Erna Solberg: Viktigere at folk jobber lenger enn at vi åpner nye oljefelt

Eldre arbeidstagere kan være «den nye oljen», ifølge statsminister Erna Solberg, som ikke vil endre ordningen med avtalefestet pensjon fra 62 år.

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg innledet søndag til debatt på Høyres sentralstyremøte.
  • Alf Ole Ask

– På sikt vil det være viktigere for et bærekraftig velferdssamfunn at flere eldre jobber lenger enn at vi åpner nye oljefelt. Kanskje kan vi kalle de eldre den nye oljen, sa statsminister og Høyre-leder Erna Solberg da hun søndag innledet til debatt på Høyres sentralstyremøte i Høyres Hus i Oslo.

Her løftet statsministeren litt på sløret om tiltak som nå kommer for å få flere til å jobbe lenger, blant annet ved å videreutdanne folk gjennom hele arbeidslivet.

– Hva konkret tenker du på?

– Vi jobber med tiltak med blant annet mer basiskompetanse. Det er ordninger som videreutvikles. De mange konkrete tiltakene kommer etter hvert. I dag var det mer en smakebit på det som kommer, forklarer hun.

Presses ut ved 62 år

– Men ordningen med AFP-pensjon er en av grunnene til at bedriftene jo kan skyve eldre arbeidstagere ut av jobbene sine, mener du at den bør endres?

– Det er partene i arbeidslivet som skal forhandle om AFP, og den er oppe til vurdering. Vi har ikke tenkt å foreslå endringer i den nå. Det er mange som ikke ønsker å gå av med AFP og som ønsker å stå lenger. Derfor tror jeg det er færre som vil bruke AFP fremover, sier Solberg.

– Men folk som passerer 62 år presses jo ut ved nedskjæringer?

– Det er en utfordring at det brukes på den måten, sier statsministeren.

Ifølge NAVs hjemmeside skal partenes vurdering av AFP-ordningen være sluttført innen 15. desember. Det er alle de store arbeidstager- og giverorganisasjoner som deltar i dette arbeidet, deriblant LO og NHO.

Dagens AFP-ordning i privat sektor omfatter de som arbeider i en bedrift som er tilknyttet Fellesordningen for AFP. I dag omfatter ordningen omtrent 800 000 arbeidstagere. Staten dekker en tredjedel av kostnadene (noe mer i de første årene etter innføringen), mens bedriftene dekker to tredjedeler.

Tøffere tak fremover

I sin tale understreket statsministeren at det økonomiske handlingsrommet blir mindre i tiden fremover.

– For å ivareta tilliten mellom politikere og velgere må Regjeringen være åpen om samfunnets problemer, mener hun.

– Vi må også være åpne om at løsningene kan være krevende, sa Solberg.

Talen kretset rundt begrepet som Regjeringen lanserte i trontalen, et bærekraftig velferdssamfunn. Solberg tilkjennega blant annet en uro for voksende utgifter til folketrygden.

Finansiere folketrygden

– Da den ble innført av en borgerlig regjering i 1967, utgjorde folketrygden 5,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge. 50 år senere utgjør folketrygden 16 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Fremover kommer det ikke til å være bærekraftig om folketrygden fortsetter å vokse like mye, sa hun.

Hun pekte også på at det nylig kom en rapport fra NAV som viser at andelen som i dag lever på offentlige ytelser, er lavere enn noen gang før. Solberg minnet om at da Høyre gikk inn for endringer i stønadssystemet og oppfølging av dem som får ytelser, ble det omtalt som innstramminger og det som verre var.

Statsministeren kommenterte i talen hverken budsjettforhandlingene mellom Venstre, KrF og de to regjeringspartiene, eller den mulige utvidelsen av Regjeringen.

– Det var viktig å snakke med sentralstyret om de valg vi har lansert som vårt store prosjekt fremover, nemlig et bærekraftig velferdssamfunn, sier hun.