Vil finne ut hvem moral-politiet er

Unge, fanatiske muslimer. Strenge storebrødre. Gamle, konservative menn fra landsbygda. Mange er utpekt som medlemmer av moralpolitiet. Nå vil inkluderingsministeren ha håndfaste fakta på bordet.

Mohamed Sheik kjenner det somaliske miljøet godt og er bekymret over at det han kaller religiøse fanatikere prøver å kontrollere andre. Han tror mange somaliere deler bekymringen.

De passer på at folk, spesielt kvinner, oppfører seg sømmelig. Og de henvender seg aggressivt til fremmede på åpen gate. Moralpolitiet, som bedriver internkontroll på Grønland, har fått mye omtale i det siste. Men hvem er de egentlig? Ingen Aftenposten har snakket med vedkjenner seg å tilhøre «yrkesgruppen». Derimot peker mange gjerne på andre nasjonaliteter og grupper.

Mange hoder

I butikken Dar Entreprises i Tøyengata, er innehaver Inam Dar og stamkunde Arfan Mahmood skjønt enige.

– Jeg tror ikke pakistanske menn driver med sånt. Vi bor i Norge og må følge kulturen her, sier Mahmood.

– Men menn fra Somalia kan nok overdrive. De er veldig opptatt av hijab på jentene.

Også de mange Aftenposten har snakket med som selv har opplevd moralpolitiet, tegner et bilde av et mangehodet troll. Alt fra gamle, frustrerte menn til nyankomne asylsøkere er utpekt. (Se egen faktasak).

Må vite

Professor i sosiologi, Grete Brochmann, er glad for at problemet er blitt belyst og mener det nå er vesentlig å få kunnskap om hvem vi faktisk snakker om.

– Vi antar en rekke ting. Men for å gripe dette an må vi vite mer enn hvem som blir pekt ut av folk på gaten, sier Brochmann, og minner om at det er stor forskjell på et fenomen som bokstavelig talt vil dø ut av seg selv og et som får stadig påfyll gjennom asylsøkere og henteekteskap.

– Skal vi tenke politiske løsninger må vi vite, sier Brochmann, som utfordrer inkluderingsminister Audun Lysbakken til å bestille en grundig studie som favner bredere enn bare Grønland. I likhet med mange tror hun nemlig problemet strekker seg langt videre.

Mange ser ikke at det er disse ekstremistene som terroriserer andre, ikke storsamfunnet, som er vår største trussel
Mohamed Sheik

Hun får umiddelbar respons. Lysbakkens statssekretær, Henriette Westrin, sier at de er helt enige i at det trengs kunnskap. I første omgang vil de sjekke om studien kan skje innenfor eksisterende forskningsprogrammer.

– Hvis ikke vil vi bidra til at det kan gjennomføres, sier hun.

Fanatikere

På den somaliske restauranten Karama trenger ikke gjestene forskning for å kunne uttale seg om moralpolitiet. Mohamed Sheik kjenner det somaliske miljøet godt og er skremt over at han mener å observere stadig flere religiøse fanatikere. Han hevder følgende tre grupper utgjør kjernen av kontrollører: Unge skoletapere som søker til «kjellermoskeer», eldre som stritter imot utviklingen og vil beholde kontroll og noen høyt utdannede konservative ledere med stor makt.

– Mange ser ikke at det er disse ekstremistene som terroriserer andre, ikke storsamfunnet, som er vår største trussel, sier han.

På nabobordet forteller Imale Kulmiye Hassan at han selv har sett somaliske menn spytte etter somaliske jenter som går i olabukser. Mennene er fra 25 år og oppover, og har ikke vært lenge i Norge.

Politikelner

Søsteren og hennes venninner får ofte slengt stygge blikk, spyttklyser og spydige kommentarer etter seg. Fordi de går med olabukser, uten hijab.

Så sent som dagen før ble han selv utsatt for hetsen på en restaurant på Grønland. Da han skulle betale, bøyde kelneren seg frem, tok tak i sølvkjedet han har rundt halsen. Rykket aggressivt i det, som om han ville rive det av. «Hvorfor har du sånn? Er du homo?»

Hassan ble sjokkert over behandlingen.

– Men det er ikke første gang jeg og kamerater blir irettesatt fordi vi koser oss på restaurant i stedet for å gå i moskeen.