Grande: Ikke aktuelt med omkamp med Frp om flyktninger

Frps krav om kutt i kvoteflyktninger og bistand kan føre til at statsminister Erna Solberg stiller kabinettsspørsmål.

Trine Skei Grande og Sylvi Listhaug i spørretimen i Stortinget februar 2020.

Alt tyder på at det blir budsjettforhandlinger inn i natten, at frister brytes, og at den politiske temperaturen nærmer seg kokepunktet før fristen for finansinnstillingen 20. november.

Da skal alle partier melde sine posisjoner og ta stilling til regjeringens forslag til statsbudsjett.

Frp føler seg ikke lenger bundet av avtalene de inngikk med Høyre, KrF og Venstre i regjering og stiller tøffe krav om kutt i antallet kvoteflyktninger og størrelsen på bistanden til utviklingsland.

I Granavolden-plattformen fikk Venstre og KrF gjennomslag for:

  • Bevilge 1 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) til utviklingsbistand.
  • Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger (3000).

Dette er to av de viktigste seirene for KrF og Venstre. Begge partier lever utsatt nær sperregrensen og søker febrilsk nye seire og å unngå åpenbare nederlag.

I helgen avviste statsminister Erna Solberg «omkamp» fra Frp om seire andre partier fikk. Det likte Venstre og KrF.

KrF: Vil hjelpe mennesker i nød

– Erna sa før helgen at det ikke er aktuelt med omkamp om våre seire. Det synes jeg var klokt sagt av statsministeren, sier avtroppende Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Er det aktuelt for Venstre å godta mindre kutt i bistand og kvoteflyktninger for å redde regjeringen?

– Det var alt jeg hadde å si, svarer Grande.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad viser også til at «Erna Solberg har vært klar på at Granavolden-plattformen ligger fast, også inn i budsjettet for 2021».

«Så er det en kjent sak at Frp ønsker å kutte i bistand og kvoteflyktninger. KrF ønsker at Norge skal gi hjelp til mennesker i nød og på flukt. Både gjennom bistand og å ta imot flyktninger til Norge», skriver Ropstad i en e-post.

– Ingen ting i Granavolden-plattformen står ved lag, sier Frp-leder Siv Jensen.

Fra den andre siden presser Frp:

– Frp mener at alt er gjenstand for forhandlinger. Ingen ting står ved lag. Skjønner ikke statsministeren det, har hun gjort livet vanskelig for seg selv, sa Frp-leder Siv Jensen søndag.

Frps utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, avviser at Frp vil bøye av og akseptere 3000 kvoteflyktninger.

– Nei, det kommer ikke til å skje, sier han.

– Da heller felle regjeringen?

– Jeg tror Erna forstår alvoret, sier Tybring-Gjedde.

Han og Oslo Frp vil ikke ta imot en eneste flyktning og kutte bistanden til 0,7 prosent av BNI.

– Statsministeren verner jo også Frps seire?

– Jeg er litt usikker på hvor de er. Jeg tror ikke våre velgere mener det er mange av dem. Det vi gjør nå, er å få inn noen Frp-seire som er veldig tydelige, sier han.

Bondevik satte hardt mot hardt

Dette er milepælene i høstens budsjettforhandlinger:

  • 7. oktober: Regjeringen offentliggjør forslaget til statsbudsjett for 2021.
  • Fredag 20. november: Fristen for Stortingets finanskomité til å avgi innstilling. Her melder alle partier sine posisjoner og det blir klart om regjeringen har flertall for budsjettet.
  • Torsdag 26. november: Finansdebatten, hvor Stortinget stemmer over budsjettforslagene.

Det er to mulige utfall:

  • Høyre, KrF, Venstre og Frp blir enige som ved de syv siste budsjettene. De fire partiene går inn i valgåret med et borgerlig budsjett
  • Partiene oppnår ikke enighet. Det er ikke flertall for hverken regjeringens eller opposisjonens forslag.

Da vil statsministeren sannsynligvis stille kabinettsspørsmål under finansdebatten og varsle at regjeringen går av hvis den ikke får flertall for sitt forslag.

Sist det skjedde var 28. november 2001, da statsminister Kjell Magne Bondevik stilte kabinettsspørsmål.

Kan utløse regjeringskrise

Frp har to valg hvis Erna Solberg setter hardt mot hardt:

  • De kan bøye av, stemme for regjeringens forslag og begrunne det med at det tross alt er bedre med fortsatt Solberg-regjering enn en Ap-ledet regjering avhengig av rødgrønne fløypartiene.
  • Frp står på sitt. Solberg-regjeringen får ikke flertall og går av. Da oppstår det en regjeringskrise som vil utløse sonderinger om hva slags ny regjering som har Stortingets tillit.

Hva skjedde sist en ikke-sosialistisk regjering stilte kabinettsspørsmål? Frp bøyde av og reddet Bondevik-regjeringen.

Men først etter en frisk debatt hvor SVs Kristin Halvorsen tilsynelatende fornærmet Frps Carl I. Hagen med å anklage ham for å drive «politisk spill».

– Halvorsen er grenseløst sjalu fordi hun selv ikke er med i det hun kaller «spillet», og fordi hun vet at så lenge vi har den nåværende situasjon, vil hun være i skyggenes dal, sa Hagen i 2001.

– Insinuasjonene om at Frp skulle ha noen andre motiver enn å gjøre sitt beste for å få gjennomslag politisk for de tingene vi har lovet våre velgere, synes jeg er et forsøk på slag under beltestedet, fortsatte han.