Intern borgerlig strid om Norge skal si ja til FN-dokument om migrasjon

Mens KrF-politikere kranglet for åpen mikrofon på landsmøtet fredag, la Regjeringen frem en nyhet som splitter KrF, Venstre og Frp.

I 18 måneder har Norge deltatt i FN-forhandlinger om en global migrasjonsplattform. Ifølge Utenriksdepartementet (UD) har Norge fått gjennomslag for sine «viktigste krav».

Men høyreorienterte politikere som ungarske Viktor Orbán og østerrikske Sebastian Kurz har trukket seg fra forhandlingene. Og USA, med Donald Trump i spissen, har ikke deltatt.

Nå vil Frp stille seg på Orbán, Kurz’ og Trumps side. Landsstyret i Frp ber Regjeringen trekke seg fra hele arbeidet. Det protesterer både Venstre og KrF på.

Inntil videre har Regjeringen lagt frem saken med beskjed om at den «ikke har tatt endelig stilling til norsk tilslutning».

• 5 mulige konsekvenser av fire nye år med Orbán i Ungarn.

Høyre: Saken har innenrikspolitiske implikasjoner

Men innen en FN-konferanse i Marokko i starten av desember må Regjeringen ha konkludert. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, som sitter i Stortingets utenrikskomité, velger foreløpig å legge seg på en avventende linje.

– Saken er ikke behandlet i vår gruppe. Jeg er kjent med at Utenriksdepartementet og Justisdepartementet har jobbet med saken, som har innenrikspolitiske implikasjoner, sier han og sikter til Frps protester.

En global migrasjonsplattform

Ifølge UDs pressemelding er plattformen «det første mellomstatlige dokumentet som er ment å gi en felles tilnærming til alle sider ved internasjonal migrasjon.»

– Den tar utgangspunkt i staters suverene rett til å fastsette sin egen migrasjonspolitikk i samsvar med folkerettslige forpliktelser, sies det.

UD lister opp en rekke krav Norge har fremmet under forhandlingene. De dreier seg blant annet om at man skulle skille mellom «regulære og irregulære migranter», behandle folk med og uten lovlig opphold ulikt, erkjenne at all retur ikke kan være frivillig og at plattformen skal påpeke staters folkerettslige plikt til å samarbeide om å ta tilbake egne borgere når de mangler oppholdstillatelse i landet de har emigrert til.

– Norge ble lyttet til og tatt hensyn til på alle områder. Vi fikk gjennomslag for våre viktigste krav, sies det i pressemeldingen.

Hagen: Ingen grunn til at vi skal være med

– Hvorfor skal vi være med på alt dette? Det er ingen grunn til at vi skal støtte dette, sier stortingsrepresentant Carl I. Hagen, som har Resett.no og Human Rights Service på sin side.

Det var han og Oslo Frp som fikk partiets landsstyre til å vedta en uttalelse der det sies at planen inneholder en «rekke uheldige formuleringer som vil bidra til betydelig press for å liberalisere innvandringspolitikken».

– Hva har vi å tjene på å støtte en slik plattform? spør Hagen.

– Den vil kunne bli brukt av dem som ønsker å åpne for mye mer migrasjon og flere flyktninger til Europa, mener han. Han tror ikke Norge blir stående alene med USA, Ungarn og Østerrike om vi sier nei. Det begrunner han blant annet med en pågående debatt i Danmark.

– Etter hvert som det blir en offentlig debatt om dette, blir det kanskje flere som ikke blir med, sier han.

Hagen uttrykker motstand mot dem som mener Norge må være med på alt som kommer fra» utvalg, grupper og komiteer med bokstavene FN foran».

UD uenig med Østerrike og Ungarn

Selv om Hagen og Frps landsstyre deler Ungarn og Østerrikes frykt for at plattformen kan åpne for mer innvandring, gjør ikke Utenriksdepartementet det.

– Vi mener at dette i all hovedsak er ubegrunnet. Noen åpner også for at «migrant» skulle bli en ny folkerettslig kategori med særskilte rettigheter. Plattformen åpner etter vårt syn ikke for dette, heter det i pressemeldingen Utenriksdepartementet har lagt ut på Regjeringen.no.

Der sies det også at dersom Norge ikke slutter seg til plattformen, vil vi få «et svakere utgangspunkt i dialogen med andre land om migrasjonsspørsmål som er viktige for Norge.»

Venstre og KrF er positive

– Vi har fått gjennomslag for alle våre viktigste krav. Her har UD gjort en fantastisk jobb. All honnør til UD for det, sier Venstres utenrikspolitiske talsmann, Abid Q. Raja.

– Dette er bra for Norge, FN og for en enhetlig migrasjonspolitikk, mener han.

Raja påpeker at Norge bør stå sammen med andre land i Europa og Norden på dette området.

Lignende synspunkter har KrFs parlamentariske leder og utenrikspolitiske talsmann Knut Arild Hareide.

– At USA står utenfor, og at Østerrike og Ungarn har trukket seg ut, er vel i seg selv et godt svar på at Norge bør være med. Vi ønsker vel ikke å være i klasse med Østerrike og Ungarn i denne type spørsmål, spør han.

• Skal Regjeringen bli «best på integrering», er det ikke nok med god norskopplæring.