Politikk

Navs fedrekvotefelle kan havne i retten. Nav bøyer seg ikke for Sivilombudet.

Nav vil ikke behandle saken til en far som mistet store deler av fedrekvoten sin, på nytt. Går han til sak, får han fri rettshjelp, sier Sivilombudet.

Jurist Gunnar O. Hæreid mistet deler av fedrekvoten, men aksepterte ikke begrunnelsen. Nå kan saken havne i retten med fri rettshjelp.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Nav hadde nå sjansen til å rette opp det som mange har opplevd som en grov urett. Når de ikke griper denne, er det vanskelig å se at det ligger noe annet enn prestisje bak.

Det sier Gunnar O. Hæreid, en av mange fedre som har mistet hele eller deler av den lønnede fedrekvoten sin.

– Etter de mange skandalene Nav har vært gjennom de siste årene, hadde jeg håpet at de hadde kommet lenger, sier han.

Hæreid havnet i den såkalte fedrekvotefellen: Han hadde for sent søkt om å ta ut fedrekvoten. Han søkte etter Navs oppsatte frist og mistet 67 dager med lønnet pappapermisjon.

I sommer fikk han nytt håp.

Klaget til Sivilombudet – fikk medhold

Hæreid er jurist og har jobbet med forvaltningsrett i hele yrkeskarrieren. Han slo seg ikke til ro med avslag på klage hverken til Nav eller Trygderetten. Han klaget til slutt til Sivilombudet. Det endte med at sivilombud Hanne Harlem i sommer ba Nav vurdere saken hans på nytt.

– Nav og Trygderetten har hatt en langvarig praksis som er basert på en annen lovforståelse enn det vi mener er riktig, sa hun.

Ombudet mente Navs frist ikke har vært hjemlet i loven.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) fikk frist til 1. september med å svare på Sivilombudets uttalelse. Fristen ble deretter utsatt til 15. oktober. Men først sent mandag ettermiddag kom Navs svar.

Nav sier nei til å behandle saken på nytt og mener de har tolket regelverket riktig.

Anbefaler søksmål

Det får Sivilombudet til å reagere. Nå går ombudet langt i retning av å anbefale Hæreid om å ta saken til retten.

– Det er jo nærliggende for oss å anbefale søksmål, dersom klageren ønsker det, sier Harlem.

Sivilombudet opplyser at klageren da får fri rettshjelp. Han får altså saksomkostningene dekket.

Klageren selv, Gunnar O. Hæreid, sier til Aftenposten at han selvsagt nøye vil vurdere om han går til sak mot Nav.

– Det blir meg eller noen andre. Noen må gjøre det, sier han.

Uvanlig at man ikke følger Sivilombudets uttalelser

Harlem reagerer på at Nav lar være å rette seg etter Sivilombudets uttalelse. Hun minner om at det er Stortingets forutsetning at ombudets uttalelser skal følges.

– Jeg registrerer at dette er en av ikke så mange saker der man i strid med Stortingets forutsetning ikke følger ombudets uttalelse, sier hun.

Harlem legger til at dette er noe Sivilombudet kommer til å nevne i sin årsmelding til Stortinget. Hun viser til at Stortinget har forutsatt at ombudets uttalelser skal følges også i situasjoner der forvaltningen ikke er enig med ombudet.

Sivilombud Hanne Harlem påpeker at det er uvanlig at deres uttalelser ikke blir tatt hensyn til.

Nav: Vår argumentasjon holder i retten

«Vi beklager at det har tatt lang tid for oss å svare», skriver Nav i sitt svar til ombudet.

Direktoratet kan ikke se «at det er grunnlag for å gjøre om saken til klageren.»

Nav påpeker i brevet at Sivilombudets lovforståelse avviker «fra den lovforståelsen som Trygderetten og vi har lagt til grunn ved vår lovanvendelse – og i vår dialog med departementet.»

Nav mener deres argumentasjon vil holde i retten.

– Ja, det vil jeg si. Vi er sikre på det. Vi mener vi har støtte i lovens ordlyd og forarbeider, sier konstituert juridisk direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Haakon Hertzberg.

