Politikk

Norge sender soldater til Irak og Afghanistan

Norge skal sende 195 soldater til operasjoner i Irak og Afghanistan, bekrefter statsminister Erna Solberg (H) torsdag.

erna pk.jpg
  • Gunnar Kagge
    Journalist
  • Kjetil Hanssen
    Journalist
  • Sol Sigurjonsdottir

Norge skal sende 195 soldater til operasjoner i Irak og Afghanistan, bekrefter statsminister Erna Solberg (H) torsdag under en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

– Vi har alle latt oss sjokkere av bildene og skildringene av menneskelige lidelser forårsaket av IS. Vi kan ikke sitte og se på at disse fortsetter, sa Solberg

Det er ikke meningen at de norske soldatene i Irak skal i direkte kamp med styrker fra Den islamske staten (IS). De skal i stedet bistå med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker, sier Solberg på en pressekonferanse torsdag om Norges bidrag i innsatsen mot IS.

– Vi tar sikte på å delta ved et treningssenter i Erbil, samt med rådgivning og støtte til en irakisk sikkerhetsstyrke i Bagdad-området. Vi vil i begge tilfeller samarbeide tett med andre allierte bidragsytere. Formålet med bidraget er å styrke Iraks evne til å ivareta landets egen sikkerhet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Regjeringen har i dag orientert Stortingets utvidede utenriks— og forsvarskomité om dette.

— Jeg opplever at det er bred oppslutning og støtte fra Stortinget, sier forsvarsministeren.

- Kampen mot IS må føres på flere plan

— Situasjonen i Irak er krevende. Vi må være forberedt på at det kan komme anslag mot våre styrker. Vi kan ikke la trusler fra terrororganisasjoner diktere vår politikk, sa forsvarsministeren under pressekonferansen.

Utenriksminister Børge Brende poengterte at det vil ta tid å bekjempe IS, og at kampen må føres på flere plan.

— Bidraget inngår i en helhet med vår sivile innsats. Vi må fortsette sivile anti-terrorsamarbeid. Kampen mot ISIL er også en kamp som må føres med politiske midler.

- Senterpartiet er imot et militært bidrag

Senterpartiet og SV er imot å sende militære styrker til Irak og Afghanistan.

— Senterpartiet er imot å gå inn i Irak. Vi støtter ikke å gå inn i Irak. Vi mener at vi må trappe opp den humanitære bistanden kraftig. Selv om Irak ber om hjelp, er det ikke nok til at Norge vil gå inn, sier Liv Signe Navarsete, som sitter i utenrikskomiteen for Senterpartiet.

- Jeg er redd for at et vestlig engasjement vil styrke ISIL (IS, også kjent som journ.anm).

— Hva kan vi gjøre nå som amerikanerne ikke har fått til på 11 år? spør Navarsete.

Senterpartiets motstand vil ikke hindre Regjeringens fra å få flertall for å sende norske soldater. I dag bekreftet KrF-leder Knut Arild Hareide at de vil støtte Regjeringen.

Tidligere har det norske bidraget begrenset seg til fem stabsoffiserer som har skullet bistå med strategisk planlegging. De femreiste til USA i septemberfor å bistå amerikanerne. Et norsk Hercules-fly er også stilt til disposisjon.

SV støtter ikke engasjementet

Tidligere er det kjent at SV vil gå imot et utvidet engasjement i Irak og Afghanistan.

- Vi vil ikke gi vår tilslutning, selv om vi deler ønsket om å bekjempe ISIL, sier SV-leder Audun Lysbakken.

— Vi er sterkt skeptisk tilen ny USA-støttet krig, ogfrykterflere vestlige soldater iIrakkan øke sunnimuslimenens støtte til ISIL.

SV er også imot å øke bidragene til Afghanistan.

Anniken Huitfeldt (Ap) bekrefter på Twitter torsdag kveld at Arbeiderparteit støtter norsk militært bidrag til Irak.

— Vi var imot invasjonen i 2003, men det vi skal ta stilling til nå, er å hjelpe Iraks befolkning. Derfor synes vi at rammene for det Regjeringen foreslår, trening innenfor leire og ikke gå ut i strid, er riktig, sier leder for Stortingets utvidede utenrikskomité, Anniken Huitfeld.

Les også

  1. Irak-oppdraget krever dobbelt til tredobbelt så mange offiserer

  2. Ingen vet hvor lenge krigen mot ekstremistene i IS vil vare.

  3. Tybring-Gjedde frykter konsekvensene av norske soldater til Irak

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Politikk