-post.

– Skal du bare straffeforfølges som IS-kriger hvis du melder deg på frivillig på politistasjonen? spør SVs Petter Eide. Foto: Rønneberg, Kristoffer

  • Les også: Rundt 30 norske fremmedkrigere

PST: Rundt 30 nordmenn med status som fremmedkrigere

Ifølge PST befinner det seg rundt 30 nordmenn som har status som fremmedkrigere i Syria og Irak. De kan ha begått alvorlige krigsforbrytelser som angrep og drap på sivile, utenomrettslige henrettelser, tortur og ulovlig fengsling. Strafferammen for slike krigsforbrytelser er 30 år i Norge.

Petter Eide vil at myndighetene skal gjøre alt de kan for at krigsforbrytere med norsk pass straffeforfølges. Derfor mener han regjeringens signaler er alvorlige av to årsaker:

  • Regjeringen legger indirekte press på hvem politiet skal straffeforfølge eller ikke.
  • De gjør Norge mer utrygt hvis norske IS-krigere ikke blir sperret inne.

– Statsrådene gir et signal om hvem de mener skal straffeforfølges eller ikke. Det har de per definisjon ikke noe med. Det er viktig å verne om påtalemyndighetens uavhengighet, sier han.

– Statsrådene lurer velgerne

Dernest mener Eide at statsrådene lurer sine egne velgere ved at de skaper inntrykk av at de kan bestemme at IS-krigerne ikke skal hentes av politiet til Norge.

– Det kan de ikke. Dette bestemmer politiet. Derfor er dette et uryddig spill av statsrådene, sier han.

Eide konkluderer stikk motsatt av Frp i spørsmålet om hva som utgjør størst risiko for Norge: Å la IS-krigerne forbli ute ustraffet, eller å få sperret de skyldige terroristene inne i Norge.

– Frp sier at det er farlig å ta dem hjem. De tar feil. Det tryggeste må være at en farlig terrorist sitter i fengsel i Norge i 20–30 år.

– Det som ikke er trygt, er at vedkommende straffefritt får vanke rundt i Midtøsten, regruppere seg i nye ekstreme, islamske nettverk og lett kunne komme seg til Europa og Norge og utgjøre en trussel, sier Eide.

PST: Ikke kjent med at noen er pågrepet

PSTs kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken bekrefter at det er 13 personer internasjonalt etterlyst for tilknytning til IS og 1 person for tilknytning til Al Qaida. De er siktet som deltagere i en terrororganisasjon.

– Har dere fått meldinger fra andre lands politi om disse personene?

– Vi er ikke kjent med at noen av disse er pågrepet på bakgrunn av den internasjonale etterlysningen.

Hva skjer når en etterlyst norsk statsborger pågripes i et annet land?

– Dette vil bero på omstendighetene. Vi vil være avhengige av at vedkommende pågripes i et land som setter seg i kontakt med norske myndigheter for at våre internasjonale forpliktelser (blant annet om forebygging av terror) aktualiseres.

– Det vil ikke være gitt at alle som er internasjonalt etterlyst pågripes og utleveres til Norge. For eksempel kan det være at myndigheter i landet hvor pågripelsen finner sted vil straffeforfølge på eget grunnlag. En etterlysning er ikke juridisk bindende, og kan omgjøres ved at man for eksempel trekker den tilbake. En begrunnelse for det kan være endrede bevis eller andre forhold.

– Hvordan reagerer våre samarbeidspartnere hvis norsk politi etterlyser nordmenn og ikke begjærer dem utlevert når de pågripes?

– Dette er ikke mulig å svare konkret på og avhenger av dialogen i det enkelte tilfelle mellom norske myndigheter og landet hvor vedkommende er pågrepet.

– Mener PST at norske statsborgere og IS-krigere av nasjonale sikkerhetshensyn bør bringes hjem og straffeforfølges i Norge?

– Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til en slik vurdering. PST har per nå ikke grunnlag for å si om det å bringe fremmedkrigere hjem vil medføre en større sikkerhetsrisiko på sikt eller ikke, svarer Hugubakken.

Kallmyr: Har regelverket vi trenger

Statsråd Kallmyr sier at «her er nok Eide litt på vidvanke.»

– Det er påtalemyndigheten som vurderer hvem det skal reises tiltale mot, ikke regjeringen. Regjeringen har sørget for at vi har regelverket vi trenger for å kunne straffeforfølge fremmedkrigere, men det er påtalemyndigheten som gjør vurderinger knyttet til etterlysning og eventuell utleveringsbegjæring i enkeltsakene.

– Jeg trygg på at de gjør de nødvendige vurderingene sammen med PST for å trygge Norges sikkerhet, sier han.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier at påtalemyndigheten ikke har «vært utsatt for et press fra politiske myndigheter i den retning som her antydes.»

– Det har ikke vært kontakt mellom departementet og påtalemyndigheten inn mot enkeltsaker hva gjelder IS-krigere. Det nasjonale statsadvokatembetet og Politiets sikkerhetstjeneste har – etter konkrete vurderinger – etterlyst flere fremmedkrigere, og denne etterlysningen står ved lag, sier han.

Busch sier at den aktuelle politiske diskusjon om hva norske utenrikspolitiske myndigheter og andre bør gjøre i den nåværende situasjon ligger på et annet plan enn behandlingen av den enkelte straffesak.

Les mer om

  1. Fremmedkrigere
  2. PST
  3. Den islamske staten (IS)
  4. Irak
  5. Syria

Relevante artikler

  1. NORGE

    PST: Ytterligere ti norske fremmedkrigere trolig drept i Syria og Irak

  2. POLITIKK

    SVs Petter Eide hardt ut mot Frps Amundsen: Selvskading ikke å hente hjem IS-krigere

  3. NORGE

    PST ser ingen grunn til å pågripe terrordømte

  4. POLITIKK

    Kallmyr vil ikke stille seg i veien for utlevering av IS-fanger

  5. POLITIKK

    Frp vil stramme inn ytterligere overfor personer med IS-tilknytning - får støtte av regjeringspartnerne

  6. NORGE

    Regjeringen trekker tilbake oppholdstillatelse for alle med IS-tilknytning