Politikk

De rødgrønne spådde likestilling i revers. Hvordan har det gått?

Vi har sjekket hvordan kvinners situasjon i Norge har endret seg med blåblå regjering - punkt for punkt.

I oktober 2013 fikk Norge sin første blåblå regjering. «umoderne» og «likestillingspolitikk i revers» var blant merkelappene de politiske motstanderne brukte. Foto: Olav Olsen

  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

De rødgrønne politikerne sparte ikke på kruttet da de advarte hva som ville skje med likestillingen i Norge om en blåblå regjering tok over styringen.

— De svikter ikke bare kvinnene, de svikterlikestillingen, sa daværende barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsen (SV) om Erna Solberg og Siv Jensen i juni 2013.

Hun og SV-leder Audun Lysbakken listet i et intervju med Dagsavisen opp en rekke punkter i familie- og arbeidslivspolitikken der de hevdet de borgerlige ville sette likestillingentilbake: Blant annet foreldrepermisjon, kontantstøtte versus barnehager, bruk av deltidsstillinger og kvotering i næringslivet.

Aps likestillingspolitiske talskvinne Rigmor Aasrud la seg på samme linje.

— På flere områder er likestillingspolitikken ikke bare under press, men rett og slett reversert, skrev Aasrud i et innlegg på Aps hjemmeside i desember 2013.

Men hvordan har det gått med Likestillings-Norge siden regjeringsskiftet?

Aftenposten har gjort opp status punkt for punkt før 8. mars to og et halvt år etter at Norge fikk blåblått styre.

1. Tar flere foreldre ut kontantstøtte?

Andel barn som mottok kontantstøtte har ikke økt, til tross for at Regjeringen har hevet utbetalingen pr. måned. Dette kan skyldes at de rødgrønne i 2012 også økte støtten, men bare for de aller minste. Støtten hadde da lenge stått stille på 3303 kroner.

De borgerlige partiene har økt kontantstøtten til 6000 kroner for alle under to år. Foto: Bjørge Stein J

Men da de rødgrønne gikk av høsten 2013, kunne en ettåring uten barnehageplass motta 5000 kroner i måneden frem til det ble ett og et halvt.Etter at KrF høsten 2013 fikk Venstre, Høyre og Frp med på å øke støtten til 6000 kroner for alle under to år, førte det til en liten vekst i andel ettåringer med kontantstøtte i 2014.

Men de sist tilgjengelige tallene, gir ingen holdepunkter for å si at en økt andel ettåringer nå holdes hjemme med kontantstøtte.

Andelen kontantstøttebarn pr. utgangen av desember 2015 var litt lavere enn året før og bittelitt lavere enn i 2013.

Ved siste årsskifte ble det alt i alt utbetalt kontantstøtte til 440 færre barn enn det ble i 2013.

2. Har norske fedre kortere pappaperm?

Under de rødgrønne økte lengden på fedrekvoten i flere omganger. Det førte til en kontinuerlig stigende kurve over antall dager fedre tok ut med foreldrepenger.

I 2014 ble trenden med at norske fedre tok ut mer permisjon for hvert år som gikk brutt. Foto: Frank May

Da Høyre og Frp innok regjeringskontorene satte de ned fedrekvoten fra 14 til 10 uker (50 dager) for barn født 1. juli 2014 og senere. Siden man kan ta ut disse ukene over et lengre tidsrom, og fordi de rødgrønne satte opp fedrekvoten noen måneder før de gikk av, opplyser Nav at de forventer større utslag til neste år enn hittil registrert. Uansett er konklusjonen til Nav klar:«Av fedre som mottok foreldrepenger i løpet av 2015 har 53,9 prosent tatt ut 10 uker/50 dager eller mer i statistikkperioden. Andelen var den samme i 2014, og har dermed ikke økt. Fra og med 2010 har andelen fedre med uttak av 50 dager eller mer vært økende fra år til år, til og med 2014.»

Tall viser at antall dager med foreldrepenger som fedre i gjennomsnitt tok ut sank med to dager fra 2014 til 2015:

Regjeringen sendte for over et år siden et forslag på høring om økt adgang for mødre til å ta fars kvote.

Dette gjelder fedre som av visse årsaker har store problemer med å tatt ut sin kvote. Forslaget har ført til storm, og utformingen fikk tommelen ned fra samarbeidspartiene KrF og Venstre.

Les mer om debatten rundt Hornes forslag om at fars kvote skal kunne overføres til mor:

Les også

- Et fordekt angrep på hele fedrekvoten

I samarbeidsavtalen fra høsten 2013 har de fire partiene på borgerlig side imidlertid forpliktet seg til å åpne for en «tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier».

Saken ligger nå i barne— og familiedepartementet, og det er uvisst hva som skjer videre.

