Politikk

KrF og Venstre reagerer på strengere regelverk for barn på flukt

KrF og Venstre mener Sylvi Listhaug strekker enigheten om innstramminger i asylpolitikken altfor langt.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) på vei inn til tirsdagens pressekonferanse.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– Jeg er glad dette er et høringsdokument, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir Toskedal, og sikter til at det er mulig å få til endringer før forslaget resulterer i konkrete lovendringer.

Den ferske innvandrings— og integreringsministeren, Sylvi Listhaug (Frp), har i dag sendt et 150 siders langt dokument om innstramminger i utlendingslovgivningen på høring.

Går lenger enn avtalen tilsier

Utgangspuntet for forslagene er et bredt asylforlik mellom seks partier på Stortinget i midten av november.

Men på noen punkter innrømmer Listhaug at hennes forslag går lenger enn stortingsflertallet har bedt henne om. Listhaug vil bl. a. :

  • innføre krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge for å få familiegjenforening.
  • vurdere krav om at utlendinger må være selvforsørget de siste tre (av fem) år for å få innvilget permanent oppholdstillatelse.
  • at ingen mindreårige asylsøkere skal få annet enn midlertidig beskyttelse frem til fylte 18 år.
  • Det vil da foretas en ordinær vurdering av om utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge på annet grunnlag, heter det i høringsnotatet.

Skaper utrygghet for barna

Både KrF og Venstre uttrykker sterk skepsis mot å gi midlertidig oppholdstillatelse til barn på flukt.

— Det skaper utrygghet for barn i en allerede sårbar situasjon og vil motvirke integreringen av en gruppe som lett kan bli en del av det norske samfunnet. Vi vet at barn helt nede i tiårsalderen kommer til Norge. De bør få starte et nytt liv i Norge og ikke bli sendt til et ukjent land etter å ha tilbrakt halve livet sitt i Norge, sier Venstres innvandringspolitiske talsmann André N. Skjelstad.

Beskylder statsråden for «barnefiendtlig retorikk»

Han reagerer sterkt på at Listhaug i høringsnotatet antyder at et ønske om økt velstand til familien og å bruke barn som såkalt ankerbarn skal være et motiv for å sende barn alene på farlig flukt.

— De aller fleste finner aldri igjen sin søster eller mor. Å være strengere overfor barn på flukt med begrunnelsen at de er såkalte ankerbarn har ingen rot i virkeligheten. Dette er barnefiendtlig retorikk fra statsråden, avslutter Skjelstad.

Han viser til statistikk fra UDI som viser at av de barna som kom til Norge i 2013, ble bare fem prosent gjenforent med et familiemedlem.

Også Toskedal reagerer på dette forslaget.

– I dag er det bare barn over 15 år som får midlertidig oppholdstillatelse. Hvis det skal gjelde alle barn, blir det vanskeligere å få til integrering, sier han.

Mener Listhaug tolker asylforliket «relativt strengt»

Toskedal sier Listhaug har lagt seg på en tolkning av asylforliket som han karakteriserer som «relativt streng».

– Listhaug har full anledning til å foreslå ting langt utenfor avtalen. Men hvis hun er klok og vil ha gjennomslag, må hun sikre seg flertall, sier han.

— Formålet med asylforliket var å hindre at grunnløse asylsøkere overbelastet mottakssystemet ettersom det gikk ut over dem som hadde behov for beskyttelse. Forslagene Listhaug nå kommer med, er problematiske og vil hindre at menn, kvinner og barn på flukt med reelt behov for beskyttelse ikke får det, sier Skjelstad.

Antyder behov for nye forhandlinger

KrF og Venstre forhandlet med Høyre, Frp, Ap og Sp om asylpolitikken tidligere i høst og ble i november enige om 18 mer eller mindre innstrammende punkter for å møte flyktningkrisen.

I ytterligere en forhandlingsrunde la de seks partiene frem en omfattende smørbrødliste med tiltak for en god integrering like før jul.

Her får du oversikt over de innstrammende tiltakene som Ap, Høyre, Frp, KrF, Venstre og Sp ble enige om tidligere i høst og som er utgangspunkt for det Listhaug nå sender på høring:

Les også

Nå strammer de inn asylpolitikken

Toskedal opplyser at Listhaug kontaktet ham i forkant av dagens pressekonferanse og varslet om de ny forslagene.

– Vi har ulik politikk og ulik språkbruk. Det er vi enige om. Det blir en del møter om dette fremover, sier han.

Utvist strengere enn bortvist

Toskedal sier KrF støtter tiltak for å stoppe mennesker uten beskyttelsesbehov, men understreker at det for KrF er like viktig å hjelpe dem som trenger det. Han opplyser at det er noen «punkter som kan bli problematisk dersom de fører til dårligere integrering» og påpeker at KrF vil kikke ekstra nøye på noen av forslagene knyttet til forhold rundt det å få permanent oppholdstillatelse.

KrF og Venstre gikk allerede for to år siden med på å heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre år til fem år. Toskedal poengterer at selv om man lager nye kjøreregler, er det viktig å vurdere den enkeltes situasjon når permanent opphold skal innvilges.

– Vi må ha en human saksbehandling, sier han.

Skeptisk til strengere krav til familiegjenforening

Hverken Venstre eller KrF har fått finstudert alt, men Toskedal trekker konkret frem også følgende som problematiske forslag i høringsnotatet:

  • Strengere krav for å få familiegjenforening. KrF har gått med på å heve aldersgrensen for å få familiegjenforening til 24 år. Men Toskedal reagerer på forslag om krav til fire år med arbeid eller utdanning for å få familiegjenforening.
  • Økt bruk av utvisning i stedet for bortvisning. Utvisning er en mye strengere reaksjon enn bortvisning. En utenlandsk person som blir utvist fra Norge, vil ikke få komme tilbake til Norge, enten for en periode på minimum to år eller for alltid. En bortvisning kan skyldes f.eks. mangelfulle reisedokumenter, mangelfull arbeids— eller oppholdstillatelse eller at man ikke har nok penger til å være i landet. Dersom grunnlaget for bortvisning senere faller bort, kan man komme tilbake.

Skepsis også i Sp

Også Sps innvandringspolitiske talsperson, Heidi Greni, mener Sylvi Listhaug går mye lenger enn det tverrpolitiske asylforliket.

– Aldri før har en statsråd kommet til dekket bord i den grad Sylvi Listhaug har gjort. Vi har hatt parlamentariske forhandlinger og kommet frem til et omforent forslag. Da er det synd at statsråden bruker dette til å fremme Frps primærstandpunkter, sier Greni til NTB.

Her kan du lese mer om hva som skjedde underveis i forhandlingene om asylpolitikken i november:

Les også

Frp jubler over asylinnstramninger. Men de andre partiene strøk og vannet ut en rekke av Frp og Høyres opprinnelige krav.

Greni er blant annet kritisk til skjerpede krav til selvforsørgelse både for å få permanent opphold og for å få familiegjenforening. Sistnevnte vil kunne gjøre det umulig for mange barn å bli gjenforent med sine foreldre, hvis foreldrene må ha en inntekt på nivå med det regjeringen ønsker, tror Greni.

– Jeg er i tvil om dette er i tråd med menneskerettighetene og flyktningekonvensjonen, sier Greni til NTB.

Les også

  1. Flere kritiske til Listhaugs asylforslag

  2. Får flyktninger mer i uføretrygd enn nordmenn?

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Innvandring
  5. Asyl