Mener loven brytes når Listhaugs liste holdes hemmelig

«Taushetspliktig». «Konkurransehensyn». Slik begrunner Listhaugs embetsverk at statsrådens kundeliste i First House er hemmelig.

Det er i strid med både offentlighetsloven og forvaltningsloven, slår noen av Norges fremste juridiske eksperter fast.

— Hvem First House har et kundeforhold til, kan etter min mening ikke i seg selv være taushetsbelagt, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

— Her gjør departementet en grov bommert. De kan ikke bruke forvaltningsloven, sier Erik Boe, jusprofessor ved UiO og ekspert på forvaltningsrett. Han mener listen ikke kan hemmeligholdes på grunn av taushetsplikt.

Aftenposten har bedt noen av Norges fremste jurister på forvaltningsrett vurdere begrunnelsen fra Listhaug og hennes embetsverk i Landbruks- og matdepartementet for å nekte innsyn i kundelisten.

Listen viser hvilke selskaper hun var rådgiver for i First House og mottok honorarer fra, inntil hun i forrige uke ble statsråd.

Listhaug har gitt listen til sin departementsråd Leif Forsell. Den skal brukes til å vurdere i hvilke saker hun kan være inhabil som statsråd.

Derfor nekter Listhaug innsyn

Aftenposten – og flere andre medier – fikk i går blankt avslag om innsyn i listen.

Les også

Politikk-professor: - Listene eller Listhaug må ut

Landbruks -og matdepartementet begrunner avslaget med offentlighetsloven paragraf 13. De mener listen er «opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller medhold av lov».De viser også til forvaltningslovens paragraf 13, og at dette er informasjon som departementet «plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap» fordi «det vil være av konkurransemessig betydning».

Listhaug selv har gjentatt flere ganger at det er helt uaktuelt å gi innsyn, siden hun har underskrevet en avtale med First House.

Statsminister Erna Solberg (H) avviser også kategorisk at listen kan være offentlig:

— Vi kan ikke ha det slik i vårt samfunn at mange mennesker ikke kan gå inn i politikk fordi de har jobbet med eller undertegnet på at de har konfidensialitet overfor kunder, sa Solberg til Aftenposten i går.

Bernt: - Ikke skjermet av taushetsplikt

Professor Fridthjof Bernt er en av Norges fremste eksperter på offentlighetsloven og forvaltningsrett.

Han viser til at dersom Listhaug skal følge offentlighetsloven og forvaltningsloven, må listen ha «konkurransemessig betydning», enten for Listhaug, First House eller deres kunder.— Her er det et sentral poeng at paragraf 13 ikke er hjemmel for å unnta et dokument i sin helhet, bare å unnta enkeltopplysninger i dette, i praksis ved sladding. Det betyr at hvert enkelt selskaps forhold må vurderes separat, og at det må gis en begrunnelse for hver enkelt oppdragsgiver som viser hvordan det vil ha «konkurransemessig betydning» for vedkommende om slike opplysninger blir kjent», sier Bernt.

Han viser til at listen over Listhaugs kunder i så fall må inneholde informasjon som andre aktører i en «markedsmessig konkurransesituasjon» vil kunne bruke.

Det kan for eksempel være full oversikt over kundene, opplysninger om fremtidige prosjekter og markedsstrategi.

— Etter min mening vil det ikke kunne sies å være av konkurransemessig betydning at det kommer frem at man arbeider for å påvirke politiske beslutningsprosesser, som for eksempel plasseringen av et nytt sykehus, sier Bernt.

- Dette er informasjon som vil kunne være av betydning for de politiske prosesser, og som det ikke er noe legitimt behov for å holde skjult. Så da er vi klart utenfor de saksforhold som kan være skjermet av taushetsplikt etter denne bestemmelsen, skriver Bernt i en e-post til Aftenposten.

— Når det som her er tale om en statsråds troverdighet, vil jeg anta at terskelen for å anse et slikt kundeforhold som taushetspliktbelagt, vil være høy, sier han.

Boe: - Har ingen lovhjemmel

Jusprofessor Erik Boe mener på sin side at lovparagrafen som Landbruksdepartementet bruker, ikke vil gjelde i det hele tatt.

Forvaltningsloven, som departementet har brukt til å nekte Aftenposten listen, vil ikke gjelde opplysninger som Listhaug har fått i det private næringslivet, understreker han.Boe sier at kun forretningshemmeligheter hun får som offentlig ansatt, vil komme inn under denne loven.

— Her gjør departementet en grov bommert, sier han.

- Hvis det foreligger et dokument med Listhaugs liste i departementet, er det så vidt jeg kan se ingen hjemmel for å unnta dokumentet, konkluderer professoren .

Han kan heller ikke tenke seg andre lover som gir grunnlag for taushetsplikt.

— Hvor er lovhjemmelen? spør Boe.

— Jeg kan vanskelig skjønne at den kan ligge i finansieringsvirksomhetsloven. Det er en lov som etablerer taushetsplikt om forretningsmessige forhold for finansinstitusjoner. Det vil si banker, forsikringsselskaper og så videre. First House driver så vidt jeg vet ikke med kreditt og garantier, men opptrer som rådgivere, kommunikasjonsrådgivere. Da er avtalen hun har hos First House med sine klienter det eneste grunnlaget for taushetsplikten, og den slår ikke gjennom med offentlighetsloven, sier han.

- På syltynn is, nærmest i en åpen råk

Generalsekretær i Redaktørforeningen Arne Jensen mener begrunnelsen for å nekte Aftenposten innsyn, trolig er i strid med offentlighetsloven:

— Det skal mye til at selve eksistensen av et kundeforhold vil være opplysninger som er underlagt konkurransemessig betydning. Hvordan skal konkurrentene til Listhaugs klienter kunne utnytte dette på en måte som svekker hennes klienters konkurranseevne? Det er for meg en gåte. Departementet er på syltynn is, ja nærmest i en åpen råk, sier Jensen.- Opplysningene om at man har et kundeforhold til First House vil ikke være av en karakter som kommer inn under begrepet «konkurransemessig betydning».

- Dersom Sylvi Listhaug besitter den politiske klokskap som en statsråd bør ha, så bør hun også innse at hun nå må rydde opp i sitt eget bakland.

Han tror Listhaug risikerer «et pinlig nederlag» hvis saken ender hos Sivilombudsmannen – som altså er Stortingets kontrollinstans.

- Kan være uheldig

Jusprofessor og dekan ved Universitetet i Oslo Hans Petter Graver mener det kan argumenteres for at det kan være konkurransemessig uheldig for First House hvis listen blir kjent.

Han understreker imidlertid at han ikke kan vurdere denne saken konkret.

— I utgangspunktet går kundelister i kjernen av det som regnes som forretningshemmeligheter. Tanken er at man skal unngå at konkurrenter utnytter kundelisten, sier han.

- Men man må foreta en konkret vurdering. Det er ikke snakk om hele kundelisten, men kun Listhaugs portefølje, sier Graver.

Tidligere har både Stortinget, Justisdepartementet, en rekke fylkesmenn og Sivilombudsmannen pekt på at det er klare grenser for hva som anses for å være taushetspliktige opplysninger. Da Stortinget skulle behandle den nye offentlighetsloven i 2005, skrev Justisdepartementet at avtaler mellom private parter om hemmelighold er irrelevant dersom dette ikke begrunnes i offentlighetsloven og med en klar hjemmel i lov.— Taushetsplikt som følger av instruks eller avtale vil ikke gi grunnlag for taushetsplikt etter paragraf 13, skrev departementet den gang.

Landbruks- og matdepartementet ønsket ikke å kommentere denne saken.