Politikk

Makstak på utgifter til tannlege kan gi stor gevinst til mange

SV har fått gjennomslag for å utrede et egenandelstak hos tannlege. Det kan bli kostbart for staten. Mange andre kan spare svært store summer.

SV har fått gjennomslag for at man nå skal utrede hvordan man kan innføre et tak på utgifter hos tannlege.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Vi starter arbeidet med en tannhelsereform.

Dette budskapet fra Audun Lysbakken var noe av det SV-lederen trakk frem da han mandag fortalte hva SV hadde fått til gjennom i budsjettforhandlingene.

SV vil ha slutt på at lommeboken bestemmer hva slags tannhelse man har. Partiet fikk gjennomslag for halv pris hos tannlege for unge på 21 og 22 år, økt støtte til tannregulering og økte bevilgninger til tannhelse for folk med bl.a. traumer og tannlegeskrekk.

SV fikk også gjennomslag for økte bevilgninger til tannhelsetjenesten generelt. I fjor var det ekstra mange som ikke ble innkalt av tannlegen til planlagt tid.

Egenandelstak er SVs mål

Men det er et øvre tak på utgiftene som er SVs mål. Det sa partiet tydelig fra om i valgkampen. Og nå har partiet fått gjennomslag for at et offentlig utvalg skal utrede ulike modeller for et slikt tak.

Hvis man innfører et egenandelstak, slipper man å betale egenandel hos tannlege for utgifter over dette taket.

I forbindelse med årets budsjettforhandlinger har SV bedt Finansdepartementet svare på hva innføring av et slik tak vil kunne koste, gitt ulike størrelser på taket. Departementet tar mange forbehold om tallene, som kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet. De opererer med både et høyt og et lavt anslag over mulige kostnader.

Det opplyses i Finansdepartementets svar til SV at en økt etterspørsel etter tannhelsebehandling på 10 prosent alene vil øke prisen med 1,2–1,3 milliarder kroner. Men det påpekes at slike «dynamiske effekter» er umulig å anslå uten en grundig utredning.

Noen grupper får allerede utgifter til tannhelse dekket. Det er ikke trukket fra i regnestykket.

Antall som kan få fordel av tak

Avhengig av hvor høyt man setter det, anslås det hvor mange som får lavere utgifter:

  • Egenandelstak på 12.000 kroner: Gevinst for 200.000.
  • Egenandelstak på 6000 kroner: Gevinst for 500.000
  • Egenandelstak på 2500 kroner: Gevinst for 1,1–1,2 millioner

Gevinsten avhenger av takets størrelse

Beregningene anslår at folks årlige utgifter til tannlege varierer mellom 4200 og 4500 kroner i gjennomsnitt:

  • 65 prosent antas å ha utgifter under 2500 kroner. Ifølge både høyt og lavt anslag har de i gjennomsnitt utgifter på 1500 kroner.
  • 20 prosent antas å ha utgifter fra 2501 til 6000 kroner. Anslagene varierer fra gjennomsnittlige utgifter på 3500 til 4000 kroner.
  • 9 prosent antas å ha utgifter fra 6001 til 12.000 kroner. Anslagene varierer fra gjennomsnittlige utgifter på 8000 til 8500 kroner.
  • 6 prosent antas å ha utgifter over 12.000 kroner. Anslagene varierer fra gjennomsnittlige utgifter på 30.000 til 33.000 kroner.

Med et tak på 12.000 kroner vil folk i den siste gruppen altså i gjennomsnitt kunne spare mellom 18.000 og 21.000 kroner.

Ukjente faktorer

Det er mange årsaker til at Finansdepartementet tar forbehold om hvor dyr en slik reform kan bli.

«Tannbehandling av voksne er ikke en tjeneste der egenbetaling, diagnose eller type behandling registreres i noe offentlig register. Det finnes ikke et nasjonalt tannhelseregister i Norge. Alle vurderinger av kostnader knyttet til å innføre ulike skjermingsordninger på tannbehandling, er derfor basert resultater fra spørreundersøkelser», opplyser departementet i et svar til SV.

I et årlig helseregnskap fra Statistisk sentralbyrå (SSB) anslås det at de samlede kostnadene til tannhelsetjenester i privat og offentlig sektor var på ca. 17,3 milliarder kroner i fjor.

Samlet egenbetaling er anslått av SSB til rundt 12,8 mrd. kroner i 2019 og 12,4 mrd. kroner i 2020. Nedgangen i fjor skyldes pandemien.

Departementet anslår ut ifra disse tallene at gratis tannlege til alle vil koste ca. 12–13 milliarder kroner i året. Men det forutsetter f.eks. at folk ikke oppsøker tannlege i større grad enn før for å få mer behandling.

Tidligere lagt i skuffen på grunn av kostnadene

Aps landsmøte vedtok allerede i 2009 at det skulle innføres et slikt tak for folks utgifter. Vedtaket ble fattet mot ledelsen advarsler, og noe tak ble ikke innført forrige gang de rødgrønne styrte landet. Det endte med mindre endringer som bl.a. denne minireformen fra 2013: en stønad (800 kroner) til undersøkelse hos tannlege for personer på 75 år og eldre.

Da Solberg-regjeringen overtok, ble ordningen avviklet.

Ifølge budsjettforliket skal regjeringen også utrede én ting til, nemlig en status for tannhelsetjenestene i Norge. Den skal dreie seg om alt fra forskjeller i bruk og tilgang til forskjeller i priser og behandling.

Les også

  1. Enighet om budsjettet: Dette er de enige om

Les mer om

  1. Tannhelse
  2. Velferdsstaten
  3. Finansdepartementet
  4. SSB
  5. Audun Lysbakken