Her kan du lese mer om utviklingen i fedres uttak av permisjon:

Les også

Regjeringen kuttet fedrekvoten - fedrene kuttet i pappapermen

3. Går andelen barn i barnehage opp eller ned?

— Vi foreslår å bygge barnehager neste år. Den nye regjeringen foreslår mer kontantstøtte. Vi vil ha flere opptak i barnehagene. Den nye regjeringen har ingen anelse om hva den vil i barnehagepolitikken. Vi vil satse mer på billigere barnehager. Den nye regjeringen sørger for dyrere barnehager, uttalte Rigmor Aasrud fra Stortingets talerstol høsten 2013.

De blåblå kuttet i barnehagebevilgningene i de rødgrønnes avskjedsbudsjett, men andelen barn i barnehage har ikke gått ned. Foto: Kallestad, Gorm / TT NYHETSBYRÅN

De blåblå kuttet i barnehagebevilgningene i de rødgrønnes avskjedsbudsjett.Og de har satt opp prisen noe mer enn prisstigningen for alle som betaler ordinær makspris i barnehage. Men samtidig har mange lavtlønnede fått billigere barnehage, og flere har fått gratis kjernetid — altså et gratis tilbud på 20 timer i uken.

Ut i fra de tallene som foreligger så llangt, har andelen barn i barnehage økt, og ikke sunket:

Siden det er de aller yngste som får kontantstøtte, kan det være interessant å sjekke andelen ettåringer i barnehage. Men heller ikke her finner man så langt tallgrunnlag for å si at regjeringsskiftet har ført til endringer. Som Aftenposten tidligere har fortalt, begynte nedgangen allerede i 2012 under de rødgrønne. Det året økte de kontantstøtten for de aller minste.

Siden debatten om kontantstøtte ofte omhandler konsekvenser for innvandrerbarn, er det også relevant å ta med at andelen minoritetsspråklige med barnehageplass i alderen 1-5 år var på 75 prosent i 2014, 2 prosentpoeng høyere enn i 2013.

Les mer om nedgangen i andelen ettåringer i barnehage:

Les også

Det han beskylder de blåblå for, begynte delvis å skje mens han selv regjerte

4. Har andelen kvinnelige styrerepresentanter sunket?

Antallet kvinner med styreverv har ligget svært stabilt på rundt 40 prosent siden 2009, viser Statistisk sentralbyrås tall.

Etter at loven om kvotering i norske styrerom ble innført at andelen kvinner ligget stabilt på rundt 40 prosent. Foto: Roald, Berit

Dette har sammenheng med loven om kvotering i allmennaksjeselskaper (ASA). Den trådte i kraft i 2006 og fastslår at det skal være minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene. Høyre/Frp-regjeringen har fredet loven om kjønnskvotering i styrer, til tross for at Fremskrittspartiet er uttalt motstander av all kvotering.

I 2015 var det 41 prosent kvinner i allmennaksjeselskaper — omtrent nøyaktig like mange som ved regjeringsskiftet i 2013:

I AS-er der det ikke er innført regler om kvotering, er andelen kvinner 18 prosent — også dette omtrent samme andel som i 2013.

5. Har flere kvinner begynt å jobbe deltid?

— Vi tilrettelegger for arbeidslinjen. Den nye regjeringen legger ut snubletråder for jenter i arbeidslivet, sa Aps Rigmor Aasrud fra Stortingets talerstol i november 2013.

Sysselsettingsgraden har gått litt ned både blant kvinner og menn de siste årene som følge av økende arbeidsløshet. Foto: REUTERS/NTB SCANPIX

I fjor vår vedtok Regjeringen flere endringer i arbeidsmiljøloven, til protester fra fagbevegelsen og partiene på venstresiden. Men så langt er det ikke lett å finne tegn til at kvinner er blitt skviset ut av arbeidsmarkedet etter regjeringsskiftet.

Det er en lavere andel kvinner som jobber deltid i dag enn det var da de blåblå overtok regjeringsmakten i 2013.

Andelen sysselsatte kvinner med deltidsjobb har sunket fra 39,8 prosent i 2013 til 37,2 prosent i 2015:

I den samme perioden har andelen menn som jobber deltid derimot hatt en ørliten vekst — fra 14,1 prosent til 14,8 prosent.

Både blant menn og kvinner er sysselsettingsgraden - det vil si andelen som er i jobb - gått litt ned de tre siste årene.

Dette har sammenheng med at arbeidsløsheten øker.

Det er verdt å merke seg at endringene i arbeidsmiljøloven ikke trådte i kraft før juli 2015. Dermed er det for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner om effektene.

6. Hva skjedde egentlig med sexkjøpsloven?

Forbudet mot å kjøpe sex ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2009.

Siden 2009 har det vært forbudt å kjøpe sex i Norge. Foto: Bjørke Magnus Knutsen

Før valget i 2013 advarte partiene på venstresiden mot konsekvensene av å oppheve forbudet mot å kjøpe sex.Frp, Høyre og Venstre, som var imot innføringen av loven, har nå flertall på Stortinget.

I regjeringserklæringen står det at loven skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding på bakgrunn av denne evalueringen.

I august 2015 la forskerne som evaluerte loven frem sin rapport: De konkluderer med at prostitusjonen i Norge er redusert med 20-25 prosent etter at forbudet ble innført.

Høyres talskvinne svarte bekreftende på spørsmålet om lovforbudet mot sexkjøp står sterkere etter at evalueringen ble lagt frem:

— Ja, det er vel vanskelig å si noe annet. I avtalen med Venstre og KrF har vi sagt at vi skal evaluere loven, og så utarbeide en ny stortingsmelding. Det er klart at denne rapporten blir et viktig dokument i utarbeidelsen av stortingsmeldingen, sa justispolitiker Margunn Ebbesen til Aftenposten.

Den varslede stortingsmeldingen lar vente på seg: På oversikten over saker som Regjeringen skal legge frem for Stortinget før sommeren er dette temaet ikke oppført.

Dermed er det høyst usikkert om det skjer noe med sexkjøpsloven før stortingsvalget i 2017.

7. Hva ble utfallet av abordebatten?

Også innskrenkning i kvinners rett til selvbestemt abort var en bekymring for politikere på venstresiden før regjeringsskiftet i 2013.

Rundt 10.000 mennesker deltok i 8.mars-toget i 2014 der en av hovedparolene var nei til forslaget om at leger skulle få reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Foto: Olav Olsen

På Høyres landsmøte våren 2013 stormet det kraftig rundt forslaget om at alvorlig sykdom hos fosteret ikke lenger skulle være et selvstendig kriterium for abort etter uke 12.Men partileder Erna Solberg og de andre tilhengerne av endret abortlov fikk ikke flertall, og forslaget ble ikke vedtatt.

Resultatet er blitt at abortloven under de blåblå er tilnærmet lik som tidligere.

En liten endring er foretatt: I en forskriftsendring er det fastsatt en øvre grense for abort (22 uker). Forslaget ble fremmet av et utvalg som ble satt ned under den rødgrønne regjeringen i 2012.

Tidligere har det ikke vært noen slik absolutt grense, og abortnemndene har hatt større mulighet for skjønn.

Ettersom endringen ble gjort ved en forskriftsendring, var den ikke gjenstand for debatt i Stortinget, men SV var blant dem som protesterte i høringsrunden.

Den blåblå regjeringens første halvår var preget av kraftige protester mot forslaget mot å gi leger en reservasjonsrett mot å henvise til abort når dette var i strid med deres overbevisning. Forslaget fikk KrF kjempet gjennom med støtte fra Høyre og Frps i forhandlingene i Nydalen høsten 2013.

Etter sterk politisk turbulens endte saken i mai 2014 med at helseminister Bent Høie (H) endret reglene slik at fastleger ikke lenger skal henvise. Nå kan kvinner gå direkte til sykehus og søke abort.

Fikk du med deg denne?

Les også

Venstre-kvinner på 8.mars-møte følte seg trakassert av feminister

8. Har andelen kvinnelige professorer fortsatt å øke?

Andelen kvinnelige professorer i Norge har økt sakte men sikkert de siste ti årene.

Det er fortsatt langt flere menn enn kvinner blant professorene på norske universiteter og høyskoler. Foto: SCANPIX

Denne utviklingen har fortsatt også etter regjeringsskiftet, til tross for dystre spådommer i forkant.Like etter valget ga blant annet organiserte i Forskerforbundet uttrykk for bekymring for at den påtroppende regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet ville «bremse, eller i verste fall reversere utviklingen som nå pågår mot et mer likestilt akademia».

Om man tar utgangspunkt i tallene for andel kvinnelige professorer er det ikke spor etter noen slik utvikling:

  1. Les også

    Barnepass og vaskehjelp skal gi kvinner karrièreløft

  2. Les også

    Uten takhøyde, ingen sterk kvinnebevegelse

  3. Les også

    Ville ikke ha kvinner «med snørr og svette» og «klumsete uestetiske bevegelser» i konkurranser

Les mer om

  1. Politikk
  2. Kvinnedagen (8. mars)
  3. Barnehagedekning
  4. Kontantstøtte
  5. Pappaperm
  6. Likestilling

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Denne utviklingen får statsråden til å tenke nytt om fedrekvoten

  2. POLITIKK

    Stortingsflertallet presser frem økt fedrekvote nå

  3. POLITIKK

    NYHETSANALYSE: Ingen har «barbert» kontantstøttepolitikken mer enn KrF

  4. POLITIKK

    SV, Venstre og halve Høyres programkomité vil ha gratis barnehage. Løftet blir stadig billigere å innfri

  5. POLITIKK

    Ap vil fjerne rekordhøy kontantstøtte om de får makt. Sp kan stikke kjepper i hjulene.

  6. POLITIKK

    7500 kroner i kontantstøtte i 2017: Gjett hvor mye du må tjene for at det skal lønne seg å jobbe?