Han er gift med en diplomat: Mener diplomat-par får for dårlig betalt

Mange ektefeller ender opp uten egen inntekt og pensjonsoppsparing etter mange år i utlandet. – Vi som er medfølgende havner helt i skyggen, selv om vi ofrer mye, sier Tomohiro Harada.

Aftenposten omtalte nylig hvordan Utenriksdepartementet (UD) har brukt 240 millioner kroner på å hjelpe ansatte i utlandet med å betale skatt for å bo gratis i en tjenestebolig.

Det skjedde etter at Høyesterett hadde slått fast at offentlig ansatte og privat ansatte måtte behandles likt. Altså: Alle som ikke hadde andre boligutgifter, men som fikk gratis bolig av arbeidsgiver, måtte betale skatt for den fordelen.

Høyesteretts krav om likebehandlingen gjorde at staten måtte ta et valg. Enten måtte den la alle arbeidstagere med gratisbolig slippe skatt – eller så måtte samtlige betale.

Løsningen ble det siste. Helt frem til mai i år valgte Utenriksdepartementet å dekke boligskatt for diplomater i utlandet. Etter at Aftenposten begynte å stille spørsmål om kompenseringen, skrotet UD ordningen.

Anklaget for å være korrupt

Tomohiro Harada (32) er gift med en diplomat. De fikk frem til mai dekket skatt på bolig i utlandet. Nå må de dekke dette av egen lomme. Det synes de er rimelig, fordi andre også må skatte av egen lomme.

Men Harada reagerer kraftig på Aftenpostens fremstilling av hvordan diplomater og deres familier tilsynelatende lever.

– Det var problematisk at diplomatene skulle få dekket skatt på bolig i utlandet. Alle bør behandles likt. Men det var tøft å lese hvordan folk på sosiale medier anklaget oss for å være en del av eliten og korrupte, sier Harada.

– Jeg kunne ønske Aftenposten satte seg mer inn i hva som forventes av oss, ikke bare hva vi koster.

Jobber ikke i UD på grunn av pengene

Diplomater får en ekstra kompensasjon for å bo ute. Utenriksdepartementet kaller avtalen for en særavtale.

I år vil tilleggene i denne avtalen koste UD over 570 millioner kroner. Som del av avtalen, finnes også tillegg for ektefeller og samboere av diplomater. Riksrevisjonen bestemte nylig at de for første gang skal undersøke om UDs pengetillegg er i strid med regelverket.

Harada og kona Louisa Børresen (30) har bodd sammen i Chile de siste to årene. Børresen jobber som ambassadesekretær på sitt første utenlandsoppdrag. Hun får ekstra tillegg fordi hun bor der med ektefelle. Det skal dekke økte levekostnader forbundet med å ha med partner. Barnetillegget skal dekke tilsvarende kostnader for barn som blir med utenlands.

– De største utfordringene med utetjenesten, er medfølgendes tapte karrieremuligheter. Og avstand fra venner og familie. Inntekter for par og familier blir ofte lavere enn den ville vært hjemme, skriver Børresen i en e-post fra Chile.

Hun tror økonomisk kompensasjon kan fungere som incentiv for å få flere kolleger til å reise ut.

– Men det er ikke først og fremst av økonomiske hensyn man velger å jobbe i UD, legger hun til.

– Finansiert av norske skattepenger

Ektemannen har fløyet til Norge for å jobbe med doktorgraden han er i ferd med å fullføre ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

– Vårt levebrød er finansiert av norske skattepenger. Det tar vi på alvor. Det er et privilegium å være diplomat og ektefelle av en diplomat. Samtidig er det slik at mange av oss sliter med tilværelsen ute, sier Harada.

– Det er tøft å hele tiden flytte rundt, særlig med barn. Vi som er medfølgende, havner helt i skyggen, selv om vi ofrer mye for at ektefellene skal skinne i jobben sin.

Han minner om at bak enhver suksessfull person, står det en støttende partner.

Ser mørkt på egen jobb-fremtid

Mange ektefeller ender opp uten egen inntekt og pensjonsoppsparing fordi de må flytte rundt til nye utenriksstasjoner.

At Harada trolig vil tape mange år med vanlig inntekt, mener han avtalen ikke reflekterer i dag.

Børresen får utenlandstillegg og ekstra tillegg for ektefelle på 553.000 kroner årlig. Det skal dekke økte levekostnader for henne og ektemannen, så lenge han bor fast på tjenestestedet.

– Vi setter av noe av konas inntekt til min pensjon. Jeg synes det er skremmende å tenke på hvor økonomisk avhengig jeg er av min ektefelle, sier Harada.

Han kunne tenke seg å jobbe for en frivillig organisasjon, men er usikker på hvordan det blir når de hvert tredje år i utgangspunktet skal flytte til et nytt land.

– Du ville jo dette, så hvorfor klager du, tenker sikkert du. Men det er ikke så enkelt. Det folk ikke tenker over, er alle de personlige kostnadene. Mange er like redde for å dra ut, som for å komme hjem igjen til Norge. Det er vanskelig å integrere seg igjen, spesielt hvis man har barn.

Ber om økt lønn og pensjon

Harada mener UD bør vurdere å gi et tillegg som sikrer pensjonsopptjening for ektefeller fra første utenlandsopphold.

Og at diplomatene bør få en høyere fastlønn. En norsk diplomat tjener i snitt rundt 760.000 kroner i året, ifølge UD. De best betalte får godt over 1 million.

– Lønnen er ikke spesielt høy når du ser på totalpakken. For mange blir den ene lønnen hovedinntekt for familien i mange år, versus to livsinntekter med pensjon i Norge, sier Harada.

UD: – Har en kostnad

Utenriksdepartementet mener kostnadene ved å være ute allerede tas høyde for i dagens avtale.

– Det å være medfølgende til en norsk diplomat har en kostnad, både økonomisk og på andre måter. Å jobbe i utenrikstjenesten blir dermed et valg for hele familien, ikke bare for den enkelte arbeidstageren, skriver Tuva Bogsnes i en e-post.

Hun er kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet.

Diplomater som reiser ut med ektefelle eller samboer, og barn, får et tillegg. Diplomater som reiser uten familien, får et adskillelsestillegg. Det skal dekke økte kostnader til å holde kontakt med familien.

I tillegg utbetales det en skattbar godtgjørelse for ulemper og belastninger som følge av en karriere i utenrikstjenesten.

– Denne ulempegodtgjørelsen dobles dersom vedkommende har med seg ektefelle eller samboer. Ulempene som fremheves i denne saken, er noe av det denne godtgjørelsen er ment å kompensere, skriver Bogsnes.