Politikk

Frp og de to sentrumspartiene er uenige om mangt. Her er ni forklaringer på hvorfor de havnet rundt samme forhandlingsbord.

Nyhetsanalyse: De kunne ikke regjere med Frp, sa de. Avstanden var for stor. Så snudde Venstre, og nå sitter også KrF ved forhandlingsbordet. Hvordan havnet de der?

De sa de ikke kunne samarbeide med Frp. Men nå prøver de å danne regjering sammen. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist

Torsdag ettermiddag skal den fremforhandlede regjeringsplattformen fra Granavolden legges frem for partiorganisasjonene til Frp, KrF, Venstre og Høyre.

Det meste tyder på at statsminister Erna Solbergs får grønt lys til å danne en flertallsregjering.

Hennes mål om en firepartiregjering ble lenge sett på som en drøm, siden både Venstre og KrF avviste muligheten.

– Vi har hele tiden sagt at det er lite sannsynlig at vi går i regjering med Frp, og det gjelder fortsatt, sa Venstre-leder Trine Skei Grande kort tid etter valget i 2017.

«Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med Frp ikke aktuelt», slo KrF fast foran valget i 2017.

Men i januar 2018 gikk Venstre inn, og ett år senere sitter også KrF ved forhandlingsbordet på Granavolden Gjæstgiveri.

Her er ni ulike forhold som har bidratt til at de har satt seg der:

1. Lei av å sitte i opposisjon.

Ingen av de to partiene hadde hatt regjeringsmakt siden 2005. Dersom de ikke fikk det i løpet av denne stortingsperioden, ville det kunne bli seksten år utenfor regjeringskorridorene: Først åtte år mens Ap, SV og Sp styrte. Deretter ytterligere åtte år mens Høyre og Frp styrte. Det ønsket de ikke. I KrF ble den erkjennelsen sterkere og sterkere i løpet av det siste året.

2. Endret vippeposisjon

I 2013 kunne Erna Solberg få gjennom regjeringens politikk bare ved hjelp av Venstres stemmer i Stortinget. Men etter valget i 2017 havnet KrF i vippeposisjon.

Den posisjonen ville KrF bruke for å vippe flertallet begge veier alt etter hva som passet partiet. KrF ville ikke lenger garantere støtte til borgerlig side, og det fantes ingen samarbeidsavtale mellom regjeringen og sentrum. For Venstre, som klart definerte seg på borgerlig side, ble det da mer attraktivt å gå inn i regjeringen – selv om det bare var en mindretallsregjering.

3. Eneste borgerlige alternativ inkluderer Frp

I flere valgkamper har de to partiene sagt at de ønsket en sentrum-høyre-regjering. Men etter at Høyre valgte Frp fremfor sentrum i 2013, var det ikke noe realistisk borgerlig alternativ uten Frp. Skulle de inn i en borgerlig regjering nå, var ikke Frp til å komme forbi. Ingen av dem har hittil regjert sammen med Ap.

4. De mest borgerlig innstilte vant frem i begge partier

Det var ikke et samlet Venstre som ønsket å gå inn i regjeringen i fjor, og det er et enda mer splittet KrF som sitter ved forhandlingsbordet i år. Men i begge partiene tapte de mest Frp-kritiske fløyene.

5. Statsministerens syn og popularitet

Erna Solbergs personlige og restriktige syn på tvillingabort og eggdonasjon og hennes utstrakte hånd til KrFs konservative fløy i abortsaken, har også spilt en stor rolle. At hun i tillegg er en populær statsminister blant folk flest har også betydning for KrFs veivalg.

6. Endringer blant partienes velgere

Valget i 2017 forsterket en utvikling i retning av et mer blågrønt og urbant Venstre. De som stemte Venstre i 2013, rømte til Ap, MDG, Sp og SV. Skei Grandes parti ble i 2017 reddet over sperregrensen av velgere som valget før stemte Høyre.

I samme valg endte KrF utelukkende med representasjon fra sør og vest i landet. Det ga KrF en noe mer høyreorientert stortingsgruppe enn tidligere.

7. Gode personlige relasjoner

Gjennom perioden med samarbeidsavtale fra 2013 til 2017 utviklet det seg enda bedre personlige relasjoner mellom Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen. Samarbeidet i flere borgerlige fraksjoner i komiteene på Stortinget gikk også greit – selv om det fra tid til annen var full tillitsbrist mellom sentrumspartiene og flere fremtredende Frp-politikere som Anders Anundsen og Sylvi Listhaug.

8. Grønt skatteskifte, klima- og asylforlik

Klima og miljø er en av Venstres viktigste saker. I løpet av de siste årene har et grønt skatteskifte blitt et svært aktuelt tema. Tross klimaskeptikere i Frp, har Venstre og Frp (noen ganger etter mye støy ...) klart å bli enige om hvordan skatte- og avgiftspolitikken kan brukes i et grønt skatteskifte. KrF og Venstre har også via klimaforlik og i asylspørsmål fått en tro på at de i disse spørsmålene kan oppnå minst like mye ved å samarbeide til høyre som med Ap.

9. Kristin Clemet og Civita har jobbet i kulissene

Den konservative tankesmien Civita har lenge jobbet for å forene de borgerlige partiene. Ikke minst har dette skjedd via ungdomspolitikerne. Kjell Ingolf Ropstad er en av dem som har vanket i Civita-miljøet og knyttet bånd til politikere i Høyre og Frp. Det samme har flere sentralt plasserte borgerlige politikere som nå er på Granavolden Gjæstgiveri.

Les mer om

  1. Regjeringsforhandlingene 2019
  2. Solberg-regjeringen
  3. Bioteknologi
  4. Kristin Clemet
  5. Siv Jensen
  6. Kjell Ingolf Ropstad
  7. Trine Skei Grande

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringsforhandlingene i sosiale medier: «Gud bevare oss mot kjerringprat og djevelskap»

  2. POLITIKK

    Ropstad ber om endringer i abortloven – men stiller ikke ultimatum

  3. POLITIKK

    Regjeringsforhandlingene starter onsdag 2. januar

  4. POLITIKK

    Motstandere omtaler henne som både sta og splittende. Nå får Sylvi Listhaug en nøkkelrolle i regjeringsforhandlingene.

  5. POLITIKK

    Regjeringsforhandlingene: De tar ikke ordet på møtene. Men på bakrommet har disse fire ukjente fjesene stor innflytelse.

  6. POLITIKK

    Skei Grande om regjeringssamarbeidet: «Store utfordringer for hele prosjektet akkurat nå»