Regjeringen avviser Ap, Sp og SVs jernbanekrav
Utenriksminister Ine Søreide (H) har i et brev til valgvinnerne Ap, Sp og SV gjort det klart at regjeringen ikke vil ta hensyn til deres ønske om å utsette behandlingen av EUs fjerde jernbanepakke.
Arbeiderpartiet, Sp og SV mener regjeringen bør la være å behandle EUs fjerde jernbanepakke i fredagens møte i EØS-komiteen.
Etter planen skal EUs nye jernbaneregelverk da bli innlemmet i EØS-avtalen etter at Stortinget godkjente dette tidligere i år.
De tre partier har via Stortingets europautvalg, ledet av Aps Anniken Huitfeldt, bedt regjeringen utsette behandlingen av saken til det nye Stortinget har tiltrådt.
De tre partiene fikk flertall i valget, og er alle mot å gjøre de siste jernbanereglene fra EU til norsk lov. De stemte derfor imot dette i Stortinget.
Men dette var i juni, og da fikk altså de rødgrønne partiene flertallet mot seg.
De mener nå at det vil være politisk umusikalsk av regjeringen å gjennomføre vedtaket etter valget.
Det nye flertallet trer imidlertid ikke til før 11. oktober.
Statsminister Erna Solberg (H) har derfor signalisert at hun ikke vil ta hensyn til ønsket. Det er «tradisjon å gjennomføre stortingsvedtak», har hun sagt.
Regjeringen tar ikke hensyn
Utenriksminister Ine Søreide (H) har nå formelt svart Ap, Sp og SV på Stortinget. I svarbrevet viser utenriksministeren til at Stortinget vedtok tilslutningen 1. juni i år.
«Innlemmelse av beslutningene i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 24. september følger dermed av Stortingets vedtak. Stortingsvalget opphever ikke dette», fastslår hun.
Samtidig gjør hun det klart at det ikke ligger noen forpliktelse på regjeringen til å ta hensyn til det nye Stortinget før det tiltrer.
«Det ligger ikke særskilte statsrettslige begrensninger i regjeringens kompetanse i perioden mellom varslet avskjed og avskjedssøknad fremmes i statsråd. De internrettslige prosedyrene for innlemmelse av fjerde jernbanepakke er fullført på norsk side. Regjeringen forholder seg derfor til Stortingets vedtak i denne saken», avslutter hun.
Regjeringen: Ville fått kritikk ellers
Søreide uttaler i en e-post til Aftenposten at regjeringen ikke har anledning til å utsette saken. Hun viser til at EØS-avtalen pålegger EØS-komiteen å behandle saken så snart som mulig etter at EU har endret sitt regelverk. Dette skriver hun også i svarbrevet til de rødgrønne partiene.
– Det mest kontroversielle ville ha vært å gjøre som Ap, SV og Sp ønsker, altså å aktivt blokkere gjennomføringen av et gyldig stortingsvedtak av rene politiske hensyn. Slik kan ikke en regjering opptre. Alle nødvendige lovendringer og forberedelser på norsk side, basert på Stortingets vedtak i juni, er også ferdige. Vi ville også rokket ved forpliktelsene våre etter EØS-avtalen dersom vi holdt den tilbake. Det er en avtale som et bredt flertall på Stortinget står bak, sier hun.
Hun mener også at regjeringen ville få kritikk for å blande seg inn i regjeringssonderingene på Hurdal.
– Hvis regjeringen lot være å gjennomføre Stortingets vedtak nå, ville det lett kommet kritikk for at regjeringen overlot saken til sonderingene mellom Ap, SV og Sp, og skapte problemer der. Det er ingen hemmelighet at synet på EØS-avtalen spriker sterkt blant de tre partiene, uttaler hun.
Den avtroppende utenriksministeren mener uansett at jernbanepakken er godt nytt for Norge.
– Det er også grunnen til at flertallet på Stortinget vedtok den. Den sikrer felles europeiske regler for jernbane, den vil kunne gi oss bedre muligheter for togforbindelser til Europa, og vil på sikt også bidra til å heve kvaliteten på jernbanetilbudet i Norge, sier hun.
Aftenposten mener: Toget til Europa bør ikke spores av
Høyesterett sa ja
EU ønsker å gjøre toget til et mer attraktivt alternativ både for gods- og persontrafikk. Jernbanesamarbeidet skal blant annet gjøre det enklere med grensekryssende tog.
Norge deltar allerede i samarbeidet. Nå har EU tatt nye steg. En del av pakken er at konkurranse på sporet skal være det normale.
Aksepterer Norge grepene som pakken innebærer, blir det i prinsippet svært vanskelig å stanse anbudskonkurranser om alle toglinjer i Norge.
Også Høyesterett har vært involvert i behandlingen av EUs jernbanepakke nummer fire. Spørsmålet har vært om pakken vil være så inngripende i norsk myndighetsutøvelse at den kunne stanses av Grunnloven. Men i mars kom Høyesterett til at pakken må regnes som «lite inngripende».
Dermed var det klart at et vanlig flertall på Stortinget ville avgjøre et ja eller nei fra Norge.