Han legger til at Nav også mener Stortinget har sluttet seg til denne fortolkningen ved å endre praksis og hele loven i juni i år.

Hertzberg avviser at det har gått prestisje i saken.

– Vi har tatt saken på høyeste alvor, satt oss inn i Sivilombudets argumentasjon og gjort en grundig vurdering av de påstandene de kommer med. Vi har kommet frem til at vi mener dette er lovgivers intensjon med de konsekvenser det får for slike enkeltsaker.

– Det er ikke så vanlig at forvaltningen ikke følger Sivilombudets uttalelser?

– Nei, de tillegges mye vekt. Men det er ikke likevel noe én- til-én-forhold mellom Sivilombudet og at forvaltningen endrer seg.

– Men har Sivilombudet gjort en dårlig juridisk jobb?

– Nei, det har gjort en veldig god juridisk jobb, men vi er uenige om hvilke elementer man skal vektlegge i den juridiske vurderingen, sier han.

Motsatt konklusjon ville blitt kostbar for staten

Hadde Nav kommet til en annen konklusjon, ville det trolig ført til at Nav hadde måttet tilbakebetale store summer til landets fedre. For det er mange som har mistet hele eller deler av fedrekvoten. Bare i fjor var det 772.

Hæreid og mange andre har søkt om å ta ut fedrekvoten etter at mors lønnede foreldrepermisjon var over. Ifølge Navs regelverk skal man søke før mors siste dag med uttak av foreldrepenger. Dette skyldes at det står i loven at permisjonen skal tas sammenhengende. Ønsker man ikke det, må man søke om å utsette fedrekvoten før mors lønnede permisjon er over.

Hæreid etterlyste hvor i loven det står at man har måttet søke innen denne fristen. Og han fikk altså medhold hos Sivilombudet, som mener at denne fristen ikke har vært hjemlet i loven.

Sivilombudet reagerer på Navs argumentasjon

Nav viser i sitt svarbrev til at deres praksis har «solid støtte i lovens ordlyd, forarbeider, fast langvarig praksis i etaten og Trygderetten ...»

I svarbrevet til Sivilombudet poengterer Nav også at Stortinget «sluttet seg til denne praksisen gjennom behandlingen av Prop. 127 L (2020-2021).» Her sikter Nav til behandlingen av lovforslaget som fjerner hele fedrekvotefellen. Det ble vedtatt i Stortinget i starten av juni.

Sivilombudet mener ikke det er rimelig å konkludere med at Stortinget har sluttet seg til en slik tolkning.

Harlem mener departementet i lovforslaget bare beskriver praksis slik den har vært.

– Dersom man overfor Stortinget hadde beskrevet praksis i samsvar med det vi mener er gjeldende rett, ville det vært oppsiktsvekkende, sier hun.

Dagens praksis går tilbake til 2007

Nav har hatt en langvarig praksis på området. Dagens praksis går tilbake til 2007. Nav viser til at Høyesterett tidligere har lagt til grunn at en «ensartet og langvarig trygderettspraksis må tillegges betydelig vekt.» Harlem sier dette er relevant, men minner om at også de så på den siden av saken.

– Men vi mener det ikke veier tilstrekkelig tungt, sier hun.

Hun legger til at et utvalg (Harberg-utvalget) også har forutsatt at Sivilombudet skal se på Trygderettens arbeid.

– Da kan vi ikke bare si at man skal legge Trygderettens praksis til grunn. Da gjør vi ikke jobben vår overfor Stortinget, sier hun.

Hæreid mener Navs svar ikke inneholder noe nytt og påpeker at alle argumentene er gjennomgått av Sivilombudet i deres uttalelse.

– Alle artiklene i Aftenposten og lovendringen Stortinget har vedtatt som avskaffer fedrekvotefellen, har vist at det aldri har vært ønsket politikk å ha en slik felle, sier han.

Han håper nå den nybakte barne- og familieministeren kan se på saken med friske øyne.

Les mer om

  1. Fedrekvoten
  2. Foreldrepermisjon
  3. Nav
  4. Sivilombudsmannen