Frp sa at «legens ordre» skulle gi sykehjemsplass. Det har ikke skjedd.

– Mener legen din at du må på et sykehjem, så skal du ha rett på en sykehjemsplass, sa Siv Jensen i 2013. Slik ble det ikke. Jusekspert beskriver Regjeringens forslag som «bla-bla».

Lovfestet rett til sykehjemsplass var en av de aller viktigste sakene til Frp i forrige stortingsvalgkamp.

Gjentatte ganger beskrev Siv Jensen hvordan hun så for seg denne retten.

– Den skal være knyttet til din helse. Hvis du har behov for omsorg, det være seg i egen bolig eller en sykehjemsplass, så skal det være når legen mener det behovet utløses, ikke styrt av en politiker eller en byråkrat, sa hun under Frps valgkampåpning i 2013.

Samme definisjon kom hun med under landsmøtetalen det året, og i et nyttårsintervju med VG sa hun at hun ville innføre «ett eneste krav, som skal gjelde i hele landet: legens ordre.»

Gjentatte ganger slo hun fast at byråkrater og politikere ikke skal «sitte og bruke skjønn» for å avgjøre om noen har behov for sykehjemsplass.

Gir inntrykk av å ha fått gjennomslag

I 2016 presiserte Regjeringen pasientenes rettigheter i en lovendring. Samtidig ble retten til en sykehjemsplass sidestilt med retten til en tilsvarende omsorgsbolig tilrettelagt for tjenester hele døgnet.

Siv Jensen og Frp fremstiller denne endringen som gjennomslag for den lovfestede retten de snakket om, både i taler og i sosiale medier.

• Har du tatt Aftenpostens valgomat? Her er den.

– Tidligere har det vært slik at det er opp til kommunen om du skal ha plass eller ikke. Nå lovfester vi retten til det når du har behov. På samme måte som et barn har rett til skoleplass. Det skulle bare mangle, skrev hun på egen Facebook-vegg i mai.

Velferdsekspert kaller forslaget «bla-bla»

En av Norges fremste velferdsjurister har en helt annen oppfatning av lovendringen Høyre/Frp-regjeringen har fått gjennom.

– Frps forslag, hvis det hadde blitt fulgt opp, kunne kanskje ha endret den rettslige situasjonen noe. Men det Regjeringen la frem som lovforslag og som ble vedtatt, fremstår mest som «bla-bla», sier Aslak Syse, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett i Oslo.

Han sier situasjonen nå i praksis er den samme som for fire år siden.

– Lovvedtaket fra 2016 har ikke endret norsk rett, men pålagt kommunene jobben med å lage lokale forskrifter for hvem som har rett til å stå på venteliste eller bli tildelt en sykehjemsplass. Det gir ikke eldre bedre rettigheter enn det de hadde fra før, sier Syse.

Det som nå går frem av selve lovteksten, var ifølge professoren den eneste rimelige tolkning av den tidligere loven om rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Uendret rettstilstand

– Hvor langt unna bildet som ble tegnet i valgkampen 2013, er man i dag?

– Hvis Frp ønsket å endre selve rettstilstanden gjennom utspillene i 2013, er rettstilstanden som nevnt etter mitt syn uendret. Og dette er en helt alminnelig juridisk oppfatning.

Retten til barnehageplass eller skolegang slår inn ved fastsatte aldersgrenser. Dette er ikke mulig i eldreomsorgen, sier Syse, fordi det konkrete omsorgsbehovet er individuelt og inntrer ved høyst ulike aldre.

Og han presiserer at vurderingen av omsorgsbehovet krever en faglig skjønnsutøvelse.

– Det er den helt tilsvarende vurderingen man måtte gjøre tidligere også, men da var ikke rettighetsspørsmålet like tydelig i lovteksten, sier Syse.

• Frp la «eldreopprør» på Facebook på is etter at partiet kom inn i regjering.

Legene merker ikke forskjell

Heller ikke leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin merker noen endringer etter lovendringen.

– Til det er svaret kort og godt nei, sier Kjellaug Enoksen til Aftenposten.

Hun er enig med Jensen i at legene bør ha en viktigere rolle når eldre skal vurderes for sykehjem, men sier endringene fra Regjeringen ikke har gjort noen forskjell.

– Jeg synes ikke det går i riktig retning. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få plass i sykehjem, og flere og flere får i stedet plass i omsorgsbolig. Det er ikke det samme.

Nasjonal forskrift gir ikke legen all makt

Lovendringen skal følges opp av konkrete, nasjonale regler. De blir neppe klare før et forsøk med statlig finansiert omsorg er ferdig. Forsøket i fire kommuner skal pågå til 2019.

Men heller ikke regelverket som testes i det statlige forsøket, gir legen all makt. Lokale byråkrater er fortsatt involvert.

– Det er det enkelte tildelingskontoret som fatter vedtak. Det ligger ikke til en enkelt person, men kommunen skal innhente opplysninger fra lege, sier prosjektleder Kirsten Petersen i Helsedirektoratet.

– Gjør man ikke det i dag også?

– Jo, det er praksis i veldig mange kommuner å innhente informasjon fra fastlege eller sykehus, sier hun, men opplyser at det ikke har vært nedfelt skriftlig i noe regelverk tidligere.

Inntil felles nasjonale regler er på plass, skal alle landets kommuner utforme sine egne. De skulle etter planen tre i kraft fra juli i år.

Jensen: Godt innenfor det vi sa vi skulle gjøre

– Det er viktigere hva pårørende og brukere mener enn en professor, sier Frp-leder Siv Jensen, som mener partiet har gjennomført en «betydelig rettighetsstyrking» for dem som har et pleie- og omsorgsbehov.

Hun svarer slik på spørsmål om Frp har innført den retten partiet lovet:

– Ja, det mener jeg. Men det er en vesentlig forskjell på en skoleplass og et sykehjem. Eldre er ikke pålagt å komme på sykehjem, slike unge er for å komme på skole, sier hun og understreker at brukermedvirkning er svært viktig for Frp.

– Alle skal kunne velge å bo hjemme lengst mulig, sier hun og nevner Regjeringens satsing på velferdsteknologi og annet.

Har iverksatt en totrinnsrakett

Hun presiserer at Regjeringen har satt i gang en prosess med flere trinn.

– Vi er ikke i mål før vi har fått en nasjonal forskrift for hele landet, presiserer hun.

– Men hvorfor tester dere ikke ut forskrifter der legene har avgjørende innflytelse?

– Det står tydelig at epikrise og behandlende leges syn skal tillegges vekt, sier hun.

Jensen opplyser at det ikke er flertall på Stortinget for å gå så langt som Frp ville.

– Mener du at dere har vært ærlige på at dere ikke har fått gjennom den lovfestingen dere lovet?

– Jeg synes vi er ærlige og stolte av det vi har fått til. Vi har sagt at vi ikke er i mål med eldreomsorgen.

• Har du ikke tatt Aftenpostens valgomat? Gjør det her nå.