Politikk

Noen krøkkete formuleringer

Bjørnar Moxnes vil ikke kaste bort tiden på semantisk flisespikkeri om revolusjonen.

Bjørnar Moxnes taler til det største og mest optimistiske Rødt-landsmøtet noensinne. Terje Bendiksby / NTB scanpix

  • Halvor Hegtun

Nei, det er ikke på Hotell Raddis, men på Hotel Radisson Blu på Alna, det holdes landsmøte i Rødt denne helgen. Det er heller ingen sekterisk gjeng av gamle revolusjonære som møtes, men et ungt og offensivt parti i en høyst uvanlig medvind.

Hvem skulle ha trodd det: Rødt har i over et år holdt seg stabilt over sperregrensen på meningsmålingene. Nye medlemmer strømmer til. Partiet har gjort seg realistiske håp om 200 folkevalgte i fylkesting og kommunestyrer.

Veteraner i bevegelsen må spørre seg om hvorfor denne oppgangen ikke kom før. Det var lett å tro at det skulle åpne seg et rom på ytre venstre i de rødgrønne regjeringsårene da SV-leder Kristin Halvorsen satt som en dyktig, men temmet finansminister i kapitaliststaten.

Men Rødt vokste ikke.

Først med Bjørnar Moxnes’ erobring av et stortingsmandat i 2017 kom det som kan se ut som et gjennombrudd. Forskjellen på 0 plasser og én plass på Stortinget er formidabel. Enmannsgrupper er lite rammet av indre splittelser, og Moxnes, med sin teft, sine gode, retoriske evner og brede erfaring fra Oslo bystyre, har brukt tiden godt.

  • I syv år har Moxnes forsøkt å fjerne kommunistspøkelset, uten å lykkes.

Dyktig strateg

Effektivt har han konsentrert seg om saker der han vet han har mange i den bredere fag- og arbeiderbevegelsen med seg. Kamp mot EØS, kamp mot EUs energibyrå ACER, kamp for offentlig drift av ambulanseflytjenesten i nord, redningsaksjon for Ullevål sykehus. Noe dårlig trekk var det heller ikke å reise mistillitsforslag mot justisminister Sylvi Listhaug, landsmøtets første begeistrede klappsalve kom da han snakket om nettopp dét.

I stil og innhold er det blitt store, strategisk og taktisk sett nesten farlig store likheter mellom Moxnes’ Rødt og Audun Lysbakkens SV. Kampen mot økte forskjeller, privatisering og «velferdsprofitører» forener dem, det samme gjør fortvilelsen over en grunnleggende urettferdig og miljøfiendtlig verden under kapitalismen.

Aktivt utmeldt

Lenin og Mao er utmeldt av Rødt forlengst. I programmet slås det nå til og med helt i starten fast at alle mennesker har rett til et liv med verdighet og respekt. Når det gjelder sånne ting har «kommunismen ikke et plettfritt rulleblad», erkjente Moxnes i et intervju med NTB, et sterkt understatement etter det forrige århundrets tildragelser.

«Det er noen krøkkete formuleringer som er blitt igjen i programmet», sa Moxnes i sin tale til partifellene, han vil ikke surre bort tiden på ideologisk snakk. Ordet «kommunisme» kan bli strøket helt på Alna, det er av helgens spenningsmomenter, men termer og tankegods fra Karl Marx er med som bunnplanker fremdeles: Norge er et klassesamfunn, bestående av «to hovedklasser som står i skarp motsetning til hverandre, kapitalistklassen og arbeiderklassen».

Vrient å finne seg selv

Noen hundretusener av lønnstagere og småsparere vil slite med å se hvor de egentlig hører hjemme i denne brutale todelingen, særlig etter de senere tiårs godsnakk om den norske modellen og det konstruktive trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Uro, både blant aksjonærer og ansatte, kan det også bli når Rødt skal gå i gang med å avskaffe kapitalistisk eiendomsrett og senere få til en sosialistisk revolusjon, selv om den «skal være demokratisk forankra og skje fredelig».

Systemkritiske partier vil ikke bli for alminnelige og avideologiserte. Moxnes vil fornye «uten å ødelegge ankerfestet og kompasset». Det er lett å skjønne dét. Men akkurat i tilfellet Rødt er det fortsatt det historiske ankerfestet og kompasset som er problemet. Det er bare å se i loggboken.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Bjørnar Moxnes
  2. Rødts landsmøte

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    På barrikadene for kommunismen – i Rødt

  2. POLITIKK

    Bjørnar Moxnes har i syv år forsøkt å fjerne kommunistspøkelset i Rødt. Han har fortsatt ikke lykkes.

  3. KOMMENTAR

    Rødt tror på en slags myk kommunisme. Men overgangen til Rødts drømmesamfunn er alt annet enn myk.

  4. NORGE

    Moxnes gikk på nederlag i kommunisme-kampen: – Jeg lever fint med det

  5. NORGE

    Rødt kan gjøre sitt beste valg noensinne

  6. DEBATT

    Rødts farlige romantisering