Mæland frykter for konsekvensene for befolkningen av Finnmark-nei
Arendal (Aftenposten): Kommunalminister Monica Mæland (H) frykter for konsekvensene for Finnmarks innbyggere, ansatte, elever og næringsliv av at Finnmarks boikotter sammenslåingen med Troms.
– Jeg bekymrer meg for innbyggerne, for de ansette som nå ikke vet hva som skjer. Dette må gå utover trivselen på jobb. Dette vil skaper usikkerhet, sier Monica Mæland.
– Jeg ser heller ikke bort fra at de vil miste ansatte, hvis man ikke nå begynner å forberede seg på sammenslåingen.
Mæland møter Finnmarks varaordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) til duell under hovedprogrammet i Arendalsuka fredag morgen.
Mæland har innkalt Troms og Finnmark til et møte i departementet for å få fortgang i tvangssammenslåingen i nord. Tirsdag kunne Aftenposten melde at Finnmark nekter å møte kommunalministeren på hennes kontor.
– Det nye fylket må ha et kontonummer
Mæland understreker at det snart bare 16 måneder til Troms og Finnmark opphører som egne fylker, 1. januar 2020.
– De ligger langt bak andre fylker som er godt i gang med sammenslåingen. Det vil ramme ansatte, elevene i videregående skoler som står foran et nytt opptak, det vil ramme næringslivet som forventer at man har et fylke som leverer tjenester, sier Mæland.
– Vil pengestrømmen fra det offentlige kunne stoppe opp?
– Staten trenger et nytt organisasjonsnummer og et kontonummer som bare det nye fylket kan fremskaffe, sier Mæland.
- Les også: Regjeringen vil ha enda færre kommuner
Mæland sier likevel at hun har tiltro politikerne i nord.
– Finnmark håper Stortinget vil reversere dette, men hva gjør de når det blir klart at det ikke vil skje? Da har jeg tiltro til at man tar ansvar for den jobben og det embetet man har, sier Mæland.
Hun tror også at alle partiene i Finnmark ønsker at det skal gjennomføres et valg neste år, som skal styre det nye storfylket fra 2020.
– Da må Troms og Finnmark komme sammen, opprette et valgstyre, ingen andre kan gjøre det, sier Mæland.
– Dette er ikke norsk demokrati
Mæland sier det er helt uaktuelt for henne å snu i denne saken.
– Jeg vil ta imot Troms som har takket ja til invitasjonen 20. august. Jeg oppfatter det slik at Troms’ vedtak, om å be meg overta oppgavene knyttet til sammenslåingen, ble fattet i en slags fortvilelse. Troms ønsker jo en sammenslåing.
– Troms har kanskje trodd at departementet satt på noen verktøy her. Men det gjør vi altså ikke.
Mæland avviser at Finnmarks boikott av prosessen minner om «katalanske tilstander». I fjor høst stemte 90 prosent av katalanerne for at Catalonia skulle tre ut av Spania og bli en egen stat.
– Nei, det er ikke katalanske tilstander. Men det hører til sjeldenhetene at folkevalgte ikke vil forholde seg til Stortinget. Det er veldig spesielt. Man kan mene mye om regioner og tvang, men vi kan ikke invitere til et system der vi følger Stortingets vedtak bare når vi er enig med Stortinget.
– Det er ikke norsk demokrati.
– Fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark sier hun ikke kan gjøre annet enn å si nei til å møte deg. Hun viser til den massive motstanden mot sammenslåingen i en folkeavstemning og at den har gitt henne et klart mandat. Forstår du henne?
– Det er Vassvik selv som har satt seg selv i en slik situasjon med å holde en folkeavstemning ett år etter Stortingets vedtak. Det er et ansvar hun må ta.
Vassvik svarer slik:
– Vi målbærer folkeflertallets syn på denne tvangssammenslåingen og bruker nå alle muligheter til å få omgjort stortingets vedtak av 8. juni 2017. Et vedtak som av dedikerte juridiske kapasiteter i tillegg er vurdert å være i strid med inndelingsloven, sier hun.
– Min lojalitet er til folket i Finnmark og mitt mandat er gitt av fylkestinget i Finnmark ditt flertall. Jeg hverken kan eller vil gå på tvers av dette.
Kan bli hestehandel om regionoppgaver
Finnmarkingene setter nå sin lit at KrF skal sørge for en reversering.
KrF-leder Knut Arild Hareide sier til Aftenposten fredag at KrF står ved reformen «hvis det kommer oppgaver» til de nye fylkene. Mæland lover en melding om de nye oppgavene 15. oktober.
2 mot 1: Politikertoppmøte med Knut Arild Hareide (KrF)
Ifølge Hareide vil sammenslåingen i nord bli gjennomført hvis tilstrekkelig med oppgaver og makt blir overført fra staten til de nye fylkene.
Høyre vil egentlig ikke ha et fylkesnivå. Partiet vil egentlig bare ha to nivåer, stat og kommune, men gikk med på Venstres og KrFs ønske om en regionreform – mot å få KrFs støtte til kommunereformen.
– Mæland, er du virkelig interessert i å overføre så mye makt og oppgaver til de nye fylkene som KrF vil ha, og slik kanskje sementere et tredje folkevalgt nivå for lang tid fremover?
– Vi mener to nivåer hadde vært tilstrekkelig. men vi forholder oss til avtalen som er inngått og Stortingets vedtak. Vi kan desentralisere mange flere statlige oppgaver. Det vil vi gjøre 15. oktober.
– Men tror du at du og Hareide vil være enig om hva som vi være en tilstrekkelig oppgaveoverføring?
– Jeg ser ikke bort fra at vi vil være uenige om det. Men det får vi komme tilbake til når vi er klar.
– KrFs Geir Toskedal sier regionreformen var en hestehandel. Kan det bli en ny hestehandel om oppgavene?
– Jeg liker ikke ordet hestehandel. En mindretallsregjering må inngå i et flertall. Da må man forhandle med dem som skaffer et flertall. Da må vi snakke med KrF, sier Mæland.
