Trodde du det er det samme hvilke politikere og partier du velger? Forskjellene øker.
Polariseringen mellom venstre- og høyresiden har økt. Det viser en gjennomgang av 570.000 taler fra de siste 40 årene.
I forrige uke gikk Rigmor Aasrud (Ap) på talerstolen på Stortinget. På ti minutter hadde hun sagt ordet «folk» 22 ganger.
Slikt er ikke tilfeldig, hevder en ny studie. 570.000 taler holdt i stortingssalen de siste 40 årene er analysert. Studien finner en økende forskjell mellom hva politikerne venstresiden og høyresiden snakker om. Det spiller også en rolle om politikeren er fra by eller land, og hva slags alder og sosial bakgrunn de har.
Og mellom venstre- og høyresiden har forskjellene økt tydelig de siste 20 årene.
Dette er topp 3-ordene
Nettopp ordet «folk» ruver på topp og brukes av Ap og SV 89 ganger pr. 100.000, mot høyresidens 63 ganger. Deretter følger ordene «kvinner» og «samfunn». Høyresiden, her målt som Høyre, Venstre, KrF og Frp, snakker mer om «gjeld», «bedrift», «privat» og «konkurranse».
Økonomene bak studien har målt talene gjennom stordata og maskinlæring. De mener motsetningene mellom partiene, altså polariseringen, har økt de siste 20 årene. I tidsperioden 1981–2000 var polariseringen langt mindre, mener de
Det strider mot lignende internasjonale studier, som viser at Norge er ett av landene der polariseringen ikke vokser etter år 2000.
Nå er det vanlige sluggeres tur, skriver Kjetil B. Alstadheim
Polarisering er bra
– At det blitt lettere å se forskjell på høyre og venstresiden, er et veldig spennende funn, sier statsviter Dag Wollebæk. Han forsker på politikk og polarisering ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
At polariseringen øker, er bra, mener han. Økte forskjeller i ordbruken gjør det blir lettere for folk å se forskjell på partiene. Ellers ville velgerne oftere tenkt at det ikke spilte noen rolle hva man stemte på, påpeker han. På slutten av 90-tallet var folk mer bekymret for at partiene ble for like hverandre.
– I et demokrati er man avhengig av en viss grad av polarisering. Det er ulike interesser i ulike grupper av befolkningen, sier Wollebæk.
Han understreker at det at forskjellene i tallene øker, ikke trenger å bety at den politiske avstanden mellom partiene har økt.
Stoltenberg og Solberg utløste hopp
«Det er jo disse partiene som har gjennomført det ene kuttet etter det andre, som har gjort at de med minst i det norske samfunnet stiller svakere enn før». Det sa SV-leder Audun Lysbakken i stortingssalen 28. mai 2019.
I løpet av et innlegg hadde han nevnt halvparten av topp 10-ordene som kjennetegner venstresiden. Det året, 2019, var polariseringen på sitt høyeste, ifølge forskerne. Det var året da Erna Solberg (H) ledet en firepartiregjering sammen med Venstre, KrF og Frp. Også da Jens Stoltenberg (Ap) gjorde sitt inntog i regjeringskontorene i 2005 med Sp og SV, gjorde polariseringen et hopp.
Polariseringen var altså størst på de tidspunktene der regjeringene hadde flertall på Stortinget. De var ikke avhengig av å inngå kompromisser med andre partier for å få gjennomslag for politikken sin.
- Studien viser at polariseringen øker over tid siden kurven avviker stadig mer fra 0.5:
Mars og Venus
Studien finner tydelige forskjeller mellom menn og kvinner i hvilke temaer de tar opp. Kvinner snakker mer om utdanning, og kultur- og familiespørsmål. Menn snakker mer om forsvar, skatt og økonomi, ifølge forskerne.
De kvinnelige politikerne sier ordet «barn» 156 ganger pr. 100.000. Mennene sier ordet «barn» 49 ganger pr. 100.000 ord. «Kvinne», «forelder», «ung», «barnehage», «barnevern», «familie» er også høyt på listen. Menn sier ordet «gjeld» 207 ganger, mot kvinners 184. «Forhold», «fall», og «sammenheng» er også på menns toppliste.
Politikerne er sammenlignet kun innenfor hver komité. Dermed har de tatt høyde for at politikere i Stortingets utenrikskomité nok vil snakke om andre saker enn de i helsekomiteen.
Forskerne har også sjekket bakgrunnen til stortingspolitikerne. De unge stortingspolitikerne er mer opptatt av økonomi og offentlig utvikling, mens eldre bryr seg mer om helsehjelp, forsvar og EU. De som er fra by, bryr seg mer om Oslo, mens de fra bygd bryr seg mer om Finnmark.
De med fedre som har tradisjonelle kontorjobber, snakker mer om økonomi og handel, mens de med fedre fra industrien tar opp industri- og arbeidsrelaterte spørsmål.
Forskerne mener dette betyr at representasjonen av unge, folk fra bygder og folk fra arbeiderklasse får konsekvenser for demokratiet og politikken som føres.
Politikerne er ikke disiplinerte
Forskerne mener studien får frem at partienes pisk er svakere enn man skulle tro. I det norske systemet står partiene sterkt. Stortingspolitikere holdes i tøylene slik at budskapet fra hvert enkelt parti er noenlunde det samme uansett hvem som fremfører det.
– Partiene kan bruke gulrøtter og pisk for å få stortingspolitikerne til å oppføre seg. Men vår studie tyder på at partielitene ikke fullt ut lykkes med å disiplinere sine menige stortingsrepresentanter, sier økonomiprofessor Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI. Han har foretatt studien sammen med økonomene Oda Nedregård og Henning Øien.
Langt unna USA
Det samme måleverktøyet har påvist at demokratene og republikanerne i USA bruker ulikt språk. Det ideologiske gapet mellom Demokratene og Republikanerne er historisk høyt.
Men det betyr ikke at Norge ligner USA, mener Wollebæk.
– Det er noen tendenser som går i samme retning, men vi er langt unna, sier Wollebæk.
Han mener det er en rekke faktorer som kan gjøre polarisering til et problem. Hvis tonen i debatten blir sintere, bidrar det negativt. Affektiv polarisering er også et faretegn, altså at de politiske motstanderne viser sterke følelser overfor motparten og hater hverandre. Eller at alle konfliktene på ulike områder smelter sammen til én stor konflikt. Det har man sett i amerikansk politikk, påpeker han.
– Det er en rekke ting som må skje samtidig før polarisering blir et demokratisk problem. At det er forskjell på partiene, er ikke isolert sett et problem, sier Wollebæk.
