Politikk

Forskerne om det «grønne skatteskiftet»: – Det er ikke grønt, det er grått

Miljøbevegelsen og miljøopposisjonen var veldig tidlig ute med å si at neste års statsbudsjett var veldig lite grønt. Forskerne er enige.

Finansminister Siv Jensen (Frp) har ikke lagt frem noe grønt statsbudsjett, ifølge ekspertene. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

  • Arild Færaas

Støttepartiene KrF og særlig Venstre har lenge raslet med sablene mot Regjeringen for å få til høyere avgifter på klimafiendtlig adferd.

Og med Parisavtalen fra i fjor som Norge har forpliktet seg til å kutte 40 prosent klimautslipp innen 2030, haster det enda mer å få til en mer ambisiøs klimapolitikk.

Dette er bakgrunnen for det regjeringen har kalt et grønt skatteskifte, og som neste års statsbudsjett skal være en del av. Men hvor grønt er neste år statsbudsjett egentlig?

Ved Cicero senter for klimaforskning, som regnes som Norges fremste, har flere forskere sett på statsbudsjettet.

Steffen Kallbekken svarer følgende på spørsmålet fra Aftenposten om konklusjonen deres om hvor grønt statsbudsjettet er.

– Det er et grått skatteskifte. Det stemmer ikke med hvordan man vanligvis tenker på et grønt skatteskifte, hvor man skal øke avgifter på det som forurenser, mens man kutter for eksempel på inntektsskatt.

Han viser til at regjeringen øker avgiften på drivstoff og at det vil kunne føre til kutt i klimautslippene.

– Men nesten alle de økte skatteinntektene blir brukt til å gi lettelser til tiltak som kan øke utslipp. For eksempel kutt i årsavgift for bil, økning av pendlerfradraget og å redusere bompenger i distriktene.

Det kan bli politisk krise: Venstre raser mot manglende klimatiltak

Steffen Kallbekken i Paris under klimaforhandlingene i fjor. Foto: Arild Færaas

– Ikke i nærheten av det som kreves for å nå klimamålet

Kallbekken mener at regjeringen gjør en del bra ting, for eksempel å gi penger til videre utvikling av karbonfangst og lagring tre steder i Norge, blant annet Klemetsrud i Oslo. Det mener han må til om vi skal lykkes med Parisavtalen.

– Men det er en spesiell variant av et grønt skatteskifte, og det er vanskelig å se om det reelt vil bli økning eller kutt i klimautslippene som følge av dette statsbudsjettet. Men det er helt klart ikke i nærheten av de store utslippskuttene som kreves for å nå Norges klimamål.

I løpet av de snaue to timene etter budsjettet ble lagt frem har forskerne prøvd å få med seg mest mulig av klimaeffektene av budsjettet. Han tar forbehold om at de ennå ikke har fått analysert jernbanesatsingen ordentlig.

Jensen mot Jensen

Allerede 20 minutter etter at statsbudsjettet ble lagt frem klokken 10 hadde mange i miljøbevegelsen kommet med sterk kritikk av Regjeringen.

Finansministerens søster, Nina Jensen som er generalsekretær i WWF, gikk tidlig ut på Twitter med følgende melding.

Regjeringen har sagt at som en del av det grønne skatteskifte for 2017 vil de blant annet øke avgiftene på klimautslipp og drivstoff, blant annet 15 øre på bensin pr. liter og 35 øre på diesel.

Det grønne skatteskiftet i kroner og øre er på 1,6 milliarder kroner ifølge regjeringen selv. Det er under 0,2 prosent av statens forventede inntekter for 2017.

Og også langt fra Grønn skattekommisjons anbefaling om økte grønne avgifter på mellom 25 og 30 milliarder kroner.

Søsteren svarer slik:

– Jeg respekterer at miljøbevegelsen har et ensidig fokus på klima- og miljøspørsmål. Forutsetningen for at vi kan trygge velferden og bruke mer penger på å redusere utslippene i årene som kommer, er at vi må ha noen som skaper verdiene først, sier hun til NTB.

Jensen sier også at de regner med at budsjettet utgjør et kutt på 0,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter neste år. Noe som er noen få promille sammenlignet med Norges utslipp i fjor på 53,9 millioner tonn.

Positiv elbil-nyhet, eller?

Regjeringen foreslår også ny bindende nasjonal regel for elbiler og andre nullutslippsbiler: Det vil være opp til lokale myndigheter å bestemme om slike biler skal få gratis ferge, bompenger og parkering, samt å bruke kollektivfelt. Men det foreslås en ny regel om at utslippsfrie biler alltid skal ha minst halvparten så billig ferge, parkering og bompenger. I tillegg skal momsfritaket for nye elbiler videreføres til iallfall 2020.

Hydrogenbiler vil ha momsfritak iallfall frem til 2025, ifølge Teknisk Ukeblad.

Dette skryter miljøorganisasjonen Zero av, mens Elbilforening er negative når de ser på de samlede endringene i bilavgiftene.

Grande: – De har lovet meg noe de ikke klarte å holde

Litt senere kom mange politikere med kraftige reaksjoner. Både Venstre-leder Trine Skei Grande og flere andre partifeller reagerte kraftig

Venstres sentralstyremedlem og leder av Unge Venstre, Tord Hustveit, tror Regjeringens budsjettforslag kan føre til regjeringskrise hvis Høyre og Frp ikke føyer seg etter Venstres krav til en reell nedgang i klimagassutslippene.

Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne, mener budsjettet er et svik mot kommende generasjoner.

– Både som biolog og bestefar er jeg alvorlig bekymret for fremtiden til våre barn og barnebarn. Dette er et generasjonsran. Klimakrise og naturødeleggelser medfører store kostnader som må betales tilbake. Regjeringen velger å sende den regningen til kommende generasjoner

SV-lederen har denne kommentaren:

Slik forsvarer klimaministeren budsjettet

Vidar Helgesen, klima og miljøminister for Høyre, sier dette til Aftenposten om forskernes konstatering om et «grått skatteskifte».

– Det er ikke noen eksakt vitenskap som er viktig. Men det er viktig å få med seg at vi øker kravet til bruk av bærekraftig biodrivstoff.

– Men det er likevel bare snakk om promiller av kutt av Norge samlede klimautslipp?

– Skatter og avgifter er viktig, men det er altfor snevert å se bare på det. Vi har et teknologisk gjennombrudd foran oss, som kommer til å få utslippene mye mer ned enn det vi kan oppnå med ganske høye bensin og dieselpriser. Vi kommer uansett ikke til å nå 2030-målet i 2017.

Vidar Helgesen Foto: Ørn Borgen

Helgesen mener uansett at budsjettet er et godt grunnlag for å nå målet i 2030 om 40 prosent klimakutt sammenlignet med 1990.

– Vil du bli lei deg eller glad om det vil bli et grønne budsjett etter en forhandling i Stortinget?

– Jeg har god erfaring med at det vil være en god klima- og miljøprofil etter at de fire partiene er blitt enige i Stortinget, svarer statsråden.

– Avskjedssøknad

Også miljøorganisasjonen Zero kaller statsbudsjettet en «avskjedssøknad fra regjeringen» i en pressemelding sendt 19 minutter etter at statsbudsjettet ble lagt frem.

– Budsjettforslaget inneholder få spor av det grønne skatteskiftet som skulle levere «betydelige reduksjoner i klimautslippene», sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet sier til NTB at budsjettet ikke er i tråd med regjeringens forpliktelser om betydelige reduksjoner i klimagassutslippene

– Nå er det opp til opposisjonen å sikre et skikkelig klimabudsjett, sier hun.

Bellona sier det slik:

Klima- og miljødepartementets budsjett er på 9,6 milliarder kroner, som er 7,8 prosent høyere enn i fjor, og altså en klar reell vekst. Men det utgjør en liten andel av det samlede statsbudsjettet som har over 1300 milliarder kroner i utgifter.

Men klima og miljøtiltak er mye utenom det som akkurat det departementet rår over.

Ikke reell økning til regnskogen

Regjeringen har blant annet foreslått 1,5 milliarder kroner på kollektivtiltak, og 2,8 milliarder til regnskogsatsingen neste år.

Regnskogsatsingen er en økning på 1,4 prosent, som er en nominell, men ikke reell økning.

Det er også mindre enn 3 milliarder årlig som den rødgrønne-regjeringen lovet i 2008.

Før statsbudsjettet ble lagt frem torsdag har Regjeringen porsjonert lekkasjer ut de siste dagen, også på det «grønne området».

Blant annet har de sagt at bensinavgiften skal økes med 15 øre, dieselavgiften med 35 øre og mineraloljeavgiften med 20 øre pr. liter. Men samtidig skal årsavgiften for kjøretøy bli 12 prosent lavere og pendlere kan neste år trekke fra mer på skatten.

Totalt skal dette gi bilisten et skattekutt på 900 millioner kroner, samtidig som regjeringen har ment at nesten 200.000 tonn CO₂ skal spares som følge av dette. Ifølge Dagbladet har forskerne vært veldig skeptisk til dette regnestykket.

Vil du prøve å unngå å bli «tall-lurt» av Regjeringen? Les denne: Slik gjennomskuer du statsrådenes skryteliste

Tabellen under her viser blant annet at klima og miljø har fått mindre økning under den blå regjeringen enn under de rødgrønne.

Som du kan se under her styrer Vidar Helgesen det departementet som har minst penger, men et av de med mest vekst.

Bakgrunn: Regjeringen vil øke dieselavgiften med 35 øre

Grønt skatteskifte:- Regjeringen gjør det billigere for bilistene

Klimaministeren kan ikke love at det blir klimakutt i Norge de neste to årene

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2017
  2. Statsbudsjettet
  3. CO2
  4. Klima
  5. Klimautslipp
  6. Miljø

Statsbudsjettet 2017

  1. LEDER

    Aftenposten mener: For optimistisk om biodrivstoff

  2. SID

    Regjeringen vil ta fra meg friheten for å spare penger | Camilla Stenersen

  3. POLITIKK

    Regjeringen erkjenner at klimagrepet kan bety økte utslipp globalt

  4. DEBATT

    Venstre bedriver ansvarsfraskrivelse om budsjettet | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  5. ØKONOMI

    Du sparer lite på å hamstre drivstoff før nyttår

  6. NORGE

    Direkte kl. 10: Finansdebatten fra Stortinget