Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen
Regjeringen nekter å offentliggjøre rapport fra ekspertgruppe. Den varslet om at Navs praksis var i strid med EØS-reglene allerede i 2014.
Tirsdag ba Stortingets kontrollkomité arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) om å få rapporten. Den ble laget i 2014 av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer. Oppgaven var å finne måter å begrense trygdeeksporten.
Stortinget ble først kjent med rapporten i august da Arnesen-utvalget som gransket skandalen omtalte den.
Komiteen har tidligere bedt Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) om å få oversendt alt relevant materiale for å komme til bunns i hvordan trygdeskandalen kunne oppstå.
ASD har imidlertid aldri opplyst at rapporten fantes. Og departementet har nylig nektet professorene Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl innsyn.
Granskningsutvalget, ledet av professor Finn Arnesen, har derimot fått lese rapporten, og skriver at rapporten har egne kapitler som behandler henholdsvis syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger. Granskningsutvalget skriver videre:
«I samtlige kapitler understrekes det at krav om faktisk opphold i Norge ikke kan gjøres gjeldende i EØS, og at den eneste måten å begrense utbetalingene derfor er å skjerpe inn bruken av aktivitetskrav.»
– Informerte ikke Stortinget
Professor i rettsvitenskap, Christoffer C. Eriksen, mener det viser at departementet var kjent med at det var ulovlig å nekte noen de aktuelle ytelsene kun fordi mottagerne oppholdt seg utenfor Norge.
– Rapporten ser ut til å vise at departementet var kjent med at deres eget lovforslag i 2017 om å skjerpe kravet til opphold i Norge for å motta arbeidsavklaringspenger ikke kunne anvendes i EØS. Likevel kan vi konstatere at departementet ikke informerte Stortinget om dette, sier Eriksen.
Kontrollkomiteen skal ha høring om trygdeskandalen 27. november. Da kommer professor Finn Arnesen og statsråd Henrik Asheim.
«Vi mener rapporten er av tydelig relevans for komiteen», heter det i brevet fra komiteen.
Svarene kan finnes i rapporten
Den begrunner begjæringen med at «Arbeidsgruppen var en del av Regjeringens arbeid for å begrense eksport av velferdsytelser og skulle belyse adgangen til å motta syke-, pleie- og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-land».
- Hvordan kunne regjeringen så sent som i 2017 legge frem en proposisjon som lovfestet Navs rettsstridige praksis?
- Sjekket ikke departementet Navs praksis?
- Hvordan kunne den legge frem en lov uten å vurdere om den var i strid med EØS-retten?
Disse spørsmålene ønsker opposisjonens medlemmer i Kontrollkomiteen svar på. Og de mener svarene kan leses ut av den hemmeligholdte rapporten.
SVs Freddy André Øvstegård sier at rapporten likevel ikke førte til endring av Navs feilaktige praksis.
– Regjeringen lovfestet en praksis i strid med EØS-regelverket de selv hele tiden sier de har kjent til og forstått riktig. Men de vet ikke hvilken praksis de lovfestet. De sjekket ikke, sier Øvstegård.
Høyre: Internt dokument
Årsaken tror han kan være at departementet ikke visste om Navs praksis.
– Vi må få på det rene om regjeringen har gjort en uakseptabelt dårlig utredningsjobb og feilinformert Stortinget. Eller om det har vært andre vurderinger inne i bildet, sier han.
Granskningsutvalget skriver at «lovarbeidet bar preg av at det er lagt mer vekt på å hindre trygdeeksport og misbruk, enn å klargjøre de rettighetene medlemmene av folketrygden har».
Flere juridiske eksperter stiller spørsmål ved om regjeringen oppfylte opplysningsplikten overfor Stortinget.
«Et av de rettslige spørsmål trygdeskandalen reiser, er derfor om regjeringen i 2017 fremla alle de opplysninger som var nødvendige for at Stortinget kunne behandle forslag til endringer i folketrygdloven på en god måte», skriver professor Benedikte M. Høgberg i en blogg.
Departementet sier at «dokumentet er en del av regjeringens interne prosess- og saksforberedende dokumenter».
– Det har vært praksis av denne og tidligere regjeringer at regjeringen ikke gir interne prosess- og saksforberedende dokumenter til kontroll- og konstitusjonskomiteen, får Aftenposten opplyst i ASD.
Mens granskingsutvalget fikk innsyn i alle dokumenter, må begjæring fra andre om de samme dokumentene «underlegges en vurdering på vanlig måte», heter det.
Høyre, Frp og Venstre er enig i at det er et internt dokument som komiteen ikke skal lese.
– De får vi ikke tilgang til. Vi ønsker ikke noen ny runde om det nå, sier fungerende komitéleder Svein Harberg (H).
