Politikk

Listhaug: Trenger ikke følge alle FN-anbefalinger

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fastholder at Norge ikke alltid trenger følge FN-anbefalinger i asylsaker.

  • Kjetil Hanssen
    Utenriksjournalist

I formiddag møtte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) lederen for FNs flyktningsorganisasjon UNHCR i Nord-Europa, Pia Prytz Phiri.

— Vi har hatt et godt møte. Vi er opptatt av å ha et godt forhold og få til diskusjon rundt de spørsmål som det er noe uenighet om. Det synes jeg vi har fått til. Samtidig venter vi på en rapport om de to personene som skal ha blitt sendt tilbake i 2015, sier Listhaug.

I går kom det frem at to syriske asylsøkere ble returnert fra Russland til Syria i fjor.

— De var utvist ved avgjørelse i domstol og var asylsøkere, opplyser Landinfo til NTB.

Kommentator Helene Skjeggestad beskriver her den norsk-russiske dragkampen:

Les også

Det er bare én aktør som vinner i nord. Det er Russland.

Bekymret for Storskog-praksis

FN-utsendingen er bekymret for at folk sendes ut uten realitetsbehandling av asylsøknaden sin.

— Er norsk asylpraksis i tråd med regelverket de skal følge opp, UNHCR-utsending Pia Prytz Phiri?

— Jeg mener det er bekymring rundt hvordan man behandler prosedyren i Storskog. Vi har problemer med hvordan man ser på Russland som asylland. Det betyr ikke at vi ikke mener ingen kan vende tilbake til Russland. For å komme til hvem som kan komme og hvem som ikke kan, bør man kunne få møte UDI og forklare seg. Det gjelder ikke bare Russland, men alle land i verden. Man bør kikke litt på å realitetsbehandle alle saker. Vi mener noen kan sendes tilbake, sier Phiri.

- Har du fått forsikringer om at regjeringen vil gjøre det?

— Vi kommer med et dokument om de to saker som ministeren viste til, om Russland som første asylland, sa Phiri, med henvisningen til de to syrerne som skal ha blitt returnert fra Russland til Syria.

Hun la til at UNHCR ikke har noen grunn til å tvile på disse opplysningene.

Listhaug: Ikke brudd på regler

Sylvi Listhaug kommenterte spørsmålet om norsk asylpraksis og FNs mening slik:

— Det er ikke i alle saker at land følger anbefalingene fra FNs høykommissær. Det betyr ikke at man bryter noen internasjonale avtaler, for noen av anbefalingene går utover det man er forpliktet til, sa hun.

Listhaug viste til at flere land er uenige med FN i enkelte saker, blant dem Danmark, Sverige og Tyskland.

- Så FNs bekymringer får ikke konsekvenser?

— Vi vil ta med oss innspillene vi har fått i møtet her. Det som er viktig for oss er at asyltilstrømningen over Storskog ikke starter opp gijen. Vi vet at mange tusen befinner seg i Russland og kan starte ny tilstrømning.

- Flere saker blir behandlet

- Vil dere fortsatt returnere de nesten 5000 som er kommet over Storskog?

— Vi har som utgangspunkt at vi skal returnere de som ikke har behov for beskyttelse i Norge. Det skal gjøres en vurdering i det enkelte tilfelle. Når det er konkrete holdepunkt, så skal man behandle saken. Det er det nå flere saker som blir. Det vil være saker der anbefalingene FN kommer med, går utover konvensjoner vi er forpliktet til. I den situasjonen vi er i nå, er det naturlig at mange land har en praksis som ikke følger anbefalingene, men som følger internasjonale konvensjoner, sier Listhaug.

Vil ikke ha «smykkelov»

Både Listhaug og Phiri, som er dansk, fikk spørsmål om den såkalte smykkeloven som ble vedtatt i det danske Folketinget i går.

— Det er uverdig og muligens også et brudd på internasjonal lov, sa Phiri.

Listhaug sa at det ikke var aktuelt med en slik lov i Norge.

— Det er ikke aktuelt å vurdere en slik lov. Men det er behov for innstramninger, sa Frp-statsråden.

Dermed går hun i rette med Frps innvandringspolitisk talsmann, Mazyar Keshvari, som mener at Norge bør innføre en norsk variant av danskenes «smykkelov».

Parlamentarisk leder Tom Harald Nesvik ville ikke avvise dette i NRKs «Politisk kvarter» i dag tidlig, mens innvandringsminister Listhaug altså nå sier nei.

Les Ingeborg Sennesets kommentar om danskenes «smykkelov»:

Les også

Fader heller, folkens. Det handler om anstendighet | Ingeborg Senneset

Mener menneskesmuglerne tjener på innstramning

Men FN-utsending Pia Prytz Phiri er bekymret for signaleffekten av at de nordiske landene strammer inn asylpolitikken sin.

- Det er grunn til generell bekymring når de nordiske landene begynner å stramme inn, fordi de har blitt sett på som modeller for andre land. Det er bekymringsfullt, fordi andre land kikker til disse landene som modell.

— Hvis alle strammer til, faller situasjonen ut av kontroll. De eneste som har å vinne på det, er de som smugler mennesker. Vi trenger en felles europeisk løsning, sa Phiri.

Her kan du lese hva hun sa i Kirkenes:

Les også

FN-topp kritisk til at barn interneres

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener regjeringen nå må ta grep for å få avklart hva som skal skje med asylsøkerne som har kommet over Storskog.

— NOAS får mange henvendelser fra fortvilte asylsøkere som er helt uvitende om hva som vil skje med deres saker. Denne frykten skaper en uuholdelig tilværelse, som allerede har vart i mange måneder. De må nå få avklart sin status, skriver NOASi en pressemelding.

— Vi er sterkt bekymret for at de som kun har benyttet Russland som transittland, og som enten har anskaffet visum på falske premisser eller kjøpt visum av menneskesmuglere, ikke vil få en forsvarlig behandling om de returnes til Russland.

Denne irakiske familien venter på svar på hva som vil skje med dem. Foreløpig er de i Kirkenes. Morten Uglum

For en uke siden prøvde Politiets Utlendingsenhet å uttransportere asylsøkere som kom via Storskog i høst. De hadde blitt fløyet tilbake til Kirkenes og plassert på Ankomstsentert Finnmark, som ble opprettet i hui og hast i fjor høst.

Men så dukket det opp en rekke praktiske problemer med ulike forklaringer som gjorde at busstransporten ble avlyst. Før helgen ble det klart at Russland nektet å ta i mot asylsøkerne.

Utenriksminister Sergej Lavrov skapte ny usikkerhet om hva som skjer da han i går sa at Russland ikke vil ta i mot asylsøkere som har vært i Russland på falske premisser.

76 asylsøkere bort fortsatt på Ankomstsenter Finnmark i Kirkenes, men hva som vil skje med dem er uavklart. Aftenpostens journalister har snakket med dem som nå venter på avklaring.

  1. Les også

    Én delstat har tatt imot null flyktninger

  2. Les også

    Røde Kors: Norske myndigheter har et menneskerettighetsproblem

  3. Les også

    723 båtflyktninger reddet av Siem Pilot

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ble utvist fra Storskog i 2015, havnet i Tyrkia. Nå er han tilbake til Norge

  2. KRONIKK

    Russland er verdens største land. Likevel er det langt færre som søker om asyl der enn i lille Norge. Hvorfor?

  3. VERDEN

    Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.

  4. NORGE

    Afghanistans ambassadør: – Dette er det verst tenkelige tidspunkt å sende flyktninger tilbake

  5. VERDEN

    Sprengt kapasitet, kamphandlinger og sivile tap: Slik beskriver norske myndigheter situasjonen i Afghanistan

  6. NORGE

    5445 asylsøkere fikk avslag i fjor. På samme tid forsvant 5482 fra mottak