Listhaug teller amerikanere og indere når hun vil stramme inn

Sylvi Listhaug (Frp) argumenterer for å stramme inn asylsøkeres mulighet til familiegjenforening ved å bruke tall for innvandrere som ikke er asylsøkere.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

I Justisdepartementets høringsnotat om forslagene til innstramming i asylpolitikken, hevdes det at familieinnvandringen kan overstige det opprinnelige antallet flyktninger som kommer til Norge.

Dette finnes det ikke statistisk dekning for, og det er senere moderert av både innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og statsminister Erna Solberg (H).

De har nå understreket at det i høringsnotatet står «kan bli», ikke «vil bli».

Det er likevel blitt advart ettertrykkelig mot at liberale regler for familiegjenforening sammenlignet med landene rundt oss, kan gi stor sekundærinnvandring til Norge.

For å understreke det poenget, har imidlertid innvandringsminsteren blandet sammen tall om familiegjenforening for asylsøkere, med gjenforeningstall for andre grupper innvandrere.

På pressekonferansen i romjulen, da Listhaug presenterte Regjeringens 40 forslag til innstramming av asylpolitikken, sa hun:

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) under pressekonferansen i romjulen.

– For hver asylsøker vi tar imot, som får opphold, så er det cirka 0,7 personer i tillegg som kommer på familiegjenforening. Ser vi da på tallene, så viser de at når det gjelder varig opphold utenfor EØS, så er det flere som får opphold i Norge på familiegjenforening, enn de som får beskyttelse.

Fra å snakke om familiegjenforening for asylsøkere, viste Listhaug så til 2014-tall over familiegjenforening for alle innvandrere fra land utenfor EØS.

Det inkluderer derfor familiemedlemmer av blant annet amerikanere, filippinere, indere, russere og serbere.

Altså fra land som ikke produserer flyktninger som søker om asyl i Norge.

– Vi villeder ikke

Da Aftenposten kontakter Justisdepartementet er det ikke Listhaug, men statssekretær Marit Berger Røsland (H) som svarer.

Hun bekrefter at 2014-tallene gjelder alle som innvandret på familiegjenforening fra land utenfor EØS, ikke bare flyktninger som ble gjenforent med sine familier.

Røsland er imidlertid ikke med på at innvandrings- og integreringsministeren har blandet tall.

– Jeg vil tilbakevise at vi brukte 2014-tallene for å skape et villedende inntrykk av situasjonen. Vi har ikke hatt ønske om eller behov for å overdrive dette som fenomen, sier Røsland.

– Hovedformålet med sliden som ble vist på pressekonferansen, var å vise at en betydelig andel som fikk opphold i 2014, fikk det gjennom familiegjenforening. 2014 var det året vi hadde de nyeste tallene for.

0,7-beregning er på sin side hentet fra en gjennomgang UDI gjorde i 2012, som tok for seg familiegjenforening basert på de som fikk opphold med flyktningstatus i årene 2007 til 2009.

Viste frem kakediagram

På pressekonferansen i romjulen viste Listhaug i tillegg frem et kakediagram som fortalte at mens 20 prosent av oppholdstillatelsene til personer fra land utenfor EØS i 2014 ble gitt på grunnlag av beskyttelsesbehov, fikk 32,5 prosent fra samme gruppe oppholdstillatelse etter familiegjenforening.

Aftenposten har gjentatte ganger bedt om en redegjørelse for hvorfor det var relevant å bruke gjenforeningstall for alle som innvandret fra land utenfor EØS, når innvandringsministeren presenterte Regjeringens forslag til innstramming for asylsøkere og flyktninger.

Røsland har, via departementet kommunikasjonsavdeling, gjentatt det samme svaret:

– Vi mener det var relevant å vise fordeling ut i fra ulike oppholdskategorier. Ut over det viser vi til tidligere svar.

Stor forskjell

UDI-statistikk for 2014 viser at landene med høyest andel familieinnvandring, er helt andre enn topp 10-listen over opprinnelseslandene til asylsøkere som har fått flyktningopphold i Norge.

Borgere fra de ti landene som produserte flest asylsøkere, utgjorde 96,05 prosent av alle innvilgede asylsøknader i 2014.

Samtidig sto familieinnvandring fra disse landene for snaut 36 prosent av alle oppholdstillatelser.

De ti landene med flest oppholdstillatelser på grunnlag av familieinnvandring, var Eritrea, Filippinene, India, Kina, Pakistan, Russland, Serbia, Somalia, Thailand og USA.

Holdes Somalia og Eritrea utenfor, var det bare 66 personer fra de åtte gjenstående landene som fikk innvilget opphold som flyktninger i 2014.

Som Aftenposten skrev mandag, opererer både Solberg og Listhaug, samt ulike deler av Regjeringens underliggende etater, med ulike beregninger av hvor mange familiemedlemmer av flyktninger som kan komme.

Sentralt i Regjeringens forslag til asylinnstramming, står innskjerping av flyktningers mulighet til å få sin familie til Norge etter at oppholdstillatelse er innvilget.

Amnesty: Såkalte fakta er brukt som verktøy for å skremme folk

Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, er klar:

– Det har gått farlig fort i svingene. Såkalte fakta er brukt som verktøy for å skremme folk. Det er en veldig uheldig måte å drive politisk lederskap på.

Amnesty er kritiske til Regjeringens høringsnotat om asylinnstramminger.

– Målet har vært å foreta innstramminger som skal hindre mennesker på flukt å komme til Norge. Det kan virke som om saksbehandlerne i Justisdepartementet har fått marsjordre om hva formålet med dokumenter er. Dette handler om å beskytte den norske velferdsstaten. Derfor er det, beklageligvis, ingen stor overraskelse at det såkalte faktagrunnlaget ikke er basert på holdbare tall. Det er brukt til å legitimere svært drastiske og tvilsomme innstramminger. Det bekrefter vårt inntrykk av at dokumentet er svært dårlig fundert, rent faglig sett. Det er et politisk dokument, sier Ekeløve-Slydal, og legger til:

– Jeg har jobbet med høringsdokumenter i 15 år, og har aldri sett et så dårlig fundert og begrunnet høringsdokument. Det er rotete og ustrukturert.

  • Interessert i politikk? Her er ukens Aftenpodden. Hør og abonner via Itunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk: