Arbeidsavklaringspenger: Hadia Tajik er uklar om hvilke endringer hun vil gjøre

Etter flere innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger varsler statsråd Hadia Tajik endringer fra neste sommer. Men hvilke, er fortsatt uklart.

Solberg-regjeringen foretok flere endringer i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Det førte til mye politisk støy og hard kritikk fra bl.a. Ap.

Hvor mange av disse Ap og Sp tar sikte på å reversere, vil ikke den nybakte arbeids- og sosialministeren si så mye om.

– Det kom mange endringer i AAP-ordningen under høyreregjeringen. Jeg ser nå nærmere på hvilke endringer vi kommer til å gjøre. Og jeg kommer til å sende forslag til endringer på høring på nyåret. Målet er å få på plass endringer som kan tre i kraft fra 1. juli neste år, sier Tajik.

Hun viser til at regjeringen frem til den datoen har forlenget stønadsperioden for AAP-mottagere under avklaring. Dette gjelder mottagere som har nådd maksimal stønadstid fra nyttår til slutten av juni neste år.

Arbeidsavklaringspenger er ytelse som skal sikre at man får noe å leve av mens det avklares om man er i stand til å jobbe. AAP kan gis når man f.eks. har brukt opp perioden med sykepenger, men likevel ikke er i stand til å gå tilbake i jobb.

Solberg-regjeringens innstramninger

Følgende endringen ble foretatt av forrige regjering:

• Færre år: Maksimal ordinær stønadsperiode ble redusert fra 4 til 3 år.
• Færre unntak: Muligheten for unntak fra maksimal ordinær stønadsperiode ble endret til 2 år. Vilkårene for å få unntak ble også strammet inn:
• Karensår: Det ble innført et såkalt karensår. De som har mottatt AAP ut maksimal periode, må vente i 52 uker før de kan få en ny periode med ytelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom den som søker om AAP har alvorlig sykdom eller skade.
• Redusert minstesats: Minstesatsen for unge AAP-mottagere ble satt ned med bortimot 70.000 kroner i året.

Taus om antall år og karensår

I Hurdalsplattformen sies det ikke mer enn at den nye regjeringen vil sørge for at «personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet.»

– Helt konkret, hva betyr dette? At dere vil forlenge perioden man kan få med støtte?

– Det betyr at høyreregjeringen gjorde mange endringer i arbeidsavklaringsordningen. Vi ser nærmere på hva vi ønsker å gjøre med ordningen nå. Selv etter de endringene vi vil gjennomføre, tror jeg det fortsatt vil være nødvendig å jobbe med AAP-ordningen fremover, ikke minst for å sørge for at folk får tett oppfølging for å reelt få avklart arbeidsevnen sin. Det er mange som har lyst å komme i arbeid, som opplever at de ikke får en ordentlig sjanse. Jeg ønsker å bidra til at de får en ordentlig sjanse.

– Går dere i praksis inn for å fjerne karensåret?

– Karensåret er en av mange endringer høyreregjeringen har gjennomført. Igjen det jeg kan si på nåværende tidspunkt, er at vi kommer til å gjøre endringer i AAP-ordningen.

– Men du vil ikke si noe om at du fjerner karensåret eller øker antall år folk kan få AAP?

– Folk skal få tid nok til å bli avklart, det er det viktigste. Detaljene om hvordan det skal skje, kommer vi tilbake til, sier hun.

Vil innføre aktivitetsreform

Da Tajik var leder av Aps programkomité før partiets landsmøte i 2017, foreslo komiteen å redusere antall år på AAP fra fire til to år for unge.

– At unge mennesker skal gå på arbeidsavklaringspenger (AAP) i fire år er det ingen grunn til, sa hun den gang til NRK. Til gjengjeld ville Ap innføre en jobbgaranti for unge.

Ap har lagt bort ideen om å redusere antall år på AAP for unge.

– Det vi ser på nå, er hvordan unge på AAP kan få tettere oppfølging, sier hun.

Den nevnte jobbgarantien omtales i Hurdalsplattformen, som del av en aktivitetsreform. Om den sies følgende:

Regjeringen vil «innføre en aktivitetsreform for nye mottagere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid. Nav skal ha et overordnet ansvar for å sikre jobber tilpasset denne gruppen, samtidig som kommunene får en plikt til å sikre at denne gruppen får jobb. Ordningen skal fases inn gradvis og starte med de unge. Kommunenes merkostnader skal dekkes.»

Innføres først for uføre under 30 år

På spørsmål om hun kan konkretisere litt mer hva denne aktivitetsreformen skal gå ut på, svarer hun slik:

– Antall unge uføre har doblet seg gjennom de siste ti årene. Det viser at det er behov for å gjøre ting på en annen måte enn i dag. Unge uføre har sammensatte problemer. Nesten syv av ti av dem har psykiske helseplager som man kunne tatt tak i på et tidligere tidspunkt. Aktivitetsreformen handler om å gi dem en sjanse til å få prøvd seg i arbeidslivet. Det er viktig for meg at vi ikke gir opp disse ungdommene, men gjør det vi kan for å følge dem tett, både med det de trenger av helsehjelp og arbeidstrening.

– Skal dette være frivillig å være med på?

– Den endelige innretningen må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt, sier hun.

Hun sier de vil starte med unge personer under 30 år.

– Så må man høste erfaringer før man eventuelt ruller det ut til flere grupper, sier Hadia Tajik. Så langt kan hun ikke si noe om når denne aktivitetsreformen skal innføres.