Regjeringen har ikke nådd målene i sin egen inkluderingsdugnad

Kine Albrigtsen har hull i CV-en. Hun håpet å få jobb da regjeringen dro i gang en dugnad for å inkludere folk som henne i arbeidslivet. I stedet ble hun uføretrygdet.

For litt over to år siden gikk startskuddet for regjeringens inkluderingsdugnad. Målet med den er å ansette flere med hull i CV-en og/eller folk med nedsatt arbeidsevne.

Regjeringen ville selv gå foran i dugnadsarbeidet. Derfor satte den seg et konkret mål: 5 prosent av alle nyrekrutterte i staten skulle komme fra målgruppen.

Nå foreligger resultatet for fjoråret. Det endte langt unna målet: 2 prosent. Men kanskje verre enn det: Et flertall av lederne med ansvar for ansettelser tror ikke målet er realistisk på sikt.

Drømmer om jobb i Bufdir

Regjeringens dugnad startet drøyt et halvår før Kine Albrigtsen (26) begynte å søke jobber blant annet i staten. Barnevernspedagogen er en av mange som har slitt med å få jobb. Psykisk sykdom og spisevegring har bidratt til det.

– Jeg tror jeg søkte på mellom 100 og 150 stillinger fra slutten av 2017 til desember 2019. Det er ingen overdrivelse, sier hun.

Den første tiden fikk hun hjelp til å søke jobber av en jobbspesialist i Nav-systemet. Men i desember 2019 ble hun uføretrygdet. Det siste har imidlertid ikke hindre henne i å sende av gårde flere jobbsøknader.

– Man kan jo jobbe i ti år uten å miste uføregraden, forklarer hun.

– Hva ville vært drømmejobben?

– Jeg tror jeg ville likt meg i Bufdir, sier hun om Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Der ville hun gjerne hatt jobb på nettstedet ung.no.

– Der har jeg vært innom og prøvd meg, sier hun.

Hun har også søkt stillinger der. Men så langt er det blitt med drømmen.

Har hatt en positiv effekt

Ikke engang Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har hovedansvaret for den statlige biten av dugnaden, klarte 5 prosents målet. Statsråd Nikolai Astrup (H) innrømmer at det er et nederlag.

– Ja, klart at det er det, for hele departementsområdet, sier han og legger til at temaet jevnlig er oppe på møter med underliggende etater.

– Dette handler om bevisstgjøring. Ledere må måles på dette, og vi må jobbe systematisk, sier han.

Astrup trekker frem Statsforvalteren i Vestland og Statsbygg som eksempler på noen som har nådd målet.

Han gleder seg ellers over at det er en klar økning i antall nyansatte fra denne gruppen. Slik sett har dugnaden hatt en effekt.

I 2020 var det imidlertid bare én statsråd som kunne skryte av å nå 5 prosents målet i sitt departement og dets underliggende etater. I tillegg innfridde Statsministerens kontor.

Liker ikke ordet

Kine Albrigtsen liker egentlig ikke ordet «inkluderingsdugnad». Hun misliker forestillingen om at «noen må ha en dugnad» for å ansette henne. Det gir henne en følelse av at «noen må være greie» for å gi henne jobb.

– Alle ville tjent på å ansette meg. De får en god arbeidstager, og staten får mer skatt, sier hun.

Hun sier hun også sitter med erfaringer fra psykiatrien som gir henne en spisskompetanse andre ikke har.

Hun tror mange arbeidsgivere frykter at det blir en ekstra belastning, en risiko, å ansette folk med hull i CV-en. Selv påpeker hun at det dreier seg om ulike former for tilrettelegging, som kan være langt mindre omfattende enn mange arbeidsgivere ser for seg.

– Noen ønsker deltidsjobber. Det er forskjell på tvungen deltid og valgt deltid. Det er viktig å skille mellom det, sier Albrigtsen.

Høye effektivitetskrav

Når Astrup skal forklare hvorfor 5 prosents målet ikke ble nådd i fjor, svarer han at det «dels skyldes at pandemien har gjort det mer krevende å nå det målet enn det vi kanskje hadde sett for oss».

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har fått i oppdrag å evaluere den statlige dugnaden. I deres evalueringsrapport gjøres det ikke noe stort poeng av pandemien.

«Årsakene til at virksomhetene ikke når målet, er mange. En forklaring henger sannsynligvis sammen med dagens situasjon med effektiviseringskrav, ABE-reform og stort arbeidspress», sies det i rapporten.

ABE er forkortelse for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som ble innført av Erna Solbergs regjering fra og med 2015.

En blind jurist kan være like effektiv

Konfrontert med spørsmålet om regjeringens ABE-reform kan spenne bena under målet om å inkludere flere, svare Astrup at det er en «helt legitimt forventning» at statlig virksomhet skal drive 0,5 prosentpoeng mer effektivt hvert år.

– Det er ikke for mye forlangt. Det må det være en selvfølge at vi i offentlig sektor klarer det, sier han.

– Kan kravet til effektivitet i staten bli så stort at det ikke blir plass til folk med nedsatt arbeidsevne?

– Nedsatt arbeidsevne betyr jo ikke at man er mindre effektiv. En blind jurist leverer ikke mindre effektivt enn en som ser. Tvert imot opplever vi at de i målgruppen er veldig motiverte og gjør en veldig god jobb, sier han.

Statsråden mener dugnaden er viktig både for samfunnet og for den enkelte. Han tror mange går glipp av viktige ressurser fordi de ikke rekrutterer bredt nok.

– Vi vet at mange som står utenfor arbeidslivet har evne, vilje og lyst til å bidra, men ikke fått sjansen til å vise seg frem, sier han.

Hullet ble større

Akkurat nå har Kine Albrigtsen en praktikantstilling på 60 prosent i Røverradioen, et radioprogram fra Foreningen Røverhuset. Det lages av og for innsatte i fengslene. Hun lager også sin egen podkast: Også pasient.

– Men jeg kunne hatt en fast, ordinært betalt jobb om noen ville satse på meg. Jeg ble 100 prosent uføretrygdet fordi jeg ikke fikk den sjansen, sier hun.

Kine Albrigtsen omtaler hullet i egen CV som større nå enn før dugnaden begynte. For nå må hun i søknader også opplyse at hun er uføretrygdet.

– Hvilket råd vil du gi til dem som jobber med dugnaden?

– Ta i bruk alle ordningene som finnes, sier hun.

Hun anbefaler samtidig alle som ansetter folk, om å endre forestillingen om hvor krevende tilretteleggingen er.

Hun poengterer at om noen må ha intravenøs medisin en halv dag i måneden, mens mange andre stadig må hente syke barn i barnehagen. Forskjellen er ikke så stor for arbeidsgiveren, mener hun.

Skeptiske ledere

Mange ledere ble intervjuet i forbindelse med evalueringen av dugnaden. På spørsmål om ledere tror det er realistisk at virksomheten deres vil nå 5 prosents målet på sikt, svarte litt over halvparten av HR-lederne «ja» eller «trolig.» En HR-leder kan for eksempel være en personalsjef.

Men færre av de såkalt rekrutterende lederne svarte det samme, bare 42 prosent.

– Det er et ambisiøst mål, men det er fullt mulig å nå det, sier Astrup.

De som får det til, jobber ifølge ham systematisk over tid.

– De rekrutterende lederne må ta inn over seg at det er et mål vi skal nå. Og så må de legge til rette for at vi skal få det til, sier han.

Astrup er glad for at rapporten viser at lederne i statlige virksomheter er godt kjent med dugnaden. Flere av dem ønsker flere tiltak, bl.a. lønnstilskudd. Og Astrup varsler at det nå legges bedre til rette for å bruke dette virkemiddelet.