Elden om trygdeskandalen: Må sjekke alle saker tilbake til 1994

Trygdeskandalen går ifølge EFTA-domstolen tilbake til 1994. – En gledelig avgjørelse, sier advokat John Chr. Elden. Hans klient kan ha blitt feilaktig dømt for bedrageri etter Italia-tur med arbeidsavklaringspenger.

Har trygdegranskerne, regjeringen og Nav kommet til riktige konklusjoner i trygdeskandalen?

Trygdeskandalen dreier seg om feilaktig fortolkning av lover. Folk som mottar sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger fikk i mange år feil beskjed fra Nav. De fikk ikke ta med seg stønaden til andre land i EU og EØS med mindre Nav sa ja til det.

Onsdag formiddag presenterte EFTA-domstolen sin rådgivende uttalelse og svar på 16 spørsmål som Høyesterett har stilt i kjølvannet av skandalen.

EFTA-domstolen konkluderer med at Norge har stilt for strenge krav til eksport av arbeidsavklaringspenger (AAP) både før og etter 2012.

Elden: Feil fra 1994

Advokat John Chr. Elden har forsvart en mann i 60-årene, som ble dømt til 75 dagers fengsel for grovt bedrageri. Årsaken var at han hadde vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger. Det spesielle med saken var at det angivelige lovbruddet foregikk både før og etter 2012.

Mannen ble dømt i tingretten, men anket til Høyesterett. Høyesterett stadfestet dommen. Men det skjedde altså før trygdeskandalen ble kjent.

Advokat John Chr. Elden som har ført saken sammen med advokat Anders Brosveet, tolker domstolen som at den slutter seg til hans vurdering av at myndighetene har gjort feil siden 1994:

– Dette er en gledelig enstemmig avgjørelse fra EFTA-domstolen. De var enige i vår hovedanførsel om at rettstilstanden har vært den samme siden 1971, og at den norske trygdeskandalen derfor gjelder alle saker fra Norge ble med i EØS i 1994 frem til det ble avdekket feil i 2019, sier han.

– Knusende nederlag

Advokat Arne Torsten Andersen har EØS-rett som spesialfelt og har bakgrunn fra EFTAs overvåkingsorgan. Han er enig med Elden.

– En meget tydelig dom på at norsk praktisering av trygdelovgivningen har vært i strid med EØS-retten både før og etter skjæringstidspunktet 1. juni 2012, sier Andersen.

Professor i rettsvitenskap, Christoffer C. Eriksen, mener EFTA-domstolens uttalelse er «et knusende nederlag for regjeringen og riksadvokaten».

– Det var ulovlig for Norge å kreve at trygdemottagerne måtte søke på forhånd før utenlandsreise. Å reise utenlands uten å søke på forhånd, har i mange saker vært grunnlaget for å kreve ytelser tilbake og straffedømme, sier han.

Trygdeskandalen avdekket i 2019

Eldens klient og mange andre mistet Nav-støtten etter å ha dratt til andre EØS-land uten å ha søkt og fått tillatelse fra Nav. Navs praktisering av lovverket viste seg imidlertid å være gal. Årsaken var motstridende signaler i den norske folketrygdloven og i EUs trygdedirektiv.

Det store uklare spørsmålet i det siste har vært om den feilaktige rettsanvendelsen har foregått helt siden 1994 eller fra 2012. Norge ble med i EØS i 1994. En ny trygdeforordning ble innført i norsk lov i 2012.

– Må gå gjennom saksarkivet

Elden mener at «påtalemyndigheten nå må gå gjennom saksarkivene tilbake til 1994 så vi får en oversikt over hvor omfattende dette faktisk er».

– Videre er det spørsmål om hva vi gjør med dem som har måttet betale tilbake ytelsene, og ikke minst alle som etter 1994 ikke har søkt eller fått ytelsene de hadde krav på, sier han.

Både Arnesen-utvalget som gransket trygdeskandalen, Nav, departementet og påtalemyndigheten har lagt til grunn at EØS-retten har vært anvendt feil siden det nye trygdedirektivet trådte i kraft i 2012. Men det har vært juridisk uenighet om feilen oppsto helt tilbake i 1994.

Statsråden venter på Høyesterett

– Nå ser vi frem mot en endelig sluttstrek som kan gi oss et klart og tydelig rettsgrunnlag for den store, alvorlige og opprivende Nav-saken. Dette er et viktig steg på veien.

Det sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen etter dagens uttalelse fra EFTA-domstolen.

Han sier departementet kommer til å bruke tid på å sette seg inn i hele uttalelsen.

– Men den får noen konsekvenser på kort sikt, sier han og sikter til ofre i Nav-skandalen som ennå ikke har fått gjenopptatt straffesakene sine. De har fått erstatning fra Nav, men altså ikke noen juridisk oppreisning.

– Skal man få fjernet disse dommene, er det jo en forutsetning at Høyesterett har jobbet seg ferdig og satt rettspraksis, sier han.

Isaksen er tydelig på at det juridiske i trygdeskandalen nå må gå sin gang «i rettssporet».

– Domstolen skal få gjøre sin jobb, sier han.

Avventer saker fra før 2012

Statsråden sier han oppfatter uttalelsen fra EFTA-domstolen i retning av at trygdeskandalen går helt tilbake til 1994 da Norge ble med i EØS.

På spørsmål om det betyr at Nav nå bør gå i gang med å lete etter saker fra før 2012, svarer han at han vil avvente Høyesteretts behandling. Han begrunner det med at det har vært stor juridisk uenighet om dette. Han ønsker derfor en klar og tydelig dom fra Høyesterett.

– Hvis Høyesterett kommer frem til samme rettsforståelse som EFTA-domstolen har kommet med, betyr det at vi må se på saker fra før 2012, sier han.

Hvordan det eventuelt skal skje, er det ifølge Isaksen for tidlig å si noe om.

Departementet går gjennom lovverket

– Kan dagens uttalelse fra EFTA-domstolen også gi en pekepinn om at Nav i dag går litt for langt i noen av sine krav?

– Det er det for tidlig å si noe om. Det må vi gå dypt inn i, sier statsråden. Man må ikke lenger søke for å ta med seg f.eks. AAP til et annet EU/EØS-land. Men Nav krever at man kan kombinere oppholdet med avtalte aktiviteter.

Isaksen opplyser at han er i gang med en revisjon av lovverket for å gå gjennom trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler. Et lovutvalg kommer med forslag før sommeren.