Politikk

Klima det store stridsspørsmålet i «avskjedsbudsjettet»

I dag og i morgen legges siste hånd på det som kan bli «avskjedsbudsjettet» for Høyre/Frp-regjeringen. Budsjettet kan bli avgjørende for fortsatt borgerlig samarbeid.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen skal i dag og i morgen bli enige om størrelsen på tiltakene mot ledighet og hvor klimavennlig budsjettet skal bli. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Journalist

– Tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten blir Regjeringens hovedprioritet i forslaget til neste års statsbudsjett, sa statsminister Erna Solberg før hun og Siv Jensen i formiddag gikk inn til forhandlinger om de siste interne slagene dem imellom.

Men det store slaget står i Stortinget senere i høst. Blir det ikke grønt nok for Venstre, blir det bråk. Det har både partileder Trine Skei Grande og sentralstyremedlem Guri Melby sagt klart ifra om.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Det blir ikke lett for Trine Skei Grande og Siv Jensen å bli enige om nivået på bensin- og dieselavgiftene. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Men også for Knut Arild Hareides parti, vil årets budsjettforhandlinger bli svært viktige. Han har allerede varslet at han på partiets landsstyremøte 4. november vil komme med sin egen anbefaling av om han vil råde partiet til å forpliktet seg til fire nye års samarbeid til høyre, eller om han vil åpne for samarbeid med Jonas Gahr Støre.

Siste mulighet til å vise hva de vil

6. oktober skal 2017-budsjettet legges frem. Det er altså siste budsjettet i denne stortingsperioden og kalles av den grunn «avskjedsbudsjettet» av enkelte. Det er Høyre og Frps siste mulighet før neste stortingsvalg til å vise hva de vil, og får til.

Samtidig som Erna Solberg og Siv Jensen må ta hensyn til sentrum, skal de også kvittere ut de siste løftene i Sundvolden-erklæringen og legge frem et budsjett de kan reklamere med i stortingsvalgåret 2017.

Les også

Venstre-topp: Dårlig klimabudsjett vil sette samarbeid med Høyre og Frp «i spill»

Den vanskeligste nøtten: Grønt skatteskift

Grønne avgifter og klima blir ett av de aller vanskeligste temaene.

Høyre, Frp, KrF og Venstre ble i fjor høst enige om at Regjeringen denne høsten skulle legge frem forslag til et grønt skatteskift: økte avgifter på utslipp av CO₂ kombinert med en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Pådriver Venstre vil øke veibruksavgiften på bensin og diesel, samt øke avgiften på CO₂. I fjor foreslo de konkret å avgiftsbelegge dieselen med i overkant av en krone mer og bensinen i underkant av en krone – og det er i nærheten av det samme de trolig vil foreslå også nå.

Skattefradrag som plaster på såret

Som motpost har Venstre-lederen foreslått å innføre et skattefradrag for å kompensere de økte miljøavgiftene.

I utgangspunktet er Frp og Venstre på kollisjonskurs i synet på dyrere bensin og diesel. I Frp påpekes det at selv en dobling av avgiftene, vil føre til marginal nedgang i bilbruk, fordi mange må bruke bil i Norge.

Og uavhengig av hvor mye man øker drivstoffavgiftene med, sies det i Frp at man heller vil redusere eller fjerne årsavgiften som motpost i stedet for å innføre et nytt miljøfradrag, slik Trine Skei Grande har foreslått. Det sitter ifølge sentrale kilder i Frp «langt inne». Der vises det til at Scheel-utvalget nylig foreslo å fjerne fradrag i stedet for å innføre nye.

Hvis Regjeringens budsjettforslag – sett med Venstres øyne – ikke i tilstrekkelig grad inneholder et grønt skatteskift, blir det svært vanskelige forhandlinger.

Skatteforliket skal følges opp

De fire samarbeidspartiene på borgerlig side, Ap og Sp ble i vår enige om et skatteforlik, som bl.a. innebærer at skatten på selskapenes overskudd (selskapsskatten) skal ned fra 25 prosen til 23 prosent innen 2018. Skatt på personinntekt skal ned til samme nivå, samtidig som det innføres en rabatt på fastsettelsen av verdier (aksjer og driftsmidler) som det betales formuesskatt av. For å hente inn igjen penger skal det innføres en finansskatt og skatt på utbytte av aksjer skal øke noe.

Finansskatten er Regjeringen forpliktet til å komme med i 2017-budsjettet. Iverksettelsen av resten kan Regjeringen skli litt mer på – noen antyder at innen «utgangen av 2018» også kan være en mulig fortolkning av hvor raskt iverksettelsen må skje.

Foruten at det også i år vil være sprikende syn på skattenivået mellom ikke minst KrF og Regjeringen, vil også utformingen av finansskatten kunne bli et stridstema.

Les også

Husker du ikke detaljene i skatteforliket? Her finner du en sak om forliket og alle punktene i avtalen.

Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande vil også sette sitt preg på deler av budsjettet. Deres kampsaker kolliderer av og til med Frps og Høyres. Foto: Ingar Storfjell / e-mail

Kvoteflyktninger og bistand

Da seks partier inngikk kompromiss om totalt 8000 kvoteflyktninger fra Syria, lå det i avtalen at de skulle tas imot over tre år. I 2017 skal det ifølge forliket tas imot 3000. Men KrF-leder Knut Arild Hareide har i sommer uttalt at siden det nå kommer så få asylsøkere til Norge, bør kvoten utvides. Hvis KrF står hardt på dette, vil partiet møte kraftig motstand bl.a. i Frp.

I fjor var det stor strid om bistandsbudsjettet fordi Regjeringen valgte å vri penger fra hjelp «ute» til hjelp til flyktninger her hjemme. Det blir neppe samme temperatur om årets dragkamp, men KrF vil svært sannsynlig kjempe for mer til bistand enn Høyre og Frp i utgangspunktet foreslår.

Tiltak mot høy ledighet

Selv om sentrale aktører spår en litt lavere ledighet i 2017 enn i år, vil ledigheten også neste år være høy. Dermed blir lett politisk dragkamp omkring doseringen av arbeidsmarkedstiltak og hvor målrettede de er mot de områdene der ledigheten er størst, sør og vest i landet.

Her vil også Regjeringen og regjeringspartiene blitt møtt med argusøyne fra Ap.

Billigere SFO og tidlig innsats i skolen

I samarbeidsavtalen med Venstre og KrF har Regjeringen forpliktet seg til å differensiere SFO-betalingen ut ifra inntekt. Kravet er ennå ikke innfridd.

Venstre, som har vært pådriver for dette, mener det kan gjøres i form av gratis deltidstilbud for barn i familier under en bestemt inntektsgrense. Også her vil Venstre presse på.

KrF har kjempet frem mer penger til å få flere lærere inn i skolen og vil presse på for å få satt av mer penger til tidlig innsats her.

Økende konkurranse mellom Sp og KrF vil sannsynligvis også føre til at Hareides parti vil kjempe for mer til distriktene.

Les også

Her kan du lese om hvor mye oljepenger Regjeringen har brukt de siste årene. Tallene vil Ap plage Erna Solberg og co. med i valgkampen.

Bruk av oljepenger – strid om kutt

Venstre har hele tiden kritisert Regjeringen for å bruke for mye oljepenger. Høyre har forsvart pengebruken med høy ledighet. I Frp spår kilder at Venstres ønske om å holde igjen på oljepengebruken vil gjøre det vanskeligere for KrF og Venstre å komme med mange nye forslag til påplusninger på sine hjertesaker.

Dermed blir det trolig i år – som i fjor – harde tak mellom Høyre og Frp og sentrum hvor man kan kutte i utgiftene.

Les også

De tilhører siste militærbase mellom Bergen og Trondheim - nå skal de bort

Forsvarets langtidsplan – kan skape trøbbel

Parallelt med behandling av budsjettet denne høsten, skal Stortinget forhandle seg frem til en innstilling om langtidsplanen for forsvaret.

En kilde i Frp antyder at «retningen» i planen vil kunnes gjenspeiles i forsvarsbudsjettet, altså at man «indikerer en start».

Men å ta stilling til hvilke lokalsamfunn som skal miste baser når man går mot et høyteknologiske forsvar, er en utfordring for flere partier. Og ikke minst hvor mye forsvarsbudsjettet skal økes med i 2017.

Langtidsplanen for forsvaret skal avgis 4. november. Dermed er innstillingen avgitt før finanspolitikerne kommer med sin budsjettinnstilling. Det kan bety at forsvarinnstillingen også vil bli viklet inn i budsjettforhandlingene.

Les mer om

  1. Drivstoff
  2. Bensin
  3. Diesel
  4. Høyre (H)
  5. Venstre (V)
  6. Kristelig Folkeparti (KrF)
  7. Fremskrittspartiet (Frp)

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Forvirret om mulig budsjettkaos? Vi guider deg gjennom budsjettflokene

  2. POLITIKK

    Venstre-topp: Budsjett uten reelle klimakutt setter samarbeidet med H/Frp «i spill»

  3. POLITIKK

    Den store skatteguiden: Her er de ulike partienes løfter

  4. POLITIKK

    Venstre: Neppe enige om bensinavgifter før budsjettet legges frem

  5. POLITIKK

    Høyre-kilde: Kan akseptere 50-øre mer i bensin- og dieselavgift

  6. NORGE

    Venstre raser mot manglende klimatiltak