Høyre sier nei til samtykkeparagraf. Høyres svenske søsterparti sier ja.

For tyve år siden foreslo Erna Solberg å innføre en samtykkeregel i voldtektslovgivningen. I dag sier Høyre tvert nei.

Sveriges regjering har lagt frem forslag til endringer i landets voldtektslovgivning, som blant annet vil forby sex med personer som ikke tydelig sier ja eller aktivt uttrykker et ønske om å delta. Loven skal etter planen tre i kraft 1. juli 2018.

– Vi vurderer at lovendringen vil føre til flere domfellelser. Men det er heller ikke feil å sende et klart budskap til samfunnet om at sex skal være frivillig, ellers så er den ulovlig, sa Stefan Löfven, svensk statsminister, da han presenterte forslaget.

Det er bred oppslutning om lovendringene i den svenske nasjonalforsamlingen. Også det konservative partiet Moderaterna, det største opposisjonspartiet, støtter forslaget.

– Vi støtter den nye samtykkeloven, sier Tomas Tobé, partiets justispolitiske talsperson, til Aftonbladet.

Derfor sier Høyre nei

I Norge sier Høyre tvert nei til en tilsvarende lovendring.

– I iveren etter å forebygge voldtekt, som alle er enige i at er et onde, trår man over noen prinsippielle grenser, sier stortingsrepresentant Peter Frølich.

Han er justispolitisk talsperson i Høyre og argumenterer imot dem som ønsker en slik lov. Han kaller det «et klassisk eksempel på symbolpolitikk».

– Hvis man tolker forslaget i beste hensikt, så er det bare et tomt symbolforslag. Det sier ikke noe som ikke allerede er gjeldende rett i dag. Sex uten samtykke er allerede ulovlig. Loven fungerer godt på det feltet, det er bevisspørsmålet som er utfordringen, sier Frølich.

Solberg ville ha samtykkelov i 1997

For tyve år siden var det Erna Solberg som i et intervju i Dagbladet tok til orde for at kravet om samtykke skulle inn i lovteksten. I dag er hun statsminister, den gang hadde hun allerede 8 år bak seg på Stortinget.

– Hvor eksplisitt skal et samtykke være? Det er klart at en skriftlig erklæring er uaktuelt, selv om noen vil forsøke å latterliggjøre forslaget på den måten. Det er heller ikke slik at kvinnen må si klart og tydelig ja. Slik jeg ser det, vil det beste være å få beskrevet typiske situasjoner og dra grensene der, sa Solberg til Dagbladet i november 1997.

Debatten hadde kommet opp etter at et offentlig utvalg samme år hadde lagt frem en utredning om lovgivningen på området. Flertallet i utvalget ønsket ikke et samtykke-krav, men mindretallet var sterkt uenig.

Tror det kan ramme offeret

I 2000 var utredningen nådd Stortinget. Da ble det ryddet opp i lovgivningen på området og den ble samlet i en felles voldtektsbestemmelse. Samtykkekravet ble ikke tatt inn.

I proposisjonen Bondevik-regjeringen la frem for Stortinget, ble det blant annet begrunnet slik:

«En sterkere fremheving av samtykkekravet kan dessuten få den uheldige sidevirkning at det blir stilt strengere krav til offeret om å si fra at hun ikke vil. Dette vil kunne svekke voldtektsofferets rettsvern.»

17 år senere står det samme poenget sentralt for Peter Frølich.

– Det ble advart mot at en lovendring kan slå kraftig negativt ut for den som er voldtatt. Det er en risiko ingen ønsker. Forslaget ville legge ansvar på kvinnene til å uttrykke samtykke, heller enn å konsentrere seg om mennenes handlinger, sier han.

Krever lovendring i Norge

I 2013 sendte den rødgrønne regjeringen en tilsvarende forslag ut på høring. H/Frp-regjeringen overtok saken da den tiltrådte i 2015, men har ikke fulgt den opp.

– Et flertall av høringsinstansene sluttet opp om forslaget, men det ble likevel lagt på is, sier Patricia Kaatee i Amnesty Norge til NTB.

– En samtykkelov tydeliggjør at ingen er fritt vilt for seksuell aktivitet, men at man må ha et klart samtykke i forkant – før man prøver seg. Dette er et paradigmeskifte i voldtektslovgivningen, sier hun også.

Saken kan komme på bordet igjen i Norge. Lene Vågslid (Ap), leder av Stortingets justiskomité, bekrefter at forslaget fortsatt er aktuelt for Arbeiderpartiet.

– Jeg er positiv til å vurdere å gjøre som Sverige. Allerede i 2013 var daværende justisminister Grete Faremo tydelig på at vi ønsket en slik lovendring, sa hun til Aftenposten søndag.

Også SV støtter forslaget fortsatt, bekrefter partiet til VG.