Mot EU-ja i Venstre

De største og tyngste fylkeslagene i Venstre sier ja til norsk EU-medlemskap.

Venstre kan dermed bli det andre partiet på Stortinget som sier ja til EU.

I dag er det kun Høyre som sier et klart ja til EU. Arbeiderpartiet sa ja i 1972 og 1994, men fjernet ja-standpunktet fra programmet i 2017.

Som Aftenposten skrev i januar, går et flertall i Venstres programkomité (6–4) inn for at partiet på landsmøtet i september skal si ja til EU.

Neste helg skal Venstres landsstyre avgi innstilling til komiteens forslag til nytt prinsipprogram.

Allerede nå ser det ut som det går mot et klart ja-flertall på landsmøtet.

De største fylkeslagene, med flest delegater på landsmøtet, har falt ned på ja:

• Viken, Oslo, Vestland, Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark sier ja.
• Trøndelag, Troms og Finnmark, Innlandet og Nordland sier nei.
• Møre og Romsdal har ikke fattet vedtak.

Både i Nordland og Innlandet er det betydelige mindretall som sier ja.

I alle ja-fylkene var det også mindretall som vil ha et nei, i Oslo kun en håndfull, men noen flere i Vestland og Viken.

– Ny EU-kamp kan komme snart

Lederen i Unge Venstre, Sondre Hansmark, mener klimakrisen, utfordringer knyttet til migrasjon, personvern og til store multinasjonale selskaper som unndrar deg beskatning, kun løses ved forpliktende internasjonalt samarbeid.

– Norge kan ikke sitte på gangen. Vi må delta der beslutningene tas, sier han.

Hansmark og ja-folkene i Venstre er samtidig tydelige på at medlemskapet uansett skal avgjøres av folket i en folkeavstemning.

– Det er presedens for en folkeavstemning i Norge om EU, så det må vi ha.

– Men norsk EU-medlemskap er ikke akkurat en velgermagnet for tiden?

– Andelen som er positive til EU, har økt siste årene. Det skjer mye rundt oss nå, og dette kan endre seg fortere enn mange tror, sier han.

Les også

MDGs Hulda Holtvedt tar et EU-oppgjør med venstresiden, miljøbevegelsen – og eget parti

EU-målinger foretas ikke så ofte lenger, men i en Sentio-måling for Klassekampen og Nationen i november gjorde ja-siden et byks. 28 prosent sa ja, 60 prosent nei. Ikke siden 2011 har ja-tallet vært på det nivået. Det er blant de yngste at oppslutningen stiger.

Hansmark peker også på at det i begge folkeavstemningene som har vært holdt, i 1972 og 1994, var det relativt jevnt. I 1972 var det 53,5 prosent som stemte nei, mot 46,5 prosent ja. I 1994 var tallet 52,2 mot 47,8.

– Og husk: Det er ingen under 44 år i Norge i dag som har fått stemme ved et EU-valg. Dessuten er det i dag mye positivt å si om EU om temaer som ikke var aktuelle i 1972 og 1994. I klimapolitikken, for eksempel, spiller EU nå en helt avgjørende.

Les også

Venstre fornyer seg ved å fortsette som før | Andreas Slettholm

Han trekker også frem noe han mener er vesentlig annerledes i dag enn det var i 1994:

– Vi er nesten fullintegrert i EU. Kanskje mer integrert enn enkelte av medlemslandene. Og vetoretten brukes nesten ikke. Det eneste vi ikke er med på, er avstemningene. Jeg tror mange kanskje ikke tenker over dette til daglig. I en ny EU-debatt tror jeg det kan være et tungtveiende argument for mange.

Han sier at i land som er med i EU, er befolkningen stort sett «ekstremt fornøyd» med medlemskapet.

– Selv i land som Polen og Ungarn, som utfordrer selve fundamentet i EU, så er oppslutningen i folket om medlemskapet høy. Det er fordi de ser at det er store fordeler knyttet til å være en del av et fellesskap.

EU-saken har ridd Venstre som en mare

Foran folkeavstemningen i 1972 var uenigheten om EU (den gang EEC) så stor i Venstre at partiet ble splittet på det sagnomsuste landsmøtet på Røros.

Da brøt ja-fløyen ut av partiet og dannet Det Liberale Folkepartiet, fordi landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et nei-standpunkt. DLF ble sammenslått med Venstre igjen i 1988.

Men også ved de siste landsmøtene foran stortingsvalg, da nye partiprogram vedtas, har det vært EU-strid i partiet.

Heftigst i nyere tid var det i 2009. Da tydet alt på at det skulle bli ja-flertall. Men trusler og press mot flere av delegatene ga den gang et knapt neiflertall.

Alfred Bjørlo, profilert Venstre-ordfører i Stad, satt i programkomiteen i 2009. Han sa da dette til Aftenposten:

– Jeg vet at flere ja-folk har vært satt under press for å stemme nei, og at mange har gitt etter.