Politikk

Rapport: Veiene ble klart bedre fra 2014 til 2019

Veiene er blitt klart bedre mellom 2014 og 2019, ifølge en ny rapport. Det hadde ikke skjedd om venstresiden hadde styrt, mener to tidligere Frp-statsråder.

Veibyggingen har gått unna i Norge de siste årene. Her fra E6 ved Kalnes i Viken. Foto: Bjørge, Stein

  • NTB-Gunnhild Hokholt Bjerve

Det er Vista Analyse som har gjennomgått veistandarden på oppdrag for interesseorganisasjonen Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

– Vår indikator for kjøreteknisk kvalitet viser en forbedring for alle veityper og alle fylker. Det er særlig kvaliteten på veidekke og veidekkets bredder som har bedret seg, konkluderer rapporten.

Forbedringene er større for riks- og europaveier enn for fylkesveiene. Det er også store regionale forskjeller, ifølge rapporten.

– Vestland, Agder og Troms og Finnmark scorer relativt dårligst på vår indikator for veiers kjøretekniske kvalitet, heter det.

– Møtte motstand

Aftenposten har tidligere omtalte hvordan veibyggingen har skutt fart. Fra 1970 til 1995 ble det bygget 45 kilometer med motorvei i Norge. Bare i 2020 ble det åpnet omtrent dobbelt så mye.

Fremskrittspartiet, som satt med ansvar for samferdselsdepartementet i perioden rapporten dekker, mener de kan ta æren for forbedringene.

Les også

Slik sparer Statens vegvesen titusener for hver meter vei de bygger

– Vi skal huske at både veksten i bevilgninger og reformarbeidet møtte stor motstand og ville åpenbart ikke skjedd om venstresiden hadde styrt, mener tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Samtidig mener han det må gjøres et løft for fylkesveiene framover.

Ketil Solvik-Olsen var ivrig tilhenger av veiutbygging da han var samferdselsminister. Her er han fotografert under byggingen av ny E18 i Telemark i 2018. Foto: Dan P. Neegaard

– Den satsingen som Frp viste i regjering for riksveier har ikke blitt fulgt tilsvarende opp fra andre partier som styrer rundt i fylkeskommunene, mener Solvik Olsen.

Han vil innføre en ordning der lokale bevilgninger til fylkesveier utløser tilsvarende øremerkede summer far statsbudsjettet, og håper det kan diskuteres når det skal legges fram en revidert Nasjonal Transportplan.

Hans etterfølger Jon Georg Dale mener at regjeringen kuttet i bevilgningene til vei med en gang Frp forlot regjeringen. Dale overlot nøkkelen til kontoret til Knut Arild Hareide (KrF), som det siste året har sendt klare signaler om at transportplanen må slankes. Regjeringens forslag skal legges fram i mars.

Brukte mer penger

Ifølge rapporten fra Vista Analyse har fylkeskommunenes utgifter til drift og vedlikehold økt betydelig. I perioden 2015–2019 brukte fylkeskommunene i gjennomsnitt 8,8 milliarder kroner per år på dette, mens Statens vegvesen i gjennomsnitt brukte 5,8 milliarder kroner årlig på drift og vedlikehold av europaveier og riksveier. I perioden 2010–2014 var tallene henholdsvis 7,1 milliarder og 4,7 milliarder kroner, alt målt i 2019-kroner.

På fylkesveiene brukes det i snitt 200.000 kroner per kilometer hvert år, mens for riks- og europaveiene er dette beløpet 500.000 kroner. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er høyest i vestlandsfylkene og i Viken.

Rapporten viser også til redusert ulykkesrisiko på veiene.

I fjor døde 95 personer i trafikkulykker her i landet, noe som er et historisk lavt tall. Tallet på hardt skadde har ikke hatt en like stor nedgang. I fjor ble rundt 550 personer hardt skadd i trafikken, ifølge Statens vegvesen.

Les også

  1. Statens vegvesen trenger større frihet til planlegging og finansiering

  2. Denne relativt ferske motorveien foreslås skrotet. I stedet kan en ny firefeltsvei bli bygget like i nærheten.

  3. Nye Veier ville skrote nybygget motorvei. Nå sier Viken nei.

  4. Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

Les mer om

  1. Ketil Solvik-Olsen
  2. Opplysningsrådet for veitrafikken
  3. Statens vegvesen
  4. Veiutbygging
  5. Nasjonal Transportplan