Frp: Bare unge menn fra Afghanistan igjen når vi skal hente Moria-barn

Mens KrF ikke vil ta imot unge menn fra Afghanistan, sier Frps Jon Engen-Helgheim at Norge ikke har noe valg - fordi det «nesten ikke er andre igjen» i Moria-leiren.

– Et bunnivå i vår solidaritet med barn og unge på flukt, sier MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm etter ny krangel om Norge skal ta imot flyktninger fra greske leirer, og i tilfelle hvem.

– Vi har ikke noe valg hvis vi skal hente noen. 89 prosent av enslige mindreårige i Moria-leiren er fra Afghanistan, og 95 er prosent er gutter under 18 år, sier Frps innvandringstalsmann Jon Engen-Helgheim. Han viser til tall fra FNs flyktningorgan, UNHCR.

Syv EU-land land har startet relokalisering, og det åttende landet er nært forestående. Når det skjer, er regjeringens krav om at 8–10 andre land må bidra først, innfridd.

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan sa til Aftenposten i helgen at «vi ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan som vi vet ikke oppfyller asylvilkårene.»

Årsaken er at mennesker som ikke fyller kravene til å bli definert som flyktning skal sendes tilbake til hjemlandet.

– Vi ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan som vi vet ikke oppfyller vilkårene. Derfor har regjeringen og vi vært opptatt av å få mennesker som oppfyller kriterier for opphold, det vil si at de er på flukt, forfulgt eller kommer fra land krig, sa Grøvan.

– Kroneksempel på dum asylpolitikk

• Les også: Snart klart for Moria-barn til Norge

Engen-Helgheim mener det er urealistisk og viser til at de første landene som hentet barn, Tyskland og Luxemburg, sa det samme som Norge.

– Men de fikk en overvekt av unge menn fra Afghanistan. Så skal Norge vente til 8–10 andre land har hentet sine. Vi blir de siste og da vil det ikke være noen andre igjen, mener han.

Frp mener holdningen til menneskene i de greske flyktningleirene «er et kroneksempel på hvor dum norsk asylpolitikk er.»

– Dette er politikk basert på følelser og symbolikk og har ingen ting med å hjepe verdens flyktninger å gjøre. Vi går inn og tar hjelpen fra noen vi vet trenger den - kvoteflyktninger - og gir den til unge menn fra Afghanistan, sier han.

– Betviler du at det finnes tusener av barn i ytterste nød i leirene?

– De har havnet i nød på grunn av asylsystemet. De er lokket ut i lidelse og nød. De fleste var nok ikke i utgangspunktet i nød, men systemet fører flere ut lidelse og nød enn det redder, sier Engen-Helgheim.

Han viser til at menneskene i leirene har overlevd den farlige reisen, men at tusenvis dør underveis.

– Nå blir enda flere lokket ut på en slik reise. Ryktet sprer seg: Det er bare å komme seg til Hellas, så vil du bli reddet av europeiske land, mener han.

MDG: Barna havner i skvis

• Les også: Hellas ba Norge ta imot 150 enslige barn

Une Bastholm mener at Norge har et ansvar fordi vi støttet flyktningavtalen mellom EU-Tyrkia. Den førte til at flyktninger som hadde kommet til Hellas ikke får mulighet til å reise videre og søke asyl i europeiske land, og i stedet sitter fast på greske øyer.

Hun synes Grøvans avvisning av unge menn fra Afghanistan er «provoserende».

– Først vil ikke Norge forplikte seg til å være på med på dugnaden før 8–10 land gjør det. Så sier man at Norge ikke skal bidra til å hjelpe en ganske stor gruppe mennesker, sier hun.

Regjeringens holdning til sikkerhet og unge menn fra Afghanistan, er ifølge MDG bokstavelig talt livsfarlig.

– Norge er blant veldig få land som returnerer til Afghanistan. Mens UNHCR fraråder retur, har Norge sin egen tolkning av sikkerhetssituasjonen.

– Norge risikerer å returnere mennesker til døden. Da er hele poenget med flyktingekonvensjonen borte, sier Bastholm.

– Slik regler og praksis er i dag må vel Norge returnere afghanske menn?

– Det er på en måte logikken. Barna havner i en skvis mellom å komme til Norge, men risikere å bli sendt til Afghanistan, og å bli sittende i Moria-leiren i stedet for å være trygg i Norge, sier hun.

MDG mener at Norge for lengst burde ha startet evakuering av sårbare barn, og at vi har kapasitet til opp mot 1500 personer.

– Norge er et rikt land, med lave asylforekomster og masse kapasitet og kompetanse å ta imot enslige unge. 125 kommuner har sagt seg villige.

– Det er viktig at Norge ikke blir et land som setter masse egne kriterier for hvem man skal hjelpe og som gjør at vi ikke tar imot dem med størst behov, slutter Bastholm.