Politikk

Her vil Regjeringen få budsjettmotstand fra KrF og Venstre

Sentrumspartiene krever en rekke endringer før de er villige til å støtte Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

For lite grønt, mener Venstre og partileder Trine Skei Grande (t.v.) om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Stein Bjørge

  • Lars Molteberg Glomnes
  • Carl Alfred Dahl
  • Karen Tjernshaugen
  • Geir Salvesen

Før budsjettet for neste år skal vedtas, må Høyre og Frp i Stortinget forhandle seg frem til støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Samarbeidspartiene og Regjeringen havnet i kraftig klinsj i fjor, noe som ga en nedtur for alle de fire partiene i mer enn et halvt år.

Nå skal de i gang igjen. Her er en rekke saker det vil bli hard kamp om i Stortinget.

– Jeg håper finansministeren er «fit for fight», i hvert fall for en vennskapskamp, sier KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen.

1. Må bli enige om formuesskatt

Regjeringen foreslår store skattekutt, og også neste år blir det kutt i formuesskatten. Forslaget er på omtrent 1,1 milliarder kroner. Ca 700 millioner kuttes ved at satsen senkes fra 0,85 prosent til 0,8 av beløpet som overstiger bunnfradraget.

Dette er ikke et skattekutt sentrumspartiene har villet prioritere i like stor grad som regjeringspartiene.

Spesielt KrF er kritiske til ytterligere kutt i formuesskatten i år.

Venstre har tidligere argumentert for at det er bedre å heve bunnfradraget enn å sette ned satsen slik Regjeringen nå bruker de største pengene på.

  • I denne saken kan du lese om hvem som skal få mer i skatt — og hvem som skal få mindre.

2. Totalt skatte- og avgiftskutt

Regjeringen foreslår at skatter og avgifter kuttes med totalt 9,1 milliarder kroner neste år. Det er ingen automatikk i at KrF og Venstre vil være med på dette.

I fjor forhandlet de to partiene Regjeringens skatte- og avgiftskutt ned.

Både Venstre og KrF ser i stort positivt på de endringer som gjøres i bedrifts- og personbeskatningen som en første oppfølging av Scheel-utvalgets anbefalinger.

Det kan imidlertid hende sentrumspartiene vil gå inn for at en større del av disse kuttene dekkes inn ved å hente inntekter andre steder, for eksempel gjennom grønne avgifter.

Spesielt KrF er opptatt av å se nærmere på fordelingseffektene av den nye modellen med en trinnvis inntektsskatt.

3. Flere grønne avgifter

Spesielt Venstre mener idet er få spor av et grønt skatteskifte, som er et av partiets aller viktigste saker.

— Med tanke på at det settes ny verdensrekord i bruk av oljepenger, er det dessverre skuffende å se at det er så lite satsing på klima og et grønt skatteskifte, utenom det Venstre forhandlet inn i årets bydsjett. Det blir en av de store oppgavene for oss her på Stortinget, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik til Aftenposten.

Han mener det store, tunge verktøyet er å i større grad ta i bruk skattesystemet for å vri forbruket i en mer miljøvennlig retning.

— Det er ikke tvil om at her er det mye å hente på den grønne skatter og avgifter, blant annet for å få raskere utskiftning av bilparken, sier Breivik.

Kravet om flere grønne avgifter har støtte fra KrF.

4. Oljepengebruk

Både Venstre og KrF ønsker å bruke mindre oljepenger enn det Siv Jensen legger opp til. Regjeringen legger opp til rekordhøy oljepengebruk neste år.

At kaken ikke skal kunne gjøres større, og helst skal krympes, gjør det ikke lettere å bli enige om de andre prioriteringene.

— Det er ikke tvil om at det nivået vi i dag har på oljepengebruk ikke er bærekraftig på sikt. Så her har vi en jobb å gjøre, og Venstre er forberedt på å ta sin del av ansvaret for det, sier Breivik i Venstre.

5. Blir kamp om Syria-milliarder

Regjeringen vil bruke nærmere to milliarder bistandskroner til å dekke inn økte utgifter som følge av flyktningkrisen.

Dermed går mindre av bistandsbudsjettet til tradisjonell, langsiktig bistand til fattige land. Blant annet kuttes støtten til sivilsamfunn i utviklingsland med 15 prosent.

Dette er spesielt KrF kritiske til.

Regjeringen har varslet en tilleggsproposisjon om tiltak som følge av flyktningekrisen ved månedsskiftet oktober/november, og sentrumspartiene er forberedt på at dette kan bety mer bråk i vente.

— Bistandsbudsjettet må ta høyde for økningen av asylsøkere til Norge. Når regjeringen kommer med oppjusterte prognoser for 2016 i høst, må det friske midler til for å hindre at det er verdens fattigste som må ta regningen for flyktningtiltak i Norge, sier leder i finanskomiteen Hans Olav Syversen (KrF).

6. Kutt i informasjonsstøtten

Informasjonsstøtten til organisasjoner i Norge kuttes med 50 millioner. Det vil si at blant annet Changemaker og andre organisasjoner som informerer om utviklingsproblematikk mister mer enn halvparten av støtten fra i fjor. Da fikk de 90 millioner. Det reagerer både Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom sterkt på.

–En opplyst debatt og ungdomsengasjement fører til en bedre politikk. Informasjonsstøtten må ikke strupes slik regjeringen nå foreslår, sier Tord Hustveit, leder i Unge Venstre til Changemaker.

