Politikk

Norge får ikke betale mindre i barnetrygd og kontantstøtte til Øst-Europa. Frp truer med EØS-bråk.

EUs ministerråd kommer ikke til å åpne opp for justering av stønader som eksporteres til lavkostland. Det kan sette bom for Regjeringens planer.

Barn som har krav på norsk barnetrygd, skal få samme beløp uavhengig om de bor i Polen, Litauen eller andre land med lavere prisnivå. Det er holdningen i EU. Scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

For nøyaktig ett år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding der den ga uttrykk for et ønske om å justere ned stønader når de eksporteres til land med lavere prisnivå.

– Regjeringen mener at det er prinsipielt riktig å foreta en kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kontantstøtte, når disse ytelsene eksporteres til andre EØS-land, skrev Regjeringen i meldingen.

Men alt tyder på at et flertall i EUs ministerråd i neste uke vil stemme for et forslag som opprettholder dagens regler.

Danskene, som har stått i spissen for forslaget internt i EU, erkjenner allerede nederlaget.

– Vi har kjempet for at det skulle bli mulig å kjøpekraftjustere barnetrygden, og det må vi dessverre konkludere, at det ser det ikke ut til, at det lykkes, uttaler arbeidsminister Troels Lund Poulsen (V) til Dansk Radio.

  • Innbyggere i Øst-Europa bør få mindre utbetalt i kontantstøtte og barnetrygd enn nordmenn. Det mener et flertallet på Stortinget. Men før det skjer, må EU si ja.

Legger ikke forslaget i skuffen

Å få ned eksport av norske trygdeytelser til utlandet, er en viktig sak for Regjeringen og spesielt for Frp. Partiets trygdepolitiske talsmann, Erlend Wiborg, truer med å sette deler av EØS-avtalen i spill, hvis dette blir konklusjonen.

– Først må få endelig bekreftet hva EU ender med. Vi må fortsette kampen, sier han og viser til at kjøpekraftjustering er ett av flere virkemidler for å begrense trygdeeksporten.

– Vil ikke legge det i skuffen ennå. Hvis det skulle vise seg, at vi ikke får det til, vil det være meget spesielt av EU. Jeg tror de setter seg selv i en situasjon der flere land i Nord Europa vil reagere ganske kraftig på dette, sier Wiborg, som også leder Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Han mener det ikke var hensikten bak ideen om fri flyt av mennesker over landegrenser at noen kunne flytte på seg for å få bedre velferdsordninger.

– Dette viser med all tydelighet noe Frp har sagt mange ganger: at vi må se om deler av EØS-avtalen må reforhandles. Jeg vil aldri gå med på å kutte i velferdsytelser i Norge på grunn av dette, å gi dårligere ytelser til nordmenn på grunn av innvandring, sier Wiborg.

Erlend Wiborg, antyder reforhandlet EØS-avtale om ikke Norge får gjennomslag for sitt syn. Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Liten støtte til dansk forslag

EU-kommisjonen har hele tiden vært imot det danske forslaget. Arbeidskommissær Marianne Thyssen har tidligere pekt på at under én prosent av velferdsytelser som barnebidrag og barnetrygd i EU utbetales til personer som bor i et annet land.

– Innvirkningen på budsjettene ved å indeksere slike ytelser vil være liten sammenlignet med hvor store de administrative kostnadene ved en slik mekanisme ville blitt, uttalte hun i desember 2016.

En EU-diplomat Aftenposten har snakket med sier at Tyskland, Østerrike, Irland og Nederland har støttet Danmarks forslag, men bekrefter at landene ikke har klart å få bredere oppslutning om ideen. Motstanden har vært betydelig i andre medlemsland, særlig i øst.

– De gamle reglene om likebehandling beholdes i det nye forslaget. Her skjer det ingen endringer, forklarer kilden.

Med Storbritannia på vei ut av EU, har de nevnte landene mistet en viktig og stor støttespiller i arbeidet med å få begrenset trygdeeksporten.

Utgjør mer enn en årslønn i Litauen

En ettåring kan i Norge få utbetalt tilsammen 94.140 kroner i barnetrygd og kontantstøtte. Begge beløpene er skattefrie.

– Det fremstår som urimelig at eksporterte familieytelser skal gi de utenlandsbosatte familiene vesentlig større kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor i Norge. Kjøpekraftsjustering er derfor viktig for å
opprettholde legitimiteten til disse velferdsytelsene, skrev Regjeringen i meldingen den la frem i fjor.

Der ble det vist til beregninger som viser at summen av norsk barnetrygd og kontantstøtte i 2015 utgjorde 95,8 prosent av gjennomsnittlig årslønn i Polen og mer enn en årslønn i Litauen (122,3 prosent.)

Åtte av ti eksporterte kroner til land i Europa

I fjor mottok bortimot 78 000 personer bosatt i utlandet utbetalinger fra Nav. De største summene (5,8 av totalt 7,1 milliarder kroner) går til to ytelser Regjeringen ikke vil prisjustere: alderspensjon og uføretrygd.

Sammenlignet med andre stønader, går det få kontantstøtte- og barnetrygdmillioner ut av landet: tilsammen 165 millioner kroner i fjor.

Norske statsborgere bosatt i andre land fikk over halvparten av den totale eksporten, og det meste av eksporten går til europeiske land.

Da Stortinget behandlet Regjeringens melding om eksport av trygdeytelser, ble det klart at et flertall på Stortinget støttet ideen om å kjøpekraftjustere ytelser. Men Regjeringen ble kritisert av Ap og SV for å signalisere forslag den ikke visste om den ville få gjennomslag for i EU.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Barnetrygd
  2. EØS
  3. Erlend Wiborg
  4. Kontantstøtte
  5. Litauen
  6. Øst-Europa
  7. EU

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Trygdeeksport bør forhindres

  2. POLITIKK

    I løpet av 2019 sluttet Norge å eksportere barnetrygd til Polen. Hvorfor? Svaret vil overraske mange.

  3. POLITIKK

    Siv Jensen: Vi vil ikke ha trygdeeksport

  4. POLITIKK

    Slik vil Frp endre barnetrygden

  5. POLITIKK

    Tre tall som viser hvordan eksporten av kontantstøtte faller

  6. POLITIKK

    SV vil ha svar på om regjeringen skrinla utredning om EØS-avtalens konsekvenser for NAV-ytelser