Staten brukte 12 milliarder på konsulenter. Sløsing med skattepenger, mener Sp.
Staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Samtidig brukte staten bare 6,9 milliarder kroner til eget embetsverk. – Bygger opp et enormt sidebyråkrati i tillegg til det offisielle, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Presisering: Artikkelen er endret 22. mars. Det opprinnelige tittelen var «Staten bruker dobbelt så mye på konsulenter som på egen stab». Vi skrev også i saken at «til sammenligning viser regnskapet at staten brukte bare 6,9 milliarder kroner til driften av statsforvaltningen».
Da tallene ikke er direkte sammenlignbare, har vi endret tittel og denne formulering.
Det er finansminister Jan Tore Sanner som oppgir tallene i et svar til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om bruken av konsulenter i staten i fjor.
– Den statlige konsulentbruken er blitt veldig, veldig høy. Det er altfor lite politisk debatt om denne pengebruken, sier Vedum.
Kun bruken av konsulenter i departement, direktorat og universitet og forskningsinstitusjoner er inkludert. Helseforetak og andre offentlige foretak som Statsskog, Vy og Nye Veier er derfor ikke inkludert i dette tallet.
Utgiftene til årlig drift avdepartementene utgjør 6,9 milliarder kroner.
Sp: - Oftere og oftere en del av beslutningsgrunnlaget
Vedum mener konsulentbruken «flytter makt ut av departementet og over i konsulentselskapene.»
– Det blir oftere og oftere en del av beslutningsgrunnlaget for regjeringen. Da kan statsråden si at vi fikk en rapport som sier at vi må gjøre sånn og sånn. I stedet for å stå i beslutningen, og stole på eget embetsverk, sier han.
Det åpner igjen for «politisk ansvarsfraskrivelse» ved at statsråder kan skyve ansvaret over på konsulentene.
– Blir det overskridelser, så kan man si at man bygget på den og den faglige rapporten, sier Sp-lederen.
De største konsulentbrukerne i staten i 2020, er:
- Statens vegvesen: 2, 2 milliarder
- Skatteetaten: 803 millioner
- Nav: 567 millioner
- Forsvaret: 458 millioner
- Forsvarsdepartementet: 397 millioner
- Direktoratet for E-helse: 358 millioner
- Politi- og lensmannsetaten: 333 millioner
- Forsvarsmateriell: 260 millioner
- Helsedirektoratet: 236 millioner
- Utdanningsdirektoratet: 181 millioner
Sanner: Innovasjon og effektiv ressursbruk
Finansministeren skriver i svaret at «konsulenttjenester benyttes blant annet for å ha midlertidig tilgang til oppdatert spisskompetanse, f.eks. i forbindelse med IKT-prosjekter.»
– For staten, i likhet med kommuner og mange private virksomheter, vil det ikke være mulig eller bli svært dyrt å ha fast ansatte med all spisskompetanse som trengs i IKT-prosjekter. Generelt kan bruk av konsulenter bidra til innovasjon og effektiv ressursbruk i staten, og til å hindre budsjettoverskridelser på store investeringer.
– Det gjelder bl.a. i prosjektplanlegging og gjennomføring, f.eks. i samferdselssektoren. Hver enkelt statlig virksomhet kan selv kjøpe konsulenttjenester innenfor rammen av sitt driftsbudsjett og lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Det gir fleksibilitet og handlingsrom til nødvendig ressursprioritering, skriver Sanner, som ikke hadde anledning til å stille til intervju.
– Sanner sier at det kan bli svært dyrt å ha fast ansatte med all spisskompetanse?
– Ja. Men det stor forskjell på 0 og 12 milliarder kroner. Vi ønsker å bygge opp kompetansen universitet og høyskoler, svarer Sp-lederen.
Han er opprørt over hvor mange skattekroner som brukes på konsulenter «med ekstremt dyre timesatser på flere tusen kroner».
– Kostnadene blir for høye for deg og meg som skattebetaler. Hvis man ikke har de fagfolkene i staten, så kan man spare penger ved å ta inn noen av de fagfolkene i staten.
– Kan staten ha all nødvendig kompetanse «in-house»?
– Nei, det vil alltid finnes kompetanse som staten ikke kan ha. Det kan være juridiske spørsmål for eksempel. Men da kan staten i stedet for å bruke store, tunge advokatkontor bygge opp våre universiteter og la mer av oppdragene gå til juridisk fakultet i Oslo, i Bergen og i Tromsø.
– Det kan bli en bevisst politikk at vi vil at en andel av utredningsoppdragene i Norge skal gå til Universitetet i Tromsø for eksempel. Og at vi vil bruke NTNU, høyskolen i Bø eller kanskje Handelshøyskolen i Bergen hvis det er noe som skal regnes på, svarer han.
– Dette har også demokratiperspektiv. Det blir flyttet enormt mye makt inn i de selskapene når vi bruker mer ressurser på konsulenter enn på norske departement.
– Hva med tidsbegrensede prosjekter, skal staten ha en fast stab til å utføre dem?
– Det vil alltid være noe konsulentoppdrag. Men vi har enormt flotte universitetsmiljø rundt i Norge. Jeg tror de ville bli glade hvis de hørte at det var en bevisst politikk for bygge ut enda mer kapasitet i de virksomhetene, sier han.
Sp-lederen mener konsulentbruken har vokst til å bli «en trussel mot folkestyret». Som eksempel peker han på en konsulentrapport om lokalisering av et nytt sykehus, tingrett eller politikontor.
– Hvis du legger inn som premiss at alle skal kunne sykle til jobb, eller ha maksimum 20 minutter pendlervei, får du helt ulik adresse for lokaliseringen. En statsråd som synes sentralisering er greit, kan da si at ifølge den og den rapporten så vil ikke folk jobbe der hvis de ikke får pendle under 20 minutter.
– Hvis du går imot, så går du mot tunge faglige råd. Men dette er en klassisk politisk vurdering, sier han.
