De rødgrønne gjorde det i 2011, og nå gjør de blåblå det samme: 16— og 17-åringer i 20 forsøkskommuner får stemmerett ved årets kommunevalg. Her er argumentene for og mot å senke stemmerettsalderen til 16 år:

For: Utvidelse av demokratiet

— Hovedargumentet for stemmerett fra 16 år er at det er en utvidelse av demokratiet til en ny gruppe, sier statsviter Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning, som har forsket på valgdeltagelse for 16-åringer.

Som tabellen under viser, har retten til å avgi stemme ved valg blitt utvidet til nye grupper flere ganger siden 1814:

— Opp igjennom historien har vi endret demokratiet mange ganger, i takt med at samfunnet ellers har endret seg. Dagens 16-åringer har alle forutsetninger for å delta: De har fullført obligatorisk skolegang, de er gamle nok til å betale skatt og de kan bli fengslet dersom de bryter loven.

Det sier Stian Seland, leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Paraplyorganisasjonen representerer nær hundre norske barne- og ungdomsorganisasjoner som har gått inn for å jobber for stemmerett fra 16 år.

— Også da vi senket stemmerettsalderen fra 20 til 18 år i 1978 var det debatt og skepsis. I ettertid er det likevel få som ønsker å heve den igjen. Det kan godt hende at også stemmerett for 16-åringer vil få oppslutning etterhvert, sier statsviter Saglie.

Mot: Ikke myndige

— De som argumenterer mot, gjør det gjerne ut fra en tanke om at 16- og 17-åringer ikke er modne nok til å stemme. Det er vanskelig å sette en fast grense for når man er moden nok til å stemme. I praksis har derfor argumentet vært at stemmerettsalderen bør være den samme som myndighetsalderen, altså 18 år, sier statsviter Saglie.

Leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, sier at han ikke vil være med på at 16-åringer generelt ikke er politisk modne. Han mener likevel at stemmerettsalder og myndighetsalder bør være den samme. - Skulle man senket stemmerettsalderen mener jeg man også burde senke myndighetsalderen, men det synes jeg ikke er noen god idé. Jeg er skeptisk til at 16-åringer er voksne nok til å håndtere alle pliktene man har som voksen. Man må sette grensen et sted, og da er 18 år fornuftig, både som myndighetsalder og stemmerettsalder.

Tonning Riises parti Høyre ønsker ikke å innføre 16-årig stemmerett som en fast ordning, men har gått med på å gjennomføre et nytt forsøk, etter initiativ fra samarbeidspartiet Venstre.

For: Mange 16-åringer stemmer

Et sterkt argument fra forkjemperne for 16-årig stemmerett, er at man får mer aktive velgere ved å inkludere unge i demokratiet tidligere. Dette viste seg riktig i forsøksordningen i 20 kommuner ved kommunevalget i 2011: 58 prosent av førstegangsvelgerne under 18 år brukte stemmeretten. Det er 11 prosent flere enn førstegangsvelgerne over 18 år.

— 16-åringer har mer ro i livet sitt. De bor hjemme, og de får informasjon om valget på skolen. 18- og 19-åringer er ofte i en oppbruddsfase. Kanskje flytter de hjemmefra, kanskje skal de studere eller i militæret. Da er ikke nødvendigvis valgdeltakelse det som prioriteres høyest,sier Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Men finnes det også en langsiktig effekt? Blir forsøksvelgerne mer aktive, også ved senere valg? Ifølge Institutt for samfunnsforskning er svaret foreløpig nei. Forsøksvelgerne fra 2011 har ikke høyere valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2013 enn sine jevnaldrende som ikke var en del av forsøket.

— Valget i 2011 var spesielt, fordi vi hadde en mobiliserende effekt etter terrorangrepene 22. juli for hele ungdomsgenerasjonen. Det blir derfor interessant å se om forsøket blir like vellykket denne gangen, under mer normale omstendigheter, sier Saglie.

Mot: Kan ikke stille til valg

For å stille til valg som kommunestyrerepresentant i Norge, må man være 18 år. For motstanderne av stemmerett for 16-åringer er sammenhengen mellom valgbarhet og stemmerett et viktig argument.

— For meg er valgbarhet et avgjørende prinsipp, sier Tonning Riise i Unge Høyre. Som 16-åring kan man ikke stille til valg til kommunestyret selv. Det ville vært veldig inkonsekvent å innføre en ordning der man kan stemme på dem som stiller til valg, men ikke ha lov til å stille til valg selv. Man kunne også latt folk stille til valg ved fylte 16 år. Det ville imidlertid skapt andre problemstillinger jeg synes er problematiske. Hvis man skal sitte i et kommunestyre og ha myndighet til å ta avgjørelser som har store konsekvenser for folks liv, så bør man også i myndighetenes øyne være i stand til å ta ansvar for seg selv.

For: Flere land i Europa har grense på 16 år

I flere europeiske land kan 16-åringer stemme. Østerrike er foreløpig det eneste landet i Europa med allmenn 16-årig stemmerett. Flere andre land har innført stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg, eller gir 16-åringer i arbeid rett til å stemme ved valg. Da skottene stemte over egen uavhengighet fra Storbritannia i 2014, fikk også 16-åringene delta. 80 prosent av de skotske 16— og 17-åringene deltok.