Da Nordli ble statsminister i 1976, i en alder av 48 år, var han allerede et symbol på klassereisen i norske bygdesamfunn. Under Nordlis barndom i det røde fylket Hedmark i de harde 30-årene ble en lokal Ap-politiker kastet ved et valg fordi han hadde oppmuntret sin datter til å ta utdannelse. Selv utdannet Nordli seg til revisor etter krigen, men han ble snart oppslukt av politikken, først som varaordfører i hjemkommunen Stange på 1950-tallet. Samtidig møtte han fra tid til annen som vararepresentant på Stortinget.

Sølvgutt

Da Nordli ble fast stortingsrepresentant i 1961, utmerket han seg raskt som en av de unge lovende i Aps stortingsgruppe. Han ble omtalt som en av partiets fire sølvgutter. De andre var Guttorm Hansen, Ragnar Christiansen og Arvid Johanson. Hansen ble senere en av Stortingets mest respekterte presidenter. De andre havnet i regjering.

Nordli hadde 10 års solid parlamentarisk erfaring da han ble kommunal- og arbeidsminister i Trygve Brattelis regjering i 1971. Og da Bratteli igjen overtok som statsminister etter valget i 1973, ble Nordli Aps parlamentariske leder.

Grundseth, Dag W.

Strid og statsminister

Med denne bakgrunnen var det naturlig at Nordli ble en av kandidatene til å overta ledervervet i Ap da Trygve Bratteli takket av på landsmøtet i 1975. Men Nordli hadde en sterk motkandidat i partiets nestleder, Reiulf Steen. De to kandidatenes tilhengere la opp til en uforsonlig strid, som endte med at Steen ble valgt til partileder og Nordli utpekt til å ta over som statsminister den dagen Bratteli trakk seg også fra dette vervet.

Dagen kom i januar 1976. Den første tiden med delt lederskap gikk det rimelig bra. Arbeiderpartiet gjorde et godt stortingsvalg i 1977, men så begynte motgangen. Etter et elendig kommunevalg i 1979 ble Nordlis regjering omdannet. Partileder Steen gikk inn i regjeringen, mens nestleder Gro Harlem Brundtland gikk til Stortinget. Der het det uoffisielt, men presist, at hun ble satt på «statsministerskole.»

Brundtland overtok som statsminister da Nordli i februar 1981 gikk av som følge av sykdom. For Nordli fikk perioden som regjeringssjef en trist avslutning fordi han mistet muligheten til å regissere statsministerskiftet. Hans avgang ble varslet gjennom en lekkasje til Arbeidernes Pressekontor uten at han selv var orientert. Nordli hadde mistet noe av sin autoritet i partiet den siste tiden som statsminister.

Martin Slottemo Lyngstad

Olje, dobbeltvedtak og Volvo-avtale

I Odvar Nordlis femårsperiode som regjeringssjef begynte Norge for alvor å få inntekter av oljevirksomheten i Nordsjøen. Nordli utnevnte landets første oljeminister, Bjartmar Gjerde, i 1978. Men i denne perioden fikk vi også oppleve oljeeventyrets bakside gjennom Bravo-utblåsningen i 1977 og Alexander Kielland-katastrofen i 1980, der 123 mennesker omkom.

På det utenrikspolitiske område var regjeringen Nordlis største utfordringer gråsoneavtalen med Sovjetunionen om reguleringen av fiskeriene i Barentshavet i påvente av en løsning på delelinjespørsmålet, og NATOs dobbeltvedtak om utplassering av amerikanske kjernefysiske mellomdistanseraketter i Europa.

Nordlis største nederlag som regjeringssjef kom da Volvos svenske aksjonærer forkastet en avtale mellom den norske staten og Volvo om at Norge skulle kjøpe 40 prosent av Volvo mot at Volvo fikk innpass i oljevirksomheten på norsk sokkel. Som ivrig tilhenger av nordisk samarbeid hadde Nordli satset mye på å få gjennomført denne avtalen.

Samarbeidspolitiker

Det var aldri noen tvil om Nordlis tilhørighet til arbeiderbevegelsen. Likevel var hans gjerning som statsminister i en mindretallsregjering preget av vilje til samarbeid med andre partier. Selv om SV var partiet som dannet det parlamentariske grunnlaget for hans regjering, samarbeidet han like mye med sentrumspartiene i den økonomiske politikken og også med Høyre i utenrikspolitikken. Nordli var vestvendt i sikkerhetspolitikken, og opptatt av at Norge opptrådte som en lojal alliert i NATO. Han ledet også en av etterkrigstidens forsvarskommisjoner.

Etter at begge var gått av som toppolitikere, utviklet det seg et godt forhold mellom Nordli og Kåre Willoch. Dette kom til uttrykk i deres felles bokprosjekt «Alvorlig talt – samtaler om politikk» i 2008. I den forbindelse uttalte Nordli at den eneste feilen med Willoch er at han er Høyre-mann.

Den gode replikk

Dette var bare ett av mange eksempler på Nordlis både skarpe og humoristiske formuleringer. Om Gro Harlem Brundtland sa han en gang at «den dama er itte født. Hu er konstruert». Og da han fikk kritikk for å invitere Aps gamle klassefiende på bygdene, Senterpartiet, til samarbeid om den økonomiske politikken sa han at den tida var forbi da kornprisen alene avgjorde Sps politiske linje.

Som hedmarking på statsministerbesøk i Kina uttalte Nordli seg med stor sakkunnskap da han forkynte at «dom itte hadde vøri hældig» med risbrennevinet Mao Tai.

Men lokalpatriotismen hadde sine begrensninger. Under debatten om lokalisering av nytt sykehus i Innlandet sa Nordli: «Hvis ulykka skulle være ute, og de bygger sykehus på Gjøvik i stedet for Hamar, så er det litt mer tiltalende å overleve på Gjøvik enn å dø på Hamar».

Nordli var på mange områder en reformpolitiker. Han var for eksempel en sterk tilhenger av å fornye det norske kommunekartet. «Dagens kommunestruktur ble laget da karjolen var eneste fremkomstmiddel», uttalte han en gang.

Lojal mot de fattigste

Og Aps hittil siste statsminister, Jens Stoltenberg, fikk merke at Nordli kunne være skarp også mot sine egne når han mente de fortjente det. Både under den rene Ap-regjeringen i 2000–2001 og under den rødgrønne 2005–2013 sa Nordli at det var en skam for Ap som regjeringsparti at det ikke hadde gjort nok for å bekjempe fattigdomsproblemet blant norske barn.

For Odvar Nordli var det aldri tvil om at den sterkeste lojaliteten var hos dem han hadde kjempet for helt siden han gikk i 1. mai-tog for første gang som 11-åring i 1939.