Venstresiden til kamp mot skattekutt og økte forskjeller

Opposisjonen bygger opp til valgkampen med sterke angrep mot økende ulikhet i Norge. Statsminister Erna Solberg svarer at Norge ikke blir bedre om alle blir fattigere.

– Å gjøre hele det norske samfunnet fattigere, gjør ulikheten mindre. Men det gjør ikke folks hverdag bedre. Slik svarer statsminister Erna Solberg på opposisjonens kritikk om økende ulikhet.

Regjeringens forslag om å kutte deler av formuesskatten og andre skatteendringer som gir mest til de høyest lønnede, provoserer opposisjonen.

Én etter én fyrer Ap, Sp, SV og Rødts representanter løs mot budsjettets profil.

– Dette viser de lange linjene etter Erna Solberg: nesten dobling av antallet unge uføre og nesten dobling av antallet milliardærer, sier Aps finanstalsperson, Hadia Tajik.

– Høyre kan ikke bare finne på sine egne måter å måle forskjeller på. Objektive, anerkjente, internasjonale indikatorer viser alle forskjellene øker. Alarmklokkene burde ringe, mener SVs Kari Elisabeth Kaski.

Sps leder Trygve Slagsvold Vedum sier at Høyre «fortsetter å prioritere sine rike onkler fremfor vanlige arbeidsfolk». Ifølge Rødts leder Bjørnar Moxnes «sprettes nå champagnekorkene i Holmenkollåsen».

– De får jo skattekutt som bestilt. Dette forsterker Forskjells-Norge, sier Moxnes.

Opposisjonen ruller ut kanonene

Forslagene i budsjettet legger seg på toppen av flere år med kutt i både inntekts- og formuesskatt under Solberg-regjeringen. Årets forslag gir:

• Folk med en inntekt på 300.000-400.000 et kutt på 300 kroner.
• Folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.
• Folk med inntekter på 1 million og over får i gjennomsnitt et skattekutt på 3400 kroner i 2021.

I 2016 ble Høyre, Ap, Sp, V, KrF og Frp enige om en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler: Verdifastsettelsen på aksjer og driftsmidler ble senket fra 100 prosent til 80. Siden er rabatten økt til 35 prosent.

Kort fortalt virker ordningen slik: Dine bankinnskudd verdsettes 100 prosent når du skattlegges. Hver eneste krone i banken teller med når skatten ilegges.

Sparer du derimot i fond, aksjer eller eier et selskap, får du 35 prosent rabatt. Det betyr at bare 65 av hver 100 kroner regnes med når skatten ilegges. Nå foreslår regjeringen å øke rabatten til 45 prosent.

Nå ruller opposisjonen ut kanonene ut for et politisk generaloppgjør om Forskjells-Norge som utkjempes frem til stortingsvalget neste år.

Måling av «ulikhet» er en komplisert faglig øvelse. Det finnes ingen definisjon som alle partier aksepterer gir et korrekt og helhetlig svar.

Men opposisjonen har fått rikelig med ammunisjon de siste dagene med ulike forskningsrapporter, blant annet fra SSB:

«Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, og at eiere av selskap har hatt incentiver til å ta ut mindre aksjeutbytte etter at utbytteskatt ble innført i 2006», skrev SSB nylig.

Resultatene viser også at de 1 prosent rikeste betaler mindre skatt av hver tjent krone enn folk flest.

Og regjeringen bestilte selv en rapport fra Frisch-senteret som viser at bedriftseierens formuesskatt ikke har en negativ effekt på arbeidsplasser og investeringer. Snarere tvert imot.

Solberg: Kjente reaksjoner

Statsminister Erna Solberg avviser kritikken:

– Utenom Stortinget er det ganske mange positive tilbakemeldinger på budsjettet. Innenfor Stortinget er det slik at alle vil markere seg foran et valgkampår, og kommentarene går etter kjente reaksjonslinjer, sier hun.

– Det snakkes om «skatteskandale», spretting av champagneflasker og økende ulikhet i Norge. Er du enig?

– Nei. De som har best grunn til å feire, er arbeidstagerne i små distriktsbedrifter som sliter. Nå vet de at trenger å ta mindre ut av bedriftene for å betale eiernes skatt. Det betyr mer penger til å investere i utstyr de trenger, svarer Solberg.

Hun mener opposisjonen «fokuserer for ensidig på øyeblikksbilder som inntektsforskjeller» i stedet for å se på hvordan helse og utdanning er kilder til ulikhet og utenforskap. Hun sier regjeringens satsing på utdanning og det å få elevene til å fullføre videregående skole, er noe av det viktigste regjeringen gjør for å hindre utenforskap og redusere ulikhet.

SVs Kaski rister på hodet over Solbergs uttalelser:

– Jeg skuffet over at det såkalte kunnskapspartiet Høyre så til de grader velger å overse det samlede budskapet fra forskning og økonomiske eksperter: Ulikhetene i Norge øker, og de øker stadig mer på Erna Solbergs vakt.

– Når blir egentlig ulikheten høy nok for Høyre, spør Kaski.

– Større skattekutt enn satsing på velferd

– Solberg sier det er for snevert å bare se på de økonomiske indikatorene?

– Det hjelper ikke at Erna Solberg sier at vi får et mer integrert samfunn når all objektiv forskning viser at forskjellene øker i Norge. Og fattigdommen øker. Det er fasiten med Solbergs regjering, sier Kaski.

Regjeringen fører ikke en politikk for mer fellesskap og mindre forskjeller. Vi går i motsatt retning, legger hun til.

– Betyr ikke utdanning, helse etc. noe?

– Jo da. Velferden betyr masse. Og likevel går forskjellene opp. Det betyr at skattekuttene er større enn satsingen på velferd, sier hun.

Hadia Tajik (Ap) sier at regjeringen «gjør det billigere å være milliardær og dyrere å være en vanlig familie.»

– Samtidig som de gir nye, store skattekutt til dem som har mest fra før, så påfører de vanlige familier økte utgifter. Det blir dyrere å pendle. Det blir dyrere å ha unger i barnehagen. Og det blir dyrere å bli syk.

Tajik skisser tre grep Ap vil gjøre for å motvirke ulikhet hvis partiet får regjeringsmakt:

• Prioritere å få enda flere folk i arbeid
• Universell velferd fremfor behovsprøvd velferd
• Mer omfordelende skatter og avgifter

– Hva vil Ap gjøre med inntektsskatten for å redusere ulikhet?

– I vårt alternative statsbudsjett i fjor økte vi skattene for dem som har over 750.000 kroner i inntekt, mens de som tjener under dette ville fått skattekutt, svarer hun.

Ap la nylig frem sitt forslag til partiets politikk fra 2021-valget, men uten å klargjøre et bestemt skatte- og avgiftsnivå.