Røe Isaksen vurderer comeback på Stortinget
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen utelukker ikke at han kan være kandidat til å bli nestleder i Høyre neste år.
Før valget i 2017, sa Torbjørn Røe Isaksen (40) nei til renominasjon i Telemark og er ikke lenger innvalgt på Stortinget. Han er av mange i Høyre ansett som en mulig arvtager etter Erna Solberg, når hun kaster inn håndkleet. Men skal han til topps må han velges inn på Stortinget.
– Er du klar til igjen å bli nominert til Stortinget?
– Det vet jeg ikke, men kanskje. På et overordnet nivå så mener jeg det er begrenset hvor mange som skal være der når partiet er i regjering og ikke være der når vi er i opposisjon, sier han og vrir seg i statsrådsstolen.
Til helgen samles landsmøtet i Høyre. Røe Isaksen skal innlede til debatt om lokal verdiskapning.
Det første etter at Solberg-regjeringen ble en flertallsregjering. Signalene om at Røe Isaksen er i tenkeboksen om å fortsette sentralt på Høyre-laget selv i opposisjon, kommer til å bli tatt godt imot.
Tillit forplikter
– Jeg kjenner litt på det at dersom man skal bruke tilliten fra partiet til å være statsråd, så har man en viss forpliktelse til å være med etterpå også. Det er ikke sikkert det betyr å sitte på Stortinget, sier han.
– Dette er noe jeg har utsatt og i alle fall ikke vil ta stilling til før etter lokalvalget, forklarer han.
Statsrådskollega Bent Høie skal bli fylkesmann i Rogaland og neste år går Høie av som nestleder i Høyre. Det betyr at den som velges posisjonerer seg for å overta etter Erna Solberg.
– Utelukker du å stille som nestleder?
– Jeg utelukker det ikke, men jeg har ikke posisjonert meg for det. Jeg har to barn på to og fire år, er statsråd og har ikke et fritidsproblem. Nestlederjobben innebærer mye reising og dermed fravær. Jeg har en ambisjon om å være en pappa som er til stede i mer enn helgene, sier han.
– Ikke hverdagskost med fart i næringsdebatten
Næringsministeren er intenst til stede på sosiale medier og for få uker siden refset han miljøorganisasjoner og opposisjon for at de ikke var opptatt av hva vi skal leve av i dette landet.
– Nå er det fart i næringsdebatten og det har ikke vært hverdagskost. Jeg har aldri fått så mange «likes» på en Facebook-post noen gang. Det traff en nerve, fordi mange ser at enkelte partier og organisasjoner mangler forståelse for hva som skal til for å drive privat næringsliv her i landet, sier han.
Røe Isaksen viser til at det er en stor debatt i Ap og fagbevegelsen om olje og gass.
– Norsk næringsliv står eller faller ikke med utbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe, red.anm.). Men det blir en markør for hvordan man ser på utviklingen av privat næringsliv i Norge, sier han.
– Gruvedrift er en fremtidsnæring i Norge
Røe Isaksen mener det også har bidratt til en bedre debatt at regjeringen ikke bøyer hode og tar imot kjeft for gruvedriften i Kvalsund.
– Vi står opp for et vedtak som vi mener er riktig. Det gjør vi på vegne av en næring, gruvedrift, som vi mener er fremtidsnæring i Norge, slår han fast.
– Men i Høyres program står det at Norge skal være et nullutslippssamfunn i 2050, kan man da fortsette å bygge ut områder som LoVeSe?
– Ingen tvil om at vi må ha flere bein å stå og bli mindre avhengig av olje og gass. Verden er enig om at vi skal ha en mer variert energimiks, det må også Norge ta konsekvensen av. Tanken om at den omstillingen blir lettere om en skrur av olje- og gassvirksomheten gjennom politiske vedtak, er grunnleggende feil. Politisk styrt avvikling innen 2030, vil bety at oljenæringen de neste årene vil lete etter andre muligheter utenfor Norge, sier han og mener at et industrielt viktig miljø som Norge trenger for det grønne skiftet, vil forsvinne.
