Eiendomsskatt et hett tema i regjeringsforhandlingene
Frp kjemper for å fjerne eiendomsskatten i de pågående regjeringsforhandlingene. Venstre er sterk motstander av forslaget.
«En usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne.»
Slik omtales eiendomsskatten i Frps program.
Siv Jensen og Frp heiste kampen mot eiendomsskatten som en av sine viktigste saker i fjorårets valgkamp. Nå er saken en het potet i regjeringsforhandlingene ifølge en velinformert kilde i ett av de tre partiene som forhandler om en ny regjeringsplattform på Jeløy.
Kilden omtaler tirsdag saken som vanskelig og uløst. Venstre og Frp står steilt mot hverandre.
- Enige om å redusere eiendomsskatten i Oslo i 2018
Gradvis nedtrapping av skatten
Det er en utbredt oppfatning blant mange i Frp at partiet har få fordeler av å få Venstre inn i Regjeringen. Frykten er at partiet må gi for mye til Venstre, et parti mange av velgere deres misliker. Mange i Frp er derfor på jakt etter en vinnersak i de pågående regjeringsforhandlingene.
Sentralt i Frp omtales eiendomsskatt som en av de beste vinnersakene partiet kan få. Noen mener den realistisk sett er den beste Frp kan ha mulighet til å få Venstre med på.
Venstre: Kommunal selvråderett
I Venstre er motstanden imidlertid svært stor mot å frata kommunene muligheten til å kreve inn eiendomsskatt. Partiet er svært opptatt av det kommunale selvstyret. I tillegg påpekes det at skatten gir store inntekter som må kompenseres.
En kilde gir uttrykk for frustrasjon over at Frp ikke er så opptatt av det siste – og heller ikke andre løsninger som kan gi kommunene andre inntekter, f.eks. mulighet til å selv friere fastsette det lokale skattenivået.
Dessuten påpekes det at de er opptatt av en regjeringsplattform som får flertall på Stortinget. KrF gikk i høst motvillig med på å redusere eiendomsskatten på verk og bruk i løpet av en syv års periode.
Gradvis nedtrapping
I 2016 ga skatten kommunene inntekter på 12,3 milliarder kroner.
En sentral Frp-kilde sier de ikke vil fjerne skatten over natten, men via en gradvis nedtrapping, og at kommunene eventuelt kan få kompensert noe av tapet.
– De kommunene som allerede har innført denne skatten, skal få en nedtrappingsplan på maks fire år der de trapper ned med 2 promille av gangen, uttalte Siv Jensen i valgkampen.
Første skritt er allerede tatt
En annen Frp-kilde omtaler forslag i årets statsbudsjett som første skritt i retning av å fjerne skatten: En innstramming i kommunenes muligheter til å foreta rask økning i skatten, og fjerning av skatten på verk.
Kilder i Høyre som Aftenposten traff på NHOs årskonferanse tirsdag, ga uttrykk for ulikt syn på saken.
Delte meninger i Høyre
– Jeg synes det er en skatteform vi godt kan være foruten, sier Tore Opdal Hansen (H), ordfører i Drammen. Han opplyser at det i kommunen var innført eiendomsskatt som ble fjernet på 90-tallet.
– Det var krevende der og da, sier han, men mener at det er mulig å klare seg uten eiendomsskatt hvis man bruker de pengene man har på en smart måte.
Ifølge Opdahl Hansen er det varierende begrunnelser i alt fra hytte- til bykommuner hvorfor de må innføre eiendomsskatt, men de vil til enhver tid bruke de pengene de har.
KS-leder Gunn Marit Helgesen, som også tilhører Høyre, sier det vil få «store konsekvenser for velferdstjenestene, i hvert fall i en overgangsperiode» om man fjerner skatten. Hun viser til at skatten er innført i svært mange kommuner, blant annet for å finansiere bedre velferdstilbud. SSB-tall viser at 366 kommuner hadde innført kommuneskatt i 2017.
– Kommunene krever ikke inn eiendomsskatt fordi de har lyst til å plage innbyggerne. De gjør det for å finansiere velferdssamfunnet og velferdsgodene, sier hun og presiserer at pengene går til skole, barnevern, eldreomsorg og annet.