– Kuttet vil svekke kvaliteten på norsk utviklingspolitikk og vaktbikkjerollen som sivilsamfunnet i Norge har den dag i dag. Ungdomsorganisajonene har en sentral rolle her, sier Emil Andre Erstad, leder i KrFU.

7. Krever skolesatsing

KrF løfter økt satsing på skole som en av sine hovedprioriteringer i budsjettforhandlingene. Partiet ønsker en norm på to lærere i hver klasse på over 16 elever i 1.-4. trinn, for at hver enkelt elev skal få bedre oppfølging.

— I dag får altfor mange elever som sliter hjelp først sent i barneskolen eller på ungdomsskolen. Derfor må vi ha flere lærere og mindre klasser i småskolen. Lærerne etterspør dette, og forskning viser at det gir resultater, sier Syversen i KrF.

8. Mer til småbarnsforeldre

KrF vil prioritere å få økt engangsstønaden for foreldre som ikke har krav på foreldrepenger etter fødsel.

Partiet krever også økt satsing på barnehage, både i form av bygging av flere plasser for å få mer fleksible opptak og ansettelse av flere barnehagelærere.

9. Varsler omkamp om samferdselsprioriteringene

Venstre vil vri pengene på samferdselsbudsjettet mer i retning av jernbane.

– Vi ser at det er et lite kutt på jernbane og en ganske kraftig økning på vei. Det er bra at man vil bygge vei, men vi er også nødt til å styrke det grønne skiftet gjennom mer til kollektiv og jernbane,sier stortingsrepresentant fra Venstre, Sveinung Rotevatn.

10. Kamp om distriktskutt

Spesielt KrF reagerer på flere av Regjeringens forslag om kutt i distriktene.

Regjeringen kutter i de regionale utviklingsmidlene. I tillegg foreslår Høyre og Frp å oppheve skattefordelen for gårdbrukere som overfører eiendommen til neste generasjon.

Også et kutt som gjøres for spesielt ressurskrevende brukere i kommunene mener KrF må rettes opp igjen.

11. Omkamp om kemnerkontorene

Siv Jensen fikk i vår flertallet i Stortinget mot seg da hun foreslo at staten skulle overta skatteinnkrevningen og at antallet lokale kemnerkontorer og ansatte skulle reduseres kraftig.

Nå tar Regjeringen forslaget opp igjen.

— Det er vanskelig å forstå i lys av vår avvisning av dette forslaget i vår, sier Syversen.

12. Skepsis til den nye «moroavgiften»

Regjeringen foreslår at momsen på tjenester som hotellovernattinger, kinobesøk, bussreiser og annen persontransport økes fra åtte til to prosent.

Spesielt KrF er kritiske til dette.

Et argument som brukes, er at det er feil å skattlegge en bransje som reiselivsnæringen hardere i en allerede vanskelig økonomisk situasjon.

Kommentator: - Vanskelig i Stortinget

— Det store, åpne spørsmålet vil bli hvordan Regjeringen og Stortinget håndterer den økte tilstrømningen av asylsøkere. I månedsskiftet oktober/november vil Regjeringen legge frem en tilleggssak for Stortinget som etter alt å dømme vil tvinge Stortinget, på tampen i budsjettforhandlingene, til å finne rom på neste års budsjett for store kostnader som følge av flere asylsøkere. Det blir uhyre krevende og vil sette finanskomiteen på en annerledes, og større, prøve enn i fjor, sier Thomas Boe Hornburg, politisk kommentator i Aftenposten.

— Det er politisk vanskelig å redusere utgiftene så mye som Syria-krisen trolig vil kreve. Det er også vanskelig for stortingsflertallet å øke oljepengebruken ytterligere. Det gjør at vi får en debatt om de ekstra milliardene som flyktningstrømmen trolig vil koste, gjør at en stor del av lettelsene i personskatten og formuesskatten neste år må settes på vent. Det vil være helt greit for sentrumspartiene og opposisjonen – men ikke Regjeringen, sier Thomas Boe Hornburg.

Her kan du lese Aftenposten bruksanvisning for å vite litt mer om hvordan statsbudsjettet faktisk fungerer.

— Det virker som Regjeringen har strukket seg for å provosere Venstre og KrF mindre i år. For eksempel foreslås ingen reduksjoner i bilavgiftene. Det vil gjøre forhandlingene med Venstre lettere. Lettelsene i formuesskatten utgjør også en langt mindre andel av de totale kuttene enn Regjeringens budsjettforslag i fjor, sier Hornburg.

Har du hørt Aftenpostens populære podkast? Hør politisk redaktør Trine Eilertsen og kommentator Thomas Boe Hornburg kommentere kampen i Stortinget i Itunes eller her:

  1. Les også

    Dette er de største budsjettsakene

  2. Les også

    Denne uken står det store skatteslaget

  3. Les også

    Kommentar: Stakkars Siv. Flaksen forsvant. | Ola Storeng

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Forvirret om mulig budsjettkaos? Vi guider deg gjennom budsjettflokene

  2. POLITIKK

    Blir det ikke grønt nok for den ene, blir det hett for den andre

  3. POLITIKK

    Den store skatteguiden: Her er de ulike partienes løfter

  4. POLITIKK

    «Hvis politikk er å prioritere, vil Solberg-regjeringen trolig gå inn i historiebøkene som den svakeste noensinne»

  5. POLITIKK

    Ap vil øke skattene og avgiftene med 10,5 milliarder kroner

  6. POLITIKK

    Ap: Venstre kan få klimagjennomslag med oss