Stortinget bevilger seg selv 26.000 kroner i lønnsøkning
– Jeg mener Stortinget nå må ta en politisk debatt om eget lønnsnivå, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Stortingsrepresentantene følger rammen for LO-NHO oppgjøret og bevilger seg 26.000 kroner i lønnstillegg. Det får Aftenposten bekreftet fra en sentral kilde.
– Feil politisk signal, sier SVs leder Audun Lysbakken.
– Tiden er ikke inne for å lage lønnsfest til oss selv, mener han.
Han mener Stortinget ikke bør bevilge seg mer enn 6 300 kroner, det samme beløpet de folkevalgte har bevilget en person med gjennomsnittlig pensjon fra Folketrygden.
Foreslår lønnsøkning på 2,8 prosent
– Hvis Stortinget følger kommisjonen, betyr det stor fart mot millionen. Jeg mener Stortinget nå må ta en politisk debatt om eget lønnsnivå og slutte å gjemme seg bak kommisjonen, sier han.
Stortingets lønnskommisjonen foreslår over Stortingets presidentskap å gi representantene en lønnsøkning på 2,8 prosent. Det er rammen for oppgjøret i LO-NHO, og har utviklet seg til en «jernlov» som definerer lønnsveksten i store deler av norsk arbeidsliv.
I fjor fikk stortingsrepresentantene 2,4 prosent lønnsvekst, som var rammen i LO-NHO området.
- Les også: SV reagerte med filibustertaktikk
Årslønn 954 000 kroner
Presidentskapet avgir formelt først sin innstilling tirsdag. Men siden lønnskommisjonen ble oppnevnt i 1996, har presidentskapet og deretter Stortinget i plenum aldri avveket fra anbefalingen.
Aftenposten vet at presidentskapet i år innstiller overfor Stortinget på 2,8 prosents lønnsvekst.
Det betyr at stortingsrepresentantenes lønn øker med 26 000 kroner fra kroner 928.602 pr. år til 954.602 kroner.
Kommisjonen består av daglig leder Inger E. Prebensen (leder), sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen og Dekan ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO, Nils-Henrik Mørch von der Fehr.
Statsrådslønnen er på 1.325.358 kroner, og statsministerens lønn på kroner 1.631.346 årlig, før årets oppgjør.
Byggeskandalen demper lønnslysten
I forbindelse med pensjonsreformen for representantene, ble det lagt til grunn at lønnen skulle økes betydelig. Men etter vinterens byggeskandale er det ingen partier eller representanter som tør ta til orde for høyere lønnsvekst.
Det er også en ubehagelig konsekvens for mange at en prosentvis lik lønnsøkning som nå foreslås, øker forskjellene i samfunnet: 2,8 prosents lønnsøkning for en gjennomsnittlig industrilønn på 550 000 kroner utgjør bare 15 400 kroner.
Både Rødt og SV mener at det foreslåtte tillegget er altfor høyt , spesielt etter byggeskandalen, trygdeoppgjøret og lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.
Rødts leder Bjørnar Moxnes vil kutte stortingsrepresentantenes lønn til 8 G eller 740 000 kroner. Det vil gi en innsparing på 30 millioner kroner, og i løpet av 16 år spare inn hele den siste budsjettsprekken på 500 millioner kroner, ifølge Rødt.
- Stortingets byggeprosjekt: Fikk mulighet til å spare millioner på materialvalg, utsmykking og lysdesign - politikerne sa nei
SV: Sender gale signaler om ulikhet
«Selv om det er kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten, anser kommisjonen at heller ikke 2017 er det rette tidspunktet for å heve godtgjørelsen utover den gjennomgående rammen for årets oppgjør, som er på 2,4 prosent», het det i fjor.
– Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-lederen.
Når Stortinget ikke ville øke trygdeoppgjøret, mener han at representantene får nøye seg med det samme kronetillegget som pensjonistene får.
– Jeg mener et særlig viktig eksempel på det i år er at vi har nok et trygdeoppgjør- det fjerde på rad- hvor pensjonister flest taper kjøpekraft. Min bekymring knytter seg særlig til de pensjonister med pensjon like over nivået til minstepensjonister. De merker godt disse fire årene, sier han.
