16-åringene skal dra opp valgdeltakelsen

For første gang slipper norske 16- og 17-åringer fram til valgurnene ved kommunevalget - men bare i 20 prøvekommuner.

16-åringene Kristina Winther-Sørensen (f.v.), Randi Lovise Wittingsrud og Jonas Korslund skal stemme for første gang ved kommunevalget til høsten.
  • Vibeke Buan

— Det er morsomt at politikerne viser interesse for hva vi har å si, sier Kristina Winther Sørensen, Randi Lovise Hvittingsrud og Jonas Korslund.

De er 16 år gamle, og i juni gikk de ut av ungdomsskolen i den lille kommunen Re i Vestfold. Først om to år er de myndige i henhold til norsk lov, og får kjøre bil, kjøpe øl og bestemme over sitt eget liv.

Men til høsten får de være med på å bestemme hvem som skal styre kommunen de neste fire årene.

Styrke lokaldemokratiet

Ved kommunevalget 12. september skal omlag 9.300 16- og 17-åringer i 20 kommuner i Norge få stemme for aller første gang. 143 kommuner ønsket å være med på forsøket.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete. FOTO: SCANPIX

Deltagelsen ved kommunevalgene bekymrer mange politikere. I 2003 nådde den ifølge NTB et lavmål på 59,0 prosent, for deretter å stige til 61,2 prosent i 2007.

En av årsakene til at valgdeltagelsen har gått jevnt ned de siste tiårene, er at andelen førstegangsvelgere som går til valgurnene er nedadgående.

— Vi vil ha et slik forsøk for å se om det å sette ned stemmerettsalderen vil føre til høyere valgdeltagelse blant ungdom. Det blir spennende å se om dette fører til større fokus på politikk blant unge, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) til Aftenposten.no.

Forsøket med stemmerett for 16-åringer skal også være med på å gi svar på blant annet om 16-17-åringer er modne nok til å stemme.

— De som er for å senke stemmerettsalderen trekker frem argumenter som utvidelse av demokratiet, at ungdom i dag tar mer utdanning og har mer politisk kunnskap enn tidligere ungdomsgenerasjoner, og at ny teknologi har økt tilgangen til informasjon om politikk. Argumentene mot handler om at myndighetsalder og stemmerettsalder har vært den samme, og at 16-åringer ikke er modne nok til å stemme, sier forsker Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Unge stemmer like mye

I en fersk rapport har hun og Jacob Aars sett på argumentene i den europeiske debatten om lavere stemmerett, og satt disse i sammenheng med forskning på feltet.

Forsker Guro Ødegård. FOTO: ISF

I dag er det bare fire land i verden som har innført allmenn stemmerett for 16-åringer: Cuba, Nicaragua, Brasil og Østerrike. Men temaet er høyaktuelt i mange land i Europa og i USA.

Blant annet har det blitt gjennomført lignende forsøk i Danmark og Finland. I flere delstater i Tyskland har stemmerettsalderen vært 16 år i over ti år, og i Storbritannia har Labour sagt ja til stemmerett for 16-åringer.

— Så forsøket her i Norge i høst blir fulgt med stor interesse i mange land, sier Ødegård.

— Erfaringer fra andre land viser at 16-åringer stemmer i større grad enn andre velgere under 30 år, sier Ødegård.

Forklaringen ligger ifølge forskeren trolig i livssituasjonen. Mange 18-åringer har avsluttet videregående, har flyttet hjemmefra og er i ferd med å etablere nye nettverk, og dette ser ut til å redusere valgdeltagelsen.

- Men det store spørsmålet er hvilken betydning stemmerett for 16-åringer vil ha på lang sikt. Det som viser seg, er at hvis du stemmer som førstegangsvelger, er sannsynligheten større for at du stemmer ved senere valg. Altså: Klarer vi å øke valgdeltagelsen blant førstegangsvelgere vil også valgdeltagelsen i fremtiden øke, sier forskeren, som er blant de som skal være med på å evaluere høstens forsøk.

Her i Norge viser dessuten en undersøkelse gjennomført etter terroraksjonene at de unges vilje til å stemme ved valg her til lands har økt etter 22. juli.

— Særlig gjelder dette unge mellom 16 og 24 år. Men det gjenstår å se om dette påvirker valgdeltagelsen, sier Ødegård.

Mener de kan nok til å velge

I Re kommune med drøyt 8800 innbyggere er det til sammen 254 16- og 17-åringer som får stemme ved høstens lokalvalg. 16- og 17-åringene utgjør ifølge ordfører Thorvald Hillestad rundt 5 prosent av velgermassen ved lokalvalget.

— Vi er en ganske ung befolkning i Re. Ti prosent av befolkningen er mellom 10 og 19 år. Vi er også bare ti år gammel som kommune, og vi ønsker å tenke nytt, sier Hillestad.

De tre Vestfold-ungdommene tror unge blir mer interessert i lokalpolitikk når de får reell innflytelse på valget.

- Ti prosent av befolkningen i kommunen vår er mellom 10 og 19 år, sier Re-ordfører Thorvald Hillestad. FOTO: VIBEKE BUAN

Selv mener de at de har nok kunnskap om det lokalpolitiske systemet til at de kan foreta et godt begrunnet valg. Før sommerferien sendte kommunen ut et informasjonsbrev til alle 16— og 17-åringene i kommunen, og alle lokalpartiene stilte til debatt på ungdomsskolen.

Nylig var også kommunalministeren på besøk i Re for å møte fortelle om forsøket. Og før de går til valgurnene planlegger Kristina, Randi Lovise og Jonas å lese partiprogrammene for å sette seg inn i de ulike partienes standpunkt.

- Det er jo mange 30- og 50-åringer også som ikke kan så mye om politikk og ikke bryr seg så mye om hva de stemmer, sier Kristine.

Hun får støtte av barneombud Reidar Hjermann, som er blant dem som har tatt til orde for å senke stemmeretten.

- Ungdommer er eksperter på å være ungdom

— I dag er halvparten av førstegangsvelgerne over 20 år fordi det er valg hvert fjerde år. Ved å senke til 16 år vil de fleste få anledning til å stemme før de flytter fra lokalmiljøet, sier Hjermann.

— Ved å gi ungdommen en reell stemme vil man tvinge politikere eller de som ønsker å bli valgt til å sette ungdommenes og barnas saker på dagsorden på en helt annen måte, og gjøre dem mer bevisst på hva det er som er viktig for barn og unge. Og de unge er eksperter på å være ungdom, de har kunnskap som vi ikke har på å vokse opp i sitt lokalmiljø som voksne ikke nødvendigvis innehar.

Barneombud Reidar Hjermann ønsker stemmerett for 16-åringer. FOTO: SCANPIX

Barneombudet mener stemmerett til 16-åringer handler om utvidelse av demokratiet, og er ikke enig med de som mener at 16-åringer ikke er modne nok til å foreta et velbegrunnet politisk valg.

— De vil i så fall stemme det samme året som de slutter på grunnskolen. Hvis ikke ungdommene er i stand til å velge mellom lokalpolitiske saker etter ti år på skolen, er det skolen det er noe galt med, sier Hjermann.

- Feil sted å begynne

Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) vender imidlertid tommelen ned for å innføre stemmerett for 16-åringer.

— Det er veldig kunstig hvis man innfører et system hvor personer som er under 18 år er umyndige og ikke kan bestemme over seg selv, men kan bestemme over andre gjennom stemmeseddelen, sier FpU-leder Ove Vanebo.

— Vi er veldig for mer deltagelse fra ungdom i politikk og ellers. Men dette er et feil sted å begynne. Å senke stemmerettsalderen er ikke noen garanti for at man får et bedre demokrati. Det bør heller satses på at unge skal få delta i skolestyrene, og politikere må bli flinkere til å trekke inn ungdommer i høringer.

Ingen store utslag

Selv om regjeringen håper stemmerett til 16-åringer skal øke valgdeltagelsen blant de yngste velgerne, er det likevel ikke noen planer i dag om å gjøre ordningen permanent.

— Dette er et forsøk som skal gi læring og som skal evalueres. Det er ikke til å legge skjul på at det også har vært skepsis til forsøket. Hvis det blir en suksess kan hende skeptikerne bli omvendt, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.

- Feil sted å begynne, mener FpU-leder Ove Vanebo. FOTO: FPU

Senkning av stemmerettsalderen vil neppe føre til store endringer i det politiske landskapet i de 20 forsøkskommunene, blant annet fordi norsk ungdom langt på vei har de samme partipreferansene som velgere ellers.

Ut fra resultatene ved skolevalgene å dømme ser det ut til at Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil tjene på lavere stemmerettsalder.

Skole, fritidstilbud og buss

Tilbake i Re kommune mener de tre ungdommene at det er på tide at 16-åringene får slippe fram til valgurnene.

— Valgene som blir tatt i kommunestyret har noe å bety for oss, og det er jo vi som kjenner fritidstilbudet, skolen og slike ting i kommunen, sier Kristine Winther-Sørensen og Randi Lovise Wittingsrud .

- Hvilke saker er viktige for dere når dere skal avgjøre hvilket parti dere skal stemme på?

— Ungdomsskolen er gammel og trenger oppussing. Fritidstilbud er viktig. Og busstilbudet er ikke det beste, svarer ungdommene.