Politikk

Vil kutte i «skjemavelde» for 15 milliarder kroner

Høyre- og Frp-regjeringen vil kutte regelbyråkratiet med 15 milliarder kroner innen 2017. - Vi har allerede gjort halve jobben, svarer nærings- og handelsminister Trond Giske.

I Norge bruker vi 60 milliarder kroner årlig på å fylle ut skjemaer til Staten. Høyre/Frp-regjeringen lover å kutte kostnadene med 15 milliarder kroner de neste fire årene. Rolf Øhman

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

«Samfunnet må bli mindre byråkratisk». «Vi skal motarbeide sløsing med offentlige midler». «Unødvendig byråkrati tapper næringslivet vårt for konkurransekraft».

På en lang rekke punkter forplikter Norges kommende statsminister Erna Solberg og hennes samarbeidspartner Siv Jensen kraftig kutt i byråkratiet.

Næringslivets kostnader til skjemaer og rapportering skal reduseres med 25 prosent, lover Høyre og KrF i sin regjeringsplattform som ble offentliggjort mandag kveld.

  • Ferske tall Aftenposten har fått fra Nærings— og handelsdepartementet, viser at bedrifter og næringsdrivende brukte 60 milliarder kroner på å rapportere informasjon til offentlige etater i 2012.
  • Det betyr at Solberg og Jensen må kutte byråkratikostnadene med 15 milliarder kroner de neste fire årene for å holde sitt løfte, bare ved å redusere skjemaveldet.
    I tillegg kommer kutt og forenklinger på en rekke andre områder hvor de borgerlige ikke har tallfestet noen gevinst.

- Halve jobben er gjort, svarer Giske

Nærings- og handelsminister Trond Giske mener Solberg og Jensen gjør det enkelt for seg selv.

Les også

De viktigste kursendringene i Solberg-regjeringen

— Vi har allerede satt i gang over 50 tiltak som sparer næringslivet for 5,4 milliarder kroner årlig. Vårt mål har vært å kutte med 10 milliarder kroner. At de borgerlige vil kutte ytterligere fem milliarder på to år er et bra ambisjonsnivå. De er omtrent på nivå med oss, sier Giske til Aftenposten. - Det er litt moro at de starter å regne fra 2011 for å få med seg de mange forenklingene vi har gjort. Det tar jeg som en tillitserklæring. Med tiltakene som er vedtatt eller ligger klare, så har nesten halve jobben gjort.

— Alle næringsministere har hatt som mål å forenkle. Men det er viktig å huske at mange av reglene som skaper mye byråkrati ligger i andre departementer, som skatt, avgift, toll, aksjelov og regnskaper.

- De må endre systemene

Professor Johan From ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI har forsket og undervist på omstilling i offentlig sektor, særlig innen utdanning.

— Den generelle avbyråkratiseringen de borgerlige snakker om, kan vise seg å være problematisk. Begynner du først å pirke i regler, forskrifter og skjemaer, oppdager du ofte at hvert enkelt skjema kan ha en fornuftig begrunnelse. Skal Høyre og Frp virkelig få til noe, må de gjøre det gjennom konkrete sektorreformer, sier From.

— Det er ingen tvil om at denne regjeringen ønsker å bygge om landet. Men det holder ikke å si at man vil gjøre hverdagen lettere. De må i så fall endre systemene. En kommunereform vil gi en stor avbyråkratisering og enorm effektiviseringsgevinst, hvis regjeringen får gjort noe med fylkeskommunen, sier BI-professoren.

  1. Les også

    Her er regjeringsplattformen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Det er heftig debatt om formuesskatten. Men det er ikke den som bekymrer bedriftseierne mest.

  2. POLITIKK

    Så mange flere byråkrater har Regjeringen ansatt siden Frp varslet «krig mot byråkratiet»

  3. POLITIKK

    Støre hardt ut mot at sykehusene finansierer budsjettavtalen

  4. POLITIKK

    Nok en krisepakke på plass. Her krisepakke én, to og tre oppsummert

  5. POLITIKK

    Næringslivet: Ikke enklere under Solberg

  6. DEBATT

    Nå er ikke tiden for symbolpolitikk og partipolitiske kjepphester