Erna Solberg: «2020 viste seg å bli et skikkelig uår»

Erna Solberg brukte nyttårstalen til å takke folk for innsatsen under koronapandemien og mente det har bidratt til at Norge er at av landene som har klart seg best hittil.

Erna Solberg holdt en nyttårstale om et helt uvanlig år. Solberg kalte det et uår.

Statsminister Erna Solberg startet den tradisjonelle nyttårstalen med å snakke om tragedien i Gjerdrum dagen før nyttårsaften.

– 2020 viste seg å bli et skikkelig uår. I starten av året kom koronaviruset. Helt på tampen ble vi vitne til hvilke ødelegger naturkreftene kan gjøre, sa Solberg.

– Våre tanker går til alle som er berørt av denne katastrofen. Vår takknemlighet går til redningsmannskapene som har gjort en formidabelt arbeid.

Rørt over innsatsen

Mesteparten av talen handlet om det som har preget hele året vi akkurat har lagt bak oss: koronapandemien.

Solberg sa at pandemien hadde ført til at regjeringen hadde måttet ta beslutninger raskt og under stor usikkerhet. Regjeringen har blant annet fått kritikk for å ha gitt karanteneunntak for arbeidsinnvandrere.

– Alt ble ikke riktig på første forsøk. Men vi har endret på beslutningene etter hvert som vi har lært mer.

Hun pekte også på at Norge har klart seg bedre enn mange andre land i de to smittebølgene som har truffet oss hittil.

– Det er flere grunner til at vi så langt har klart oss bedre. Vi satte inn tiltakene tidlig. Land som ventet, ble hardere rammet. Og nordmenn flest har stilt opp på den store dugnaden.

– Jeg er dypt takknemlig, stolt og rørt over måten det norske folk har håndtert den største utfordringen for vårt samfunn siden andre verdenskrig.

– Selv om 2020 ble et skikkelig uår, så vil folks innsats være noe vi for alltid kan se tilbake på med stolthet.

Hun rettet en særlig takk til ansatte på sykehus og i eldreomsorgen, til ildsjeler og frivillige som har trådt til, til ansatte i skoler og barnehager, til de som har jobbet innen transport, renhold og varehandel, til offentlig ansatte, og særlig Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som har gitt råd og regler døgnet rundt.

– Uten dem hadde ikke den norske håndteringen av viruset vært mulig.

«Snart kommer vår dag»

«Snart kommer vår dag», boktittelen på motstandsmannen Tore Gjelsviks erindringer, var gjennomgangstonen i Erna Solbergs nyttårstale. Gjelsviks navn har den siste tiden vært oppe i debatten rundt Marte Michelets bok om hjemmefronten.

– Tittelen på boken setter ord også på håpet jeg har for 2021, sa Solberg og listet opp alt vi ikke har kunnet gjøre i året som har gått: gi hverandre klemmer, stå tett på konsert, samle generasjoner til høytider og la russen rulle igjen.

Solberg sa at «vår dag» kommer, men at det ikke blir i morgen.

– Vi må leve med tiltakene ennå en stund.

Statsministeren oppfordret oss alle til å ta en telefon til folk som kan være ensomme.

– Det koster så lite, men betyr så mye.

Hyllet internasjonalt samarbeid

Erna Solberg sa at vaksinene er noe av det som skal gjøre at «vår dag» etter hvert vil komme. Hun brukte vaksinene som et eksempel på betydningen av internasjonalt samarbeid. I nyttårstalen kalte hun vaksinene en «triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid».

Hun sa at det var viktig å tenke over i en tid «hvor noen tar til orde for at hver nasjon skal være seg selv nok».

Erna Solberg sa i nyttårstalen at EØS-avtalen har vært viktig for å sikre Norge vaksinene mot koronaviruset. Statsministeren har gjort EØS-avtalen til tema flere ganger i det siste, blant annet i duell med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i starten av desember.

– Pandemien har understreket at ingen land kan løse disse utfordringene alene. For Norge har EØS-avtalen vært viktig for å sikre oss tilgang til vaksiner. Særlig har vi fått hjelp av vårt gode naboland Sverige, sa Solberg, og nevnte at nordmenn nyter godt av både medisinsk utstyr og medisiner som er produsert i Europa.

Solberg sa at regjeringen vil støtte bedrifter som sliter under koronaen, men at staten ikke kan ta over all risiko. Hun lovet «gode ordninger slik at vi kan redde mange av de levedyktige bedriftene».

– Jeg vil også oppfordre alle som kan til å støtte opp om sine lokale bedrifter i denne tiden, sa Solberg.

Hun brukte også nyttårstalen til å snakke om snakke behovet for flere arbeidsplasser og klimavennlig industri. Hun nevnte blant annet ferger som bruker hydrogen og elektrifisering av skipsfart.

Solberg sa at ungdom har ofret mye å begrense smitten.

– Vi skylder ungdom å gjøre det vi kan for å gi dem en god fremtid. Trygge jobber. En klimapolitikk som virker. Og ikke minst en kraftig satsing på kunnskap og kompetanse, sa Solberg.

Erna Solberg holdt en nyttårstale om et helt uvanlig år. Solberg kalte det et uår.