Politikk

Listhaug vil gjøre bønder til gründere

TRØGSTAD (Aftenposten): De startet hjemme på gårdskjøkkenet i Østfold. Nå er det en bedrift med 30 ansatte. Landbruksministeren vil ha flere som dem.

Skal det være litt hundepølse i dag? Spør Magne og Henni Østby hos Vom og Hundemat. Landbruksminister Sylvi Listhaug i midten vil ha flere av denne typen gründerbedrifter i landbruket.
  • Geir Salvesen

Kuvommer. Fiskehoder. Kyllingben. Slakteavfall. Avfall? Nei, det kan det bli skikkelig hundemat av. Det har Magne og Henni Østby funnet ut. Fra gården sin i Trøgstad i Østfold er en eksperimentbedrift som startet på kjøkkenet, nå blitt en liten storindustri. Rundt 4000 tonn i året, fra null for 15 år siden. Vom og Hundemat kan vise til både solid vekst og to seire i Iditarod-løpet i Alaska der hundekjører Robert Sørlie brukte den råvarebaserte hundematen fra Trøgstad.

Landbruksminister Sylvi Listhaug er på gårdsbesøk for å finne ut mer av suksessoppskriften. Fredag kommer nemlig Regjeringen med en stortingsmelding om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer. "Gården som ressurs – markedet som mål", heter den. Bønder kan sikre og øke sitt levebrød med nye ideer. Hvilke ideer?

— Kreativitet og ville ideer er fullt mulig å lykkes med. Det ser vi her. Innovasjon Norge, som gir støtte til nysatsinger, må være mer åpne for ville ideer, sier Listhaug. Mens Magne Østby gremmes over at Innovasjon Norge sa nei til hans oppstartsprosjekt.

Flere ben

Meldingen handler om hvordan et gårdsbruk av hvilken som helst størrelse kan få flere ben å stå på.

— Du er kritisert for å bare ville satse på de store brukene?

— Det er ikke størrelsen på gården det kommer an på, men hva man gjør ut av de ressursene man har. Mange gårder er små, men flere kan bli heltidsbønder ved å utvikle nye næringer, sier hun.

— Gründerånd og entreprenørskap, sier dere. Folk forbinder kanskje ord som subsidier og tilskudd mer med norsk landbruk?

— Landbruksnæringen bør behandles mer som andre næringer. Det finnes et mye større potensial til å utvikle bruk til arbeidsplasser for flere. Enten innen basisproduksjon i landbruket eller utvikle arbeidsplasser ut fra stedet.

Hårete mål

Listhaug sier hun har et hårete mål:

— Vi satser på å øke lokalmatproduksjonen fra 3,5 milliarder kroner årlig til 10 milliarder i 2025.

Her er noen av grepene i meldingen, hvor mange bekker små skal utgjøre en stor elv til sist:

  • Etablering av mentorordning for gründere.
  • Etablering av lokalmatdatabase via Matmerk.
  • Gårdssalg av alkoholholdige drikker.
  • Enklere skilting til landbruksvirksomheter.
  • Utsiktshugging for 20 millioner på Vestlandet.
  • 100 millioner kroner til gründervirksomhet via Innovasjon Norge også i 2016.
  • Enklere å omdisponere grunn til f. eks juletreproduksjon.
  • Ny strategi for landbruks- og utmarksbasert reiseliv
  • Lengre jakttid for elg og andre viltarter.
  • På området lokalmat har det skjedd mye i Norge, men det kan skje mye mer, og for å styrke dette vil vi gjerne koble de store butikk-kjedene sammen med lokalmatprodusenter. vi som forbrukere må få tilgang til disse produktene og få vite at de finnes, sier hun.

Bondelaget

Norges Bondelag er positive til satsingen på lokalmat og tilleggsnæringer. De er opptatt av at utgangspunktet for Listhaug må være matproduksjonen.

— Landbruksministeren har lagt mye vekt på de store brukene til nå. Vi er opptatt av at man skal kunne leve som mindre og mellomstore bønder, og da må det være lønnsomhet i matproduksjonen. Når det satses på utvikling av andre næringer knyttet til gården, er det bra. Utgangspunktet må være enten melke- eller kjøttproduksjonen eller hvilken produksjonen bonden har, sier generalsekretær Per Skorge.

— Men allerede i dag har 52 prosent av bøndene tilleggsnæringer?

— Bonden har alltid tatt utgangspunkt i gårdens ressurser. Basisen for en satsing på tilleggsnæringer må være jordbruksvirksomheten. De viktigste virkemidlene for oss er å stimulere til fagmiljøer rundt de som satser. Det er ofte avgjørende for at de fortsetter. Det er viktig at det er tilgjengelige investeringsvirkemidler, og at det er et overkommelig byråkrati samtidig som matsikkerhet skal ivaretas, avslutter Skorge.

Les også

  1. Gir 13.000 kroner inntektsøkning pr. årsverk

  2. Et fornuftig jordbruksoppgjør

  3. Slutt på millionsubsidier til eksport av Jarlsberg-ost

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Næringsmiddelindustrien