Tidligere utdanningsminister Henrik Asheim: Opptakssystemet må endres

Tidligere høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier han er åpen for en fundamental endring av det norske opptakssystemet. Han får støtte fra nåværende statsråd Ola Borten Moe (Sp).

Henrik Asheim var forsknings- og høyere utdanningsminister i Erna Solbergs regjering. Han mener dagens opptakssystem til høyere utdanning har store mangler.

– Mange tar opp fag om igjen og om igjen. Det er verdt å diskutere om vi burde hatt et tak på hvor mange ganger man kan ta opp igjen et fag, sier Henrik Asheim, som også er Høyres 1. nestleder.

Denne uken har de fleste som har søkt høyere utdanning, fått brev fra Samordna opptak. Av 133 000 søkere, har 64 000 fått tilbud om plass på førstevalget sitt.

Asheim mener opptakssystemet er modent for endring. Han er spesielt opptatt av å gå gjennom og rydde opp i de mange tilleggspoengene man kan få i tillegg til karakterpoeng.

Han mener også at det er et stort problem at mange bruker årevis på å ta opp fag for å komme inn på drømmestudiet.

– Skaper en urettferdighet

Poenggrensene for de mest populære studiene øker stadig, og konkurransen er stor. I 2021 ble det avlagt nesten 50.000 privatisteksamener i Norge. Mange privatister bruker flere år på å forbedre karakterer fra videregående.

– En kombinasjon av færre tilleggspoeng, og hindre inflasjon i karakterer som oppstår når folk tar opp fag, kunne kanskje gitt et mer rettferdig system.

– Hva er det som er urettferdig med dagens system?

– Utfordringen er at jo lenger du gjør andre ting, desto flere tilleggspoeng får du. Summen av det skaper en urettferdighet som gjør at for eksempel en 19-åring sliter med å komme inn fordi vedkommende må vente på å få tilleggspoengene.

Henrik Asheim var forsknings- og høyere utdanningsminister i statsminister Erna Solbergs regjering fra 2020 til 2021.

Kritisk til alderspoengene

Asheim er særlig kritisk til alderspoengene. Man får to alderspoeng hvert år etter fylte 20. Det vil si at en med 5 i karaktersnitt fra videregående, vil ha tilsvarende 5.8 i «snitt» etter fire år. Men da vil den som søker konkurrere i den ordinære kvoten.

Høyre-politikeren tror alderspoengene fungerer som et incentiv til å utsette studiene.

– Norske studenter er blant de som begynner senest på de vanskeligste studiene. Det skyldes sannsynligvis at mange bruker mange år på å ta opp igjen fag, og at alderspoengene er helt nødvendig for å komme inn, sier han.

Opptaksprøver i stedet for karakterer?

I Asheim sin tid som forsknings- og høyere utdanningsminister satte han ned et utvalg som skulle gå gjennom dagens opptakssystem. Utvalget skal legge frem sin innstilling i desember.

– Færre bør ta opp fag, og det må bli lettere å komme raskt i gang med studiene, skrev utvalgsleder Marianne Aasen i forrige uke.

I dag har de fleste høyskolene og universitetene karakterbaserte opptak. Høyre ønsker både å endre systemet for tilleggspoeng, og åpne for at universiteter og høyskoler i større grad skal kunne ha egne opptaksprøver.

Moe: overmodent for en gjennomgang

Ola Borten Moe fra Senterpartiet er forsknings- og høyere utdanningsminister i dagens regjering. Han deler flere av Asheims problembeskrivelser og roser sin forgjenger for å ha satt ned det nevnte opptaksutvalget.

– Opptakssystemet vårt er overmodent for en skikkelig gjennomgang, sier han.

Også Moe mener hovedproblemet er at for mange bruker for mye tid på å ta opp fag.

– Det gir ingen mening at ressurssterk norsk ungdom bruker mange år på å forbedre vitnemålene sine. Det er en massiv suboptimalisering av samfunnsressurser, sier han.

På spørsmål om han vil tillate studiestedene mer frihet i hvordan de utfører opptakene sine, svarer han at han vil vente med debatten til utvalget har levert sin rapport.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener grunnlagene for tilleggspoeng er for mange. Han vil beholde poeng for førstegangstjeneste, men er åpen for muligheten om å fjerne andre.

Og hvis utvalget anbefaler andre opptaksformer?

– Da er jeg avventende, skeptisk åpen, sier Borten Moe.

Et rent karakterbasert opptakssystem har noen åpenbare fordeler, sier han: Det er transparent og oppleves rettferdig.

Moe deler også Asheims bekymring for antallet tilleggspoeng som deles ut. Selv om de fleste av tilleggspoengene er innført med de beste intensjoner og begrunnelser, har de i sum inflatert, mener han.

– Hvilke tilleggspoeng bør ryke først?

– Her vil jeg gjerne lese utvalgets rapport først. Men er det noen tilleggspoeng som er viktig å beholde, så er det de som førstegangstjenesten gir, sier han.

– Desimaler som avgjør

Maika Godal Dam er leder i Norsk studentorganisasjon (NSO). De skriver i en pressemelding at man ser et «karakterjag» for å komme inn på de vanskeligste studiene, og trekker frem at mange tar opp studielån for å ta opp igjen fag ved privatskoler.

Ifølge Dam er dette dyrt og krevende, både for den enkelte, og for samfunnet.

– Alle skal ha lik rett og mulighet til utdanning, men ikke alle har tid og råd til å ta opp fag. Vi ser behovet for å gjøre endringer ved dagens opptakssystem, slik at karakterjaget ikke fortsetter å øke, sier Dam.