Stiller flere kontrollspørsmål til politikere som ber om pendlerbolig

Avgåtte statsråder fikk pendlerbolig uten at de trengte å sende inn søknadsskjema. Nå endrer Stortinget praksisen.

Erna Solberg (H) har flyttet ut av statsministerboligen og inn i en ny pendlerleilighet fra Stortinget. Hun trengte ikke å fylle ut søknadsskjema før etter flytting.

Politikere som er folkeregistrert eller bosatt mer enn 40 kilometer fra Stortinget, kan få gratis pendlerbolig av staten etter å ha fylt ut et søknadsskjema.

Men statsråder som skal tilbake til Stortinget etter et valg, har ikke trengt å søke formelt. Lenge var det nok at de ringte Stortingets administrasjon, ba om pendlerbolig og sendte e-post der de bekreftet at de hadde bolig på hjemstedet. Så kunne de flytte inn.

Etter at Aftenposten for noen uker siden begynte å stille spørsmål ved praksisen, må avgåtte regjeringsmedlemmer nå fylle ut søknadsskjema. Men de kan fortsatt flytte inn først og søke formelt etterpå. Ved årets valg gjaldt det:

  • Erna Solberg (H)
  • Olaug Bollestad (KrF)
  • Tina Bru (H)

Alle tre fylte ut søknadsskjema etter at de fikk pendlerbolig, bekrefter Stortinget.

Vil spare tid

I retningslinjene står det at søknad skal sendes til administrasjonen. Likevel mener stortingsdirektør Marianne Andreassen at søknadsprosessen ikke er brudd med retningslinjene.

– Den formelle tildelingen skjer ikke før de har gått av som statsråder, påpeker hun.

Det er to hovedårsaker til at avgåtte statsråder ikke trenger å søke på forhånd:

  • For å spare tid.
  • Den formelle tildelingen av pendlerbolig kan ikke skje før de er tilbake som stortingsrepresentanter.

– Det er ønskelig med rask avklaring både for Statsministerens kontor og Stortinget, sier Andreassen.

Statsministerens kontor kan ikke huse nye statsråder før de som går av har flyttet ut av statsrådsleilighetene. Stortinget får heller ikke bosatt representantene før de nye statsrådene har flyttet ut av Stortingets pendlerboliger.

– Tilgjengelige pendlerleiligheter blir tildelt etter dialog med Statsministerens kontor og de pendlerboligbehov statsrådene har meldt inn der. Denne informasjonen legges så til grunn for å vurdere om de har krav på pendlerleiligheter etter Stortingets retningslinjer, sier Andreassen.

Professor Christoffer Eriksen.

Christoffer Eriksen er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han mener også at dagens praksis for statsråder som skal tilbake til Stortinget, ikke er regelstridig.

Et regelverk som skulle forutsette at statsråder må ha formell kontakt med Stortinget, ville vært konstitusjonelt problematisk, påpeker han.

– Selv om valgresultatet viser at en regjering kan tvinges til å gå av, vil regjeringen fortsatt ha formell myndighet som regjering inntil den søker og får innvilget avskjed, sier Eriksen.

Etter at Aftenposten stilte spørsmål i forbindelse med denne saken, endrer Stortinget likevel praksis.

I lys av de erfaringene vi har gjort oss den siste tiden rundt tildeling av pendlerboliger, har vi forbedret søknadsprosessen, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen.

En av endringene er at stortingsadministrasjonen nå krever at også avgåtte statsråder må fylle ut søknadsskjema for å få pendlerbolig. Dette skjer kort tid etter de er blitt tildelt bolig etter returen til Stortinget.

Stortinget har startet full gjennomgang av pendlerbolig-ordningen etter Aftenpostens saker. Gjennomgangen pågår fortsatt. Slik ser en av deres stortingsleiligheter ut inni.

Strammer inn

Aftenposten har i høst avslørt svak kontroll med pendlerboligordningen. Stortingets administrasjon har blant annet gitt stortingsleilighet til politikere som ikke har krav på det, fordi de eide egen leilighet i Oslo.

Feilene har ikke blitt fanget opp, til tross for et årlig skjema som alle stortingspolitikere med pendlerbolig må fylle ut.

Etter Aftenpostens artikkelserie i høst har Stortinget nå endret på skjemaet.

Det nye skjemaet spør eksplisitt om folkeregistrert adresse, noe som vil fange opp politikere som flytter fra gutterommet.

I tillegg må de nye representantene svare på disse nye spørsmålene som et ledd i administrasjonens utvidede kontroll:

Professor: Ikke god nok kontroll

Jan Fridthjof Bernt er jusprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det fra starten av burde ha vært samme regler for statsråder og vanlige stortingsrepresentanter.

– Dette aktualiserer diskusjonen om mangel på evne og vilje til å etablere et ryddig system. Det viser også svakhet i kontrollrutiner når det gjelder frynsegoder og kompensasjonsordninger for våre politikere, sier Bernt.

Professor Jan Fridthjof Bernt.

– Dette er ikke bare et spørsmål om å forhindre misbruk. Det er like mye et spørsmål om å unngå at det oppstår tvil om hvordan systemet fungerer.

Stortingsdirektøren kjenner seg ikke igjen i kritikken. Søknadsprosessen for statsråder gjennomføres av praktiske grunner på telefon. Dette ses på som en søknad, sier Marianne Andreassen.

Hun minner om at det skal gjennomføres en ekstern gjennomgang av reglene for Stortingets pendlerboliger. Der vil også søknadsprosessen for statsråder og andre stortingsrepresentanter bli vurdert.

– Bør revidere retningslinjene

– Stortinget bør tilstrebe at skriftlige retningslinjer i størst mulig grad gjenspeiler det som er praksis. Den praksisen som dere avdekker at Stortinget har for avgåtte statsråder i dag, er ikke uttrykkelig nedfelt i retningslinjene, sier professor Christoffer Eriksen.

Han mener Stortinget kan tjene på å revidere retningslinjene, slik at dagens praksis blir beskrevet på en dekkende måte.

– Den kanskje viktigste fordelen med å nedfelle egen praksis i retningslinjene er at dette sikrer åpenhet og etterprøvbarhet